jun 16 2006
Værgudenes psyko innfall
Jeg tror bestemt at værgudene er ute etter meg. Min private innflytta bergenske paranoia.
Men altså..
Tar jeg på meg regnjakke (fordi det regner om morgenen) så kan man banne på at det er solskinn og varmt om ettermiddagen. Tar jeg derimot på meg annet enn regnjakke, så pøser regnet ned…
Eller
Jeg har på meg genser (fordi det er kjølig).. og vips – det er blitt knallvarmt når jeg skal gå hjem.
Så jeg tenker.. hah, denne gangen skal jeg ta innersvingen på dem..og tar på meg tskjorte
Og det forbauser da ingen at et da blir kaldt ute hm? Aller helst med regn også.
Jeg kan praktisk talt høre dem banne av frustrasjon når regnbygene er så langt unna at de ikke rekker frem til å plaske meg i hodet før jeg kommer meg hjem.
Ser dem for meg i dag.. der de sitter.. og surmuler utenfor sin stamkafe “BygeIHodet”, og surmuler fordi, til tross for at jeg hverken har regnjakke eller langarmet genser, så klarer de ikke å få frem regn (for langt ute i Atlanteren *hah*), og de klarer heller ikke å presse temperaturen så langt ned at jeg begynner å fryse i jakken.
Tenker det blir opphetede temperaturer når de kommer hjem til værfabrikken, og klager sin nød over manglende tilgang på hermetisert regnbyger og ikke så mye som et blaff av et vindpust. Og jeg gotter meg..
1 – 0 til meg i dag.
Til pass til dem, grinebiterne av noen uværstroll der de sitter og røyker ubestemmelige mengder av tornadopiper og super i seg brygg av atlantiske stormkast. Meg når de ikke i dag likevel..