Havheksas Sideblikk

O endeløse drama i min intense hverdag..

*host*
Nuvel…

Jeg var et overivrig shoppemenneske i dag (nikk og lat som om dere tror), og var innom IKEA på kveldparten. Da handleturen (endelig) var over, så skulle jeg ta bussen hjem. Den o-så-dramatiske episoden starte like etter at jeg kom på bussen. Ferdig å betale, og passerte en litt lettere bedugget ung herremann som var grinete på buss-sjåføren, fordi en annen buss-sjåfør tidligere på dagen hadde gitt han for lite penger tilbake, mente han, høylytt, og påstod iherdig at denne buss-sjåføren måtte betale tilbake for det som kollegaen hans hadde robbet han for. Noe enhver (edru) person skjønner at buss-sjåføren ikke var villig til.
Nuvel.. dette irriterte åpenbart den litt lettere beduggede ganske kraftig, for han langet ut et slag etter sjåføren, som resolutt reiste seg opp, huket tak i sinnatagget, og trykket han ned mot setet.
I seg selv egentlig lite dramatisk, om vi ser bort fra at herr Bedugget var rasende og brølte det han var god for, der han halvveis lå i setet og sprellet. Sjåføren holdt han nede med den ene hånden, og ringte politiet med den andre. Og fikk moralsk støtte fra en eldre mann som solidarisk stod ved siden av sjåføren og skulte truende på bråkmakeren. Bare sånn i tilfelle han skulle finne på noe. Man vet aldri..

Det var da det klikket for ei dame på 45-50 som satt i setet bak meg. Hun hoppet opp, løp frem og tilbake i midtgangen og hylte at noen måtte gjøre noe. Alle andre passasjerer satt stille, betraktet buss-sjåføren som fremdeles hadde herr Bedugget i et solid nakkegrep, så deretter tilbake på fru hysterisk, og så tilbake på sjåføren. Jeg tror ikke noen skjønte hva hun tok sånn på vei for.
Til slutt gikk jeg lei av den hysteriske gneldringa hennes, så opp og sa ”nå får du slappe av, buss-sjåføren har full kontroll.” Hun stanset opp i sin hysteriske hyperventilerende løping, glodde illrødt på meg, og satte seg svært misfornøyd tilbake i setet sitt. Der fortsatte hun å mase om hvor forferdelig det var at INGEN OVERHODE GJORDE NOE, og hvor grusomt det var at politiet ikke var kommet ennå (dette var ca. 1,5 min etter at sjåføren hadde ringt dem), og hvor ille samfunnet vårt var blitt siden SELV IKKE KOLLEGAEN TIL BUSS-SJÅFØREN KOM OG HJALP. På dette tidspunktet hadde en 5-6 andre menn vært og forsikret seg om at buss-sjåføren taklet situasjonen. Men jeg antar.. i hennes blinde blikk, at dette ikke var dugendes, siden ikke absolutt alle løp frem.

Etter 5-6 min dukket politiet opp, og hun fortsatte å hyle om hvor utrolig trege de var, og hvor grusomt det var å sitte midt oppi denne situasjonen såååå lenge. Politiet tok med seg herr Bedugget (til noe surmulende protester fra herr Bedugget, og advarende blikk og taus tale fra den eldre herremannen), tok vitneforklaringer og bussen kjørte endelig videre.

Det hylete kvinnemennesket gikk av på neste stopp (kanskje det finnes en gud allikavel?), men før hun gikk av, marsjerte hun frem til buss-sjåføren, klappet han på skulderen og proklamerte høyt ”ja det finnes få som deg i verden”, for deretter å slenge et misbilligende blikk bakover i bussen, for å illustrere hvor lavt hun syntes alle andre menn i bussen nådde til sammenlikning. Og da hun endelig fikk kreket den jævla skrotten ut av bussen, stod hun med tårer i øynene og vinket til buss-sjåføren.

Det blir ikkje ordentlig drama.. om man ikkje har en drama-queen i nærheten. Jeg føler meg bare SÅ priviligert som fikk være i nærheten av den dronninga. Djises..