Archive for september, 2006

sept 30 2006

Magiens mysterier

Published by Lill under Tenkeboksen

Jeg liker fantasy-filmer. Liker eventyr fortalt i film- og bokformat. Er deilig, i min verden, å forflytte seg fra vår litt fastlåste virkelighet, til en virkelighet som er mer flytende og der magiske hendelser er mulig.

Men jeg har et lite problem. Jeg orienterer meg til vanlig i verden med en logisk tankegang. Og det er en sak med fantasyfilmer og bøker som ikke er logisk for meg. (Jada, dere trenger ikke fortelle meg at magi i seg selv ikke er logisk, for det er liksom inneforstått). Men altså.. de som liksom skal inneha magiske evner.. Hvorfor må de alltid vifte med hendene når de skal gjøre noe magisk? Mister de all magi dersom man kapper av dem hendene? Sitter magien skrudd fast i fingertuppene eller håndflaten eller? Vifte vifte dramatisk med hendene, magi skjer.. ingen vifte-vifte dramatisk med hendende.. null magi? Eh… Hvorofor det liksom? Hvorfor ikke bare blunke med øynene.. vips. Magi skjer? Eller… kneise med nakken. Skal vedde på at en del kan undeskrive på at å kneise med nakken har sin effekt uansett.

Hvilket også får meg til tenke på humbug-makere jeg har sett på tv eller lest om, i den virkelige verden. Som later som om de kan løfte ting med tankene. Men pussig nok… de må til med hendene og vifte over, for at ”magien” skal skje. Mental viljestyrke sitter i hendene på sånne, bare sånn atte dere vet det. At det mer sannsynligvis er syltynne nylontråder som sitter fast i hendene på dem er selvsagt et helt annen sak. Humbugmakere er en artig rase.
”Jeg kan løfte ting med tankene jeg… (bare at tankene mine fant ut at det var en god ide å feste nylontråder til hendene.. for tenk).. mind over matter!”

Hm.. skjena visst litt ut igjen.. men altså… fantasyhistorier. Hvorfor er de ikke logiske der? Hvorfor skal man trenge å vifte med hendene for å utøve magi. Hadde jeg kunnet magi, så hadde jeg ikkje vært så dum at jeg hadde avslørt det med å vifte som en gal med hender og armer. Ikkje hadde jeg kneist med nakken heller… Det er fornuftig å ikkje gjøre for mye ut av evner som folk kan bli stressa over. Er ikkje det logisk?

3 responses so far

sept 28 2006

Mot mørkere dager

Published by Lill under (Nesten)UtenOrd

mørkere dager

2 responses so far

sept 27 2006

Det iskalde menneskehjertet

Published by Lill under Menneske og Samfunn, Tech og Viten

Jeg kjøpte nyeste illustrerte vitenskap her for noen dager siden. Og i bladet var det en artikkel om hva noen mente var fremtiden for den menneskelige evolusjon. Dvs vi skulle drite i evolusjonen og mekke de tingene vi ville ha inn i folk. Ungene som ble født skulle få så enorme hoder at keisersnitt var eneste fødselsmetode etc. Designerbabyer på løpende bånd med andre ord. Dette er en svært kynisk måte å se på fremtiden på. Pluss at folk neppe slutter å ha sex med hverandre, og dermed lage naturlige variasjoner av sitt eget genmateriale.

Men det fikk meg til å tenke på det jeg har sett og hørt i løpet av mitt liv av fremtidsvisjoner. Og de har som oftest ett fellestrekk:

I fremtiden blir menneskene tilnærmet lik følelsesmessige roboter.

Hvorfor er det en så sterk dragning mot å tro at i fremtiden så vil mennesker være avsondret fra et følelsesliv?
Er det fordi vi ser at følelser fører til problemer, og at i en “fantastisk” fremtid så har vi kvittet oss med denne plagsomme delen av mennesket? I såfall vil jo ikke mennesket overleve.
Vi overlever i stor grad på følelser. Instinkter er følelser. Følelser er kjemi og hormoner. Uten følelser klarer vi ikke å orientere oss i hverdagen. Det er begrenset hvor mye vi kan forstå av sosial interaksjon ved bruk av kun rasjonell tankegang. Og med tanke på akkurat hvor lite rasjonell tankegang de fleste av oss utviser til sine tider så virker det temmelig søkt på meg å tro at følelser skal forsvinne ut av menneskerasen.

Jeg mener jeg så litt av en film en gang, fra 50-tallet(?), som beskrev den vestlige verden anno 1985 (eller deromkring). Mennesket var følelsesløst. Det var forbudt å føle. 80-tallet, spesielt slutten, ble jo svært preget av følelser i Europa, i og med at det gamle kommunistveldet knakk sammen i sine grunnpilarer. Jeg tror ikke de hadde kommet seg så mye som en milimeter mot frihet, uten følelser. Å føle seg fri.. er jo nettopp det, en følelse.

Jeg har også sett, av presenterte fremtidsvisjoner, at man forestiller seg at økt tilgang og bruk av teknologi skal gjøre folk mer følelsesløse.
La oss se på internet. Chat f.eks. Jeg har sjelden blitt utsatt for et så kraftig bombardement at andre menneskers følelser som når jeg har chattet med dem. Da mister folk svært mye av de hemningene, hva følelser angår, som de ville hatt ansikt til ansikt. For meg blir folk mer følsomme via chat enn de er, eller iallfall viser, i det virkelige liv.
Eller SMS. Hvor mange mennesker er det ikke som legger veldig mange følelser ned i å få og sende SMS’er, og innholdet? Smilyen ble ikke “oppfunnet” fordi det var en rasjonell tanke, men fordi det var et behov for å uttrykke følelser lettvint i denne typen kommunikasjon.
Teknologi har økt vår vilje og mulighet til å kommunisere med hverandre. Hvorfor skulle det implisere et fravær av følelsesmessige “møter” og reaksjoner? Kommunikasjon er i mange tilfeller følelser. Noen ganger dessverre. Sånn som jeg ser det så virker det som om økt tilgang og bruk av teknologi øker de emosjonelle møtene mellom folk, og rasjonaliteten legges i mange tilfeller til side.

Så hva får de som skal forsøke å danne seg visjoner av fremtida til å tro at - da - skal mennesker bli følelsesløse vesen, som kun baserer seg på rasjonell tankegang når de skal orientere seg i verden?
Er det kanskje fordi vi selv ikke er en del av denne fremtiden, og det er omtrent umulig for enkelte å forestille seg en verden der ens egne følelser ikke har noen gyldighet i det hele tatt, og dermed konkludere med at da kan ikke følelser finnes? Kanskje er det så enkelt.

Utviklingen, slik jeg mener å se spor av det, går mot at vi blir mer emosjonelle mot en større andel av verden. Flere mennesker som egentlig burde vært ubetydelige, får en effekt på vårt følelsesliv. Jeg klarer ikke å få den følelseskalde fremtiden til å stemme.
Joda, det kommer nok en fremtid uten menneskelige følelser. Men det er den fremtiden da mennesket som art ikke finnes lengere, tror jeg.

Ps: pga en helvetes masse spam om diverse kjønnslige aktiviteter mot denne posten, så låser jeg den for kommentarer fremover

5 responses so far

sept 24 2006

O superivrige meg

Published by Lill under Faen

I dag våkna jeg av alle ting allerede før klokka hadde tikket 8 om morran. Sola hadde ikkje engang gnidd søvnen helt ut av øynene her i Regnbyen (ja vi har solskinn vi også) og jeg har ingen god forklaring på hvorfor jeg våknet tidlig.

Jeg mener.. jeg la meg i 2.30 tida i natt. Og sovna ikkje før etter kl. 3 engang. Men fikk jeg sove lenge av den grunn? Neida.. kroppen nektet rett og slett å sove. Og kom ikke å fortell meg at jeg skal nyte morgenen når jeg først har stått opp tidlig. Jeg holder på å kjede vettet av meg.

Så hva har jeg gjort med mine morgentimer som sjelden besøker min dør i helgene? Bakt brød… hengt opp klesvask… glodd på tv.. og kjeeedet meg.

Noen onde små gobliner må ha gjemt seg ett eller annet sted. Og finner jeg dem, er det seriøs paddeflating på gang. Onde onde verden. Og hva i pokker kvitrer de fuglene så lykkelig for? *finne frem kampesteiner for å kaste etter dem*

GRMF!

6 responses so far

sept 23 2006

Drømmeri

Published by Lill under (Nesten)UtenOrd

Drømmeri

Comments Off

sept 19 2006

O navnløse googlede frykt

Published by Lill under Internett og Media

Eller helt navnløs er den vel egentlig ikke. Det er som med geitebukken som kunne telle. Har du blitt googlet? Ikke det? Nei da googler jeg deg også.

I går hadde dagbladet en artikkel om hvordan man kan fjerne informasjon om seg selv som ligger på nettet. Det var iallfall overskriften. Artikkelen i seg selv var ikke det beste jeg har lest på området, for å si det diplomatisk. Og vi siterer:

“Folk som aktivt legger ut informasjon om seg selv på nett, i form av for eksempel blogger eller hjemmesider, er ikke alltid klar over hva de faktisk gjør”

Dette i følge Ove Skåra, informasjonssjef i Datatilsynet. Er ikke alltid klar over? Snakker man da om barn som burde læres opp til bedre nettvett, eller om voksne ansvarlige mennesker, som man må regne med er i stand til å tenke på konsekvenser selv?

“Og informasjonen som finnes, slår nødvendigvis ikke ut til din fordel.

En amerikansk undersøkelse, omtalt av Dagbladet.no forrige uke, viste at en av tre arbeidsgivere hadde vrakt jobbsøkere etter å ha googlet dem opp.”

Mhm.. en amerikansk undersøkelse. Dette er Norge. Sist jeg sjekket var ikke vi en del av USA. Og jeg innrømmer glatt at jeg er ikke av de beste hva geografikunnskaper angår, men selv jeg vet at det er et helt annet sted enn her.

Jeg stusser også litt over .. hvis det blir lagt ut et bilde av et menneske, f.eks. på fest, med et pilsglass i hånda. Hva får en evt. arbeidsgiver til å vektlegge noe sånt? Skal det ha noe å si for hvorvidt personen er i stand til å utføre jobben han/hun har søkt på? Kan skjønne det om det er avholdsforbundet rett nok, at de bryner på nesen, men utover det så ser jeg faktisk ikke helt relevansen. Det potensielle arbeidsgivere vil oppdage er at kandidaten har et sosialt liv. Det kan vel i seg selv ikke være negativt. Hadde vært mer grunn til å stusse om det virker som om personen er fullstendig asosial.

Også finne informasjon om en potensiell ansatt på nettet. Jeez.. skummelt.

“Når du kommer med meninger eller ytringer i et offentlig rom, slik som nyhetsrelaterte nettsteder, kan du ikke forvente at disse skal fjernes fordi du ombestemmer deg. Informasjonen fra det du oppfatter som relativt lukkede forum kan også komme ut.

Og det er slett ikke sikker at din potensielle arbeidsgivere er enig i alle de krasse utsagnene du kommer med i en opphetet diskusjon.”

I såfall burde vel arbeidgiveren oppgi i annonsen om ledig stilling at de er ute etter en som til enhver tid er enig med sine sjefer, og aldri ville finne på å ytre en mening som kunne minne om å gå mot deres meninger?

Men seriøst. Jeg oppfatter dette som lettere paranoid. Folk må få lov til å ha meninger, også når de skal søke jobb. Folk vil mene ulike ting på ulike stadier av livet. Jeg regner med å ha utviklet mine egne meninger og holdninger til verden og meg selv om f.eks. 10 år. Og skal det være sånn at man skal være nødt til å passe kjeften uansett hvor man er, fordi “storebror ser og hører deg” uansett, og at dette kan ødelegge for den fantastiske fremtiden man ellers ville hatt?
Jeg har ikke spesielt sansen for at folk meninger skal knebles eller forsøkes knebles med et fremtidens-jobbsøke-spøkelse. Man skal ikke være redd for å mene noe, bare fordi folk kan være uenige. Og fordi av disse “folk” kan man finne en potensiell fremtidig arbeidsgiver.
Det sier nå sitt, føler jeg, dersom noen sier fra seg en ellers utmerket kandidat, fordi de ikke er enig med de personlige meningene til vedkommende. Skille arbeid og privatliv er ikke dumt, fremdeles.

Som et eksempel på hvor galt det kan gå mht informasjon om deg på nettet, kommer dagbladet forresten drassende med en historie om ei asiatisk dame som ikke plukket opp hundemøkka etter bikkja si, og at folk trakasserte henne i etterkant (for et idiotisk eksempel). Moralen her blir da kanskje; plukk alltid opp møkka etter deg, sånn at ikke fremtidens arbeidsgiver tråkker i den?

Når det gjaldt metoder for å bli kvitt info om deg selv på nettet så var derimot artikkelen rimelig skrellet. Du kunne be dem som hadde lagt ut info om å slette det, du kunne få internettleverandøren til den som hadde lagt ut info til å slette dette, eller du kunne politianmelde, foreslo de. Man kan altså få informasjon fjernet ved å be dem som har lagt det ut å fjerne det. Himmel for en overraskelse. *sukk*

Enkel leveregel: Internett er et postkort. Ikke skriv noe på kortet du ikke vil at andre skal lese.

6 responses so far

sept 17 2006

Pålagte bordmanerer

Published by Lill under Tenkeboksen

Da jeg var lita fikk jeg alltid beskjed om at det var dårlig bordmanerer å ha albuene på bordet, og spesielt om man støttet hodet mot den ene hånden. Det er vel ikke helt nødvendig å si at jeg da selvsagt gjorde det flere ganger for å terge på meg lettantennelige voksne. I etterkant ser jeg på dette som en barmhjertig atferd, i og med at de da fikk lært svært mye om både sin egen overbærenhet og sin egen tålmodighet. Medaljer burde egentlig utdeles, når jeg tenker på akkurat hvor mye jeg hjalp dem med å utvikle denne siden av seg selv.

Men altså.. det er dårlig bordmanerer å ha albuene på bordet.
Javel. Hvorfor er det det?
Ser albuer ekle ut?
Lukter de ille?
Er det noen som i en eller annen tåkelagt fortid har sett en fornærmelse i albuer, og dermed har forvist dem fra bordflaten for all fremtid? Har disse albuene på en eller annen måte vært spesielt uhøflige? Jeg ser liksom for meg at eieren av disse albuene har viftet dem midt i fjeset på en indignert stakkar ved matbordet. Man kan sikkert miste appetitten av mindre om man er en sart sjel.
Eller er det fordi det får en til å virke som om en ikke har sterk nok rygg kanskje, sånn at en må ha hjelp til å støtte kroppen opp mens man spiser, og at svakhet i seg selv er ekkelt for de staute og sterke?

Det er dårlig bordmanerer å støtte hodet i hendene.
Hm.. jeg blir litt forvirret her også.
Hvis jeg støtter hodet i den ene hånden, og styrer spisingen med den andre, hvordan påvirker dette min evne til å spise på en tilstrekkelig dannet måte? Kanskje litt upraktisk å spise suppe på den måten, ser for meg litt søl der.
Men altså.. jeg er vel ikke helt en kvitrende morgenfugl, så det å støtte hodet i den ene hånden gir en viss mening, inntil hodet endelig aksepterer at det er morgen, og at jeg må opp. Jeg er oppe, men de små grå lever som regel i fornektelse i en halvtime iallfall, i håp om at jeg skal ta til vett og komme meg tilbake under dynen.

Som unge forstod jeg aldri akkurat disse to pålagte bordmanerene. Egentlig gjør jeg vel fremdeles ikke det. Jeg antar det er visse typer logikk som aldri får plass mellom ørene mine. Ehm.. når jeg tenker meg om… egentlig ganske mye som andre syntes er logisk som aldri fester seg i de logiske tankebanene hos meg.. men det er nå en helt annen historie..

4 responses so far

sept 15 2006

Strømkrise i vrangstrupen

Published by Lill under Internett og Media

Enda en høst blir vi tutet ørene fulle av at det kommer til å bli strømkrise, prisene kommer til å få vampyrer til å fremstå som pingler og det er så lite kraft tilgjengelig at nå får vi alle snart gå rundt og lukte svette i noen dager mellom den innvilgede sosialistiske ukesdusjen vår.

Dette irriterer meg faktisk en god del. Her snakker vi om penger, og det å måtte ut med masse penger for noe som burde vært billig, irriterer alltid livdriten av meg.
Politikerne syter og gnåler om at det er så lite strøm, og at de skal sponse pelletsovner og varmepumper for å lette på for den forventede krisen. Mhm.. så altså.. vår sosialistiske regjering skal altså sponse dem som er rike nok til å allerede eie et hus. Mens vi som bor i blokk, og ikke har tilgang til å få lagt inn vedovner e.l. skal altså betale full pris. Fiffen skal sponses, mens Jørgen hattemaker og hans menn skal betale full pris.
Kjøp pelletsovn og få 4 tusinger av idiot-regjeringen. Halleljuja.

Si meg… siden avgifter som psyko-staten grafser til seg utgjør astronomiske deler av strømprisen.. hvorfor kutter de ikke ut avgiftene?
Åja, silly me, for at vi ikke skal bruke mer strøm. For hvis de kutter avgiftene så kommer vi til å gå berserke på strømforbruket. Vi er nemlig ikke i stand til å beherske oss, vi nordmenn, dersom ikke det sitter en liten fader stat og holder oss i ørene. Småbarn som vi er, uansett hvor gamle og vise vi blir. Dessuten vet de at vi må ha strøm, så da avgiftsbelegger de den inn i himmelen, fordi de vet at vi ikke har noe valg. Strøm må vi ha uansett. Fin-fin melkeku.

Har ikke politikerne oppdaget hvilket samfunn vi lever i? Hvilken teknologi som er den viktigste for å holde dagens samfunn i gang?
E-L-E-K-T-R-I-S-I-T-E-T
Vi er avhengig av strøm. Vi bruker strøm til det meste i dag.
Løsningen er ikke å legge på flere avgifter for å begrense forbruket. Det går rett og slett ikke an å begrense forbruket til en veldig stor grad. Vi bruker strøm til det vi trenger strøm til, som i dagens hushold er omtrent alt. Og vi lever i et vinterland. Dvs kaldt om vinteren. Hvor vrient er det å forstå for totalt pottetette politikere? Det er KALDT HER! Derfor må vi varme opp leiligheter. MED STRØM!

Det må rett og slett produseres mer. En annen ting er jo at de kan slutte å selge strømmen ut av landet dersom de forventer strømkrise. Vi må jo anta at landets elkraftverk er til for at landets innbyggere skal få elektrisistet, ikke for at svenskene skal ha nok til å varme rumpene sine om vinteren, eller at Igor i russland skal ha nok til hjembrentmaskinen som skal lage vinterens forsyning av vodka.

Og mens jeg er inne på produksjon av elektrisitet, hva er galt med gasskraftverk eller atomkraftverk? Eller vindmøller i hopetall? Eller slike stasjoner som omformer energi fra bølgene i havet til elektrisitet? Vi trenger MER strøm, lavere avgifter og en begrensning på salg av elektrisitet til utlandet, slik at vi først og fremst sørger for at landets innbyggere har det de trenger. Hvorfor skjønner ikke politikere sånne elementære ting?

For meg virker det som om de som skal forvalte elektrisitetsforsyningen i Norge er komplette idioter. De tenker med hodet så godt kjørt oppi rævva at de tror at drittstanken er normalen. Jeg har et forslag til hva de kan gjøre med sine tonn med pellets.. så får hodet deres litt selskap av noe annet enn sagflisen de har på innsiden. Utjevning lissom.

4 responses so far

sept 14 2006

Gaaaarrggghh!

Published by Lill under Faen

Jeg følte bare for å si det. GAAAARRGGH!
Så er det sagt.
Jævla møkkadag. Forkjølet. Jævlig varmt. Måtte å shoppe (hate hate hate)
Sutrete drittunger på bussen. Illeluktende gamle gubber på bussen.
og varmt.. enda mer varmt … og enda litt til…
Fanden har spadd på med så mye køl der nede at det har blitt varmelekkasje oppover.

Jeg går og graver meg ned. Adjø onde verden!

4 responses so far

sept 12 2006

Hva om…

Published by Lill under Fabuleringer

Det hender at jeg tenker på ting som ikke er helt relatert til hverdagen. Alternative nåtider er det som ligger og dupper i vannskorpa i tankene mine akkurat nå.

Altså.. hva om Eirik Raudes oppdagelse av Amerika hadde gitt vikingene herredømme der borte? Hva om vikingene og indianerne hadde slått seg sammen, og blitt den mektigste kraften i verden?
Sett at kristendommen, jødedommen og islam aldri ble annet enn sære små sekter nedi arabiske områder? Og at hele Europa og f.eks. da viking-amerikanerne fremdeles hadde tydd til Odin og Tor, og hele det ruklet?

Ville samfunnet vært veldig annerledes dersom det var de paganistiske verdiene som regjerte verden? Iallfall vår del av verden?
Jeg har så vidt begynt å lese litt om paganisme. Mest fordi det som foregår inni hodene til folk interesserer meg. Religiøs blir jeg aldri selv, men jeg liker å dykke ned i hva som får andre mennesker til å tikke fremover.
Hvordan hadde et paganistisk Europa vært? Jeg kan ikke se for meg at vi skulle vært noe mer blodtørstig enn vi er nå. Det er ille nok som det er. Men korstogene hadde nok aldri funnet sted. Ville verden ellers betraktet europeere annerledes? Hadde dagens amerikanere vært annerledes? Ikke de griske overforbrukende grisene i grisebingene som de er i dag, og som resten av verden er i ferd med å utvikle seg til å bli.
Ville respekt for naturen, for medmennesker og universet vært annerledes? Ville forskning blitt vinklet annerledes?

Det er lite som skal til for å tippe historiens gang enten den ene eller den andre veien. Uten kristendommen, hadde vi i det hele tatt utviklet det patriarkalske samfunnet vi lever under i dag? Jeg tror kanskje ikke det.
Uten et patriarkalsk samfunn.. ville de 2 verdenskrigene funnet sted?

I det hele tatt… hva om kristendommen aldri blomstret opp og fikk den makten den hadde i dag. Ville verden vært bedre? Eller ville det vært like ille, samme faen?

5 responses so far

sept 11 2006

Atte.. hæ?

Published by Lill under Internett og Media

Nettavisen har ufattelig mye spennende å by på dere. I dagens utgave står en overskrift som iallfall får meg til å heve på øyenbrynet. Overskriften er “se så gamle de har blitt”.. og er man villig til å gå videre, så viser det seg at det handler om rikingene i Norge. Hvor mye de har eldes i løpet av 5-6 år.

Mhm…
Speeeeeennende.
Du sier ikke det du. I løpet av 6 år så vil altså et normalt voksent menneske eldes litt? Næh? Og vann er altså vått? Wow…

Det er bare SÅ flott at nettavisen informerer oss om slike ekstremt spennende og ikke minst vanvittig viktige nyheter. Det er jo ikke som om det skjer noe ellers i verden likevel.

5 responses so far

sept 05 2006

En tjenerinnes beretning

For mange mange år siden leste jeg ei bok som het “En tjenerinnes beretning”. Boken omhandlet et USA der kristenfundamentalister hadde gjort statskupp, og styrte landet. Kvinner var, som i alle fundamentalistiske verdner, undertrykte, og var delt inn i 3 kategorier. Grønnkledte for de ufruktbare, som kun var tjenere. Rødkledte for de fruktbare, som ble sendt rundt til ulike hjem for å føde barn til “husets herre” og de blåkledte, som var overklassens kvinner. Boken i seg selv handlet om en av de rødkledte kvinnene.

Det er ikke kvinneundertrykkelse jeg tenker på egentlig, men temaet ellers i boken har en viss gyldighet i dagens samfunn. Eller begynner å få det, dessverre. For boken fortalte om en overhengende overvåkning av alt og alle. Manipulering av folk tanker. Her ble fiender skapt i media og venner bygget opp på samme måte. Motstandsbevegelsen utgjorde de få som gjennomskuet manipuleringen og som ikke var spesielt begeistret for å bli styrt av frykt og fanatisme.
Men på mange måter så er vi vel der allerede. Vi mangler rett nok en konkret undertrykkelse. Vi har ikke segregert menn og kvinners verden i så stor grad, ennå. Ikke i vår del av verden iallfall.
Men vi blir overvåket. Nesten døgnet rundt. Og EU har jo fått gjennom dette med at all internet-trafikk og telefontrafikk skal overvåkes og lagres. Sånn i tilfelle lille herr Laden skulle dukke opp i en av de brennhete trådene.

Og de styrer det hele med frykt. Jeg har lagt merke til at CNN er utrolig villig til å hjelpe til med den fryktbiten, sånn som de har jamret om lille herr Laden hver forbanna gang man har switchet innom kanalen. Her skal man tydeligvis bygge pels på ulven så det holder i flere århundrer fremover. Mer pels nå, og hovedfienden blir til en eneste stor hårball. Men CNN klarer nok å hoste’n opp uansett tenker jeg.

Er jeg redd for lille herr Laden?
Nei jeg tenker aldri på han, om vi ser bort fra at jeg himler irritert med øynene når jeg ved et feiltak kommer innom CNN.
Er jeg redd for å plutselig bli sprengt i fillebiter av en terroristbombe? (det er jo det vi alle skal gå rundt og bite neglene ned til røttene av redsel for å oppleve)
Nah. Dauer jeg så dauer jeg. Jeg kan liksom ikke levere inn klage i etterkant om så skulle skje likevel.
Dette er ikke en likegyldig holdning. Jeg er klar over at verden som sådan er utrygg, men det har den alltid vært. En del av greien med å leve som menneske er at det er en overhengende fare for å hilse på døden når som helst. Meteoritter i knollen eller en smilende herr Laden. Besta pleier alltid å si “døden skal en årsak ha” .. og hun har rett. Og man kan ikke gå rundt og være redd for sånt hele tiden. Da får man ikke levd livet man er tildelt.

Men media og de styrende organer vil gjerne at vi skal være redde. Vil at vi skal knele i frykt og la dem få gjøre hva de vil, fordi “det gjelder jo sikkerheten vår” ikke sant? Så kan de overvåke alt. Slik at de til og med vet alle gangene du var på do i løpet av dagen, og også hva du gjorde der. For det kunne jo være at du gikk på do for å trykke ut en atombombe, man vet aldri. (nei, vi utbroderer ikke den).

Jeg håper virkelig at folk ikke lar seg lure av dette skrekkscenarioet som media og ulike styrende organer i ulike land forsøker å tegne. At vi ikke lar frykt ta sånn overhånd at vi blindt går med på å la oss overvåke 24/7, 365 dager i året.
Selvsagt er det terror i verden. Selvsagt er det kriminalitet. Selvsagt er det konflikter. Men det er også menneskeliv. Menneskeliv som skal leves. Ikke bare måles, veies og kikkes på for godkjenning. Og ikke minst, friheten til å leve dette livet. Uten at hverken lille herr Laden, eller lille herr Bush vet hva du gjorde på do sist gang du var der.

5 responses so far