Havheksas Sideblikk

I full agurktid-ånd så sitter jeg og småfilosoferer over hvordan fremtiden på kjønnsmarkedet kommer til å utarte seg. Ikke for min egen del, men for dem som sitter der i fremtida, og forsøker å finne ut hvem de liker, hva de foretrekker etc.

I og med at vi er i ferd med å utvikle oss til litt Sodoma og Gomorra på sexfronten, der alle har sex med alle, og alt skal eksperimenteres med og undersøkes ned til minste kvark, sånn i tilfelle man snubler over en eller annen ukjent seksuell preferanse i seg selv, og alle skal øve seg på å tørre å si kuk og fitte for å vise at de er seksuelt frigjorte, så tror jeg at forvirring vil være det som råder grunnen .. egentlig gjør den vel det allerede.

Men forandringene ligger ikke bare i det seksuelle. Menn og kvinner blir mer og mer lik hverandre. I Ottar-verdenen er nok det grunn til å utstøte et halleluja-rop, men personlig finner jeg en sånn tanke .. ufattelig kjip. Jeg skrev tidligere et innlegg om at maskuline menn er sexy. Og fikk veldig mye pepper for det, til min store fornøyelse.
Men begrepet maskulin ble nok misforstått en god del. Det virker på meg som om mange kvinner (og menn) assossierer ordet maskulin med mannsjåvinist. En mannsjåvinist er ikke sexy. Ikke en macho brusete broiler heller for den sakens skyld. Maskulinitet ligger ikke i å være 2 meter på strømpelesten og like bred over skuldrene som man er lang. Men det var det mange tok det som. At jeg likte macho sjåvinistiske broilere som pumpet jern til krampen tok dem. Ikke helt det jeg mente.

Men jeg stusser likevel litt.. over dem som lovpriser denne sakte endringen. Hva er det som er så fantastisk med at menn blir som oss kvinner, og omvendt? Hvorfor skal man uniformere atferden, slik at ulikhetene viskes ut? Det er selvsagt dem som liker det androgyne, eller det kjønnsnøytrale. Og det må de få lov til. (og igjen, jeg snakker om atferd – ikke utseende). Men personlig klarer jeg ikke å oppfatte en kjønnsnøytral mann som mann. Det er noe som skurrer når ulikhetene forsvinner. Jeg liker ikke den grå massen. Og jeg har en følelse av at fremtidens assimilierte kjønnsmarked ikke kommer til å skape annet enn forvirring. Fra naturens side er vi skapt ulike, og de aller fleste av oss trekkes mot det motsatte kjønn. Det motsatte kjønn, ikke det-samme-kjønn-med-en-ørliten-forskjell.

Jeg er glad jeg er relativt ung nå. Fremtidens kjønnsmarked forekommer meg som .. grå. Jeg håper for deres skyld at det ikke blir det. Men jeg har ikke noen stor tro på at det kommer til å være så voldsomt mye å rope hurra for.