sept 17 2006

Pålagte bordmanerer

Published by Lill at 20:55 under Tenkeboksen

Da jeg var lita fikk jeg alltid beskjed om at det var dårlig bordmanerer å ha albuene på bordet, og spesielt om man støttet hodet mot den ene hånden. Det er vel ikke helt nødvendig å si at jeg da selvsagt gjorde det flere ganger for å terge på meg lettantennelige voksne. I etterkant ser jeg på dette som en barmhjertig atferd, i og med at de da fikk lært svært mye om både sin egen overbærenhet og sin egen tålmodighet. Medaljer burde egentlig utdeles, når jeg tenker på akkurat hvor mye jeg hjalp dem med å utvikle denne siden av seg selv.

Men altså.. det er dårlig bordmanerer å ha albuene på bordet.
Javel. Hvorfor er det det?
Ser albuer ekle ut?
Lukter de ille?
Er det noen som i en eller annen tåkelagt fortid har sett en fornærmelse i albuer, og dermed har forvist dem fra bordflaten for all fremtid? Har disse albuene på en eller annen måte vært spesielt uhøflige? Jeg ser liksom for meg at eieren av disse albuene har viftet dem midt i fjeset på en indignert stakkar ved matbordet. Man kan sikkert miste appetitten av mindre om man er en sart sjel.
Eller er det fordi det får en til å virke som om en ikke har sterk nok rygg kanskje, sånn at en må ha hjelp til å støtte kroppen opp mens man spiser, og at svakhet i seg selv er ekkelt for de staute og sterke?

Det er dårlig bordmanerer å støtte hodet i hendene.
Hm.. jeg blir litt forvirret her også.
Hvis jeg støtter hodet i den ene hånden, og styrer spisingen med den andre, hvordan påvirker dette min evne til å spise på en tilstrekkelig dannet måte? Kanskje litt upraktisk å spise suppe på den måten, ser for meg litt søl der.
Men altså.. jeg er vel ikke helt en kvitrende morgenfugl, så det å støtte hodet i den ene hånden gir en viss mening, inntil hodet endelig aksepterer at det er morgen, og at jeg må opp. Jeg er oppe, men de små grå lever som regel i fornektelse i en halvtime iallfall, i håp om at jeg skal ta til vett og komme meg tilbake under dynen.

Som unge forstod jeg aldri akkurat disse to pålagte bordmanerene. Egentlig gjør jeg vel fremdeles ikke det. Jeg antar det er visse typer logikk som aldri får plass mellom ørene mine. Ehm.. når jeg tenker meg om… egentlig ganske mye som andre syntes er logisk som aldri fester seg i de logiske tankebanene hos meg.. men det er nå en helt annen historie..

4 Kommentarer to “Pålagte bordmanerer”

  1. # Prinsesse Leaon 18 sept 2006 at 2:41

    I finere (større) selskaper har hver gjest bare omlag 30 cm bordplass. Å lene albuene på bordet blir da omtrent som å bruke begge armlenene på kino.

    Lener du hodet i den ene hånden, vender du deg automatisk til en side og ekskluderer dermed din andre sidemann.

    Med andre ord, det handler om å ikke ta deg til rette og tro at du er noe. :p

  2. # Lillon 18 sept 2006 at 11:55

    Å huffda.. ja man skal passe seg vel for å tro at man er noe i denne verden. Man vet aldri ka for ulykker det kan avstedskomme :-)

  3. # Sexy Sadieon 18 sept 2006 at 21:57

    Jeg fikk aldri den der beskjeden om albuene på bordet, jeg fikk bare beskjed om å aldri dra gaffelen over tallerken pga den ulyden det lager.

  4. # Lillon 18 sept 2006 at 22:14

    *grøsse* ja det er vel kanskje ikkje så merkelig da sexysadie :)