Havheksas Sideblikk

Ok, så er det kanskje ikke en voldsomt god ide å blogge midt på natten. Spesielt ikkje etter at man har vært en lang dag på jobb, og hodet ikkje er så våkent at det gjør noe. Men jeg hadde tenkt å kjede hodet og rævva av dere med en MidtPåNatta-post. Så er dere herved advart.

Egentlig så begynte mine små grå å sparke hverandre i leggen da jeg var innom et debattforum og så overskriften på en av trådene som het “ansvar for egne handlinger.” Og jeg begynte å tenke.. vel, har vi ikke det da? Nå er det selvsagt situasjoner man kommer svært så uforskyldt opp i, men på generell basis så har vi vel ansvar for det vi gjør, ikke sant?

I så måte kom jeg til å tenke på en vedvarende debatt jeg har med noen bekjente, ang utroskap. Og hva man velger å bidra til.
Argumenter som:

Dersom man er singel selv, så har man ikkje noe ansvar. Det er den som er utro som har ansvaret

er ofte brukt.

Jovisst, man har ikkje ansvar overfor den som blir bedratt. Det er jeg enig i. Men man har et ansvar overfor sin egen moral. Hvis man vet man bidrar til utroskap, så burde man vel strengt tatt tenke seg om en ekstra gang, i det minste.

Hvis jeg ikke gjorde det med han/henne, så hadde det sikkert vært andre, har jeg fått som svar da.

Og jeg må spørre.. ja .. og?

Og jeg får lyst til å ty til den foreldre alltid kommer med ”hvis dine venner hoppet utfor et stup, ville du også gjort det samme?” Du kan ikke fraskrive deg ditt eget moralske ansvar, bare fordi at andre ville gjort det samme som deg i den gitte situasjonen.

Det som irriterer meg.. er at folk er så raske med å fraskrive seg ansvaret for alt de gjør. Det er sånn at jeg nesten begynner å lete etter disclamer-tatoveringen deres.

“Mr. X fraskriver seg ethvert ansvar for konsekvensene av hans handlinger for ethvert menneske som ikke kan karakteriseres som nettopp mr. X. All samkvem og interaksjon med Mr. X gjøres på eget ansvar, og mr. X er ikke erstatningspliktig dersom tap av tillit eller positive tanker skulle inntreffe.”

Når på veien mistet vi ansvaret for hvordan vi selv oppfører oss? Når på veien ble vi alle offer for omstendigheten, og ingenting er vår skyld så lenge vi kan finne noen andre å peke på?

Disclamer eller ikke… ansvaret for ens egne handlinger kan en aldri fraskrive seg. Og jeg er en av dem som er av den oppfatning.. av at en eller annen gang.. kommer streken i regninga.. og da må enhver gjøre opp for seg selv. Helt uten noen å peke på.

Trackback URI |