Skyggeblikk

Jeg sitter og skumleser aviser på nettet, og må innrømme at jeg rister mer og mer oppgitt på hodet. Ola og Kari Nordmann fremstår unektelig som en flokk med fehoder når man leser historier om hverdagsfolk.

En småsparer har tatt opp lån for å investere i aksjer, fond eller noe i den duren. Allerede her skurrer det for meg. Er du en normal lønnsmottaker, så tar du ikke opp et lån for å gamble penger i aksjemarkedet. Aksjer og fond er stort sett synonymt med risiko. Og en gylden regel er at du aldri investerer mer enn du har råd til å tape. Når du da tar opp lån – for å gamble – så er du allerede i eliteserien for idioter.
Men når vedkommende da taper penger, som man ofte gjør når man setter penger på denne typen investeringer, og deretter saksøker banken fordi han i etterkant ikke likte rådene han fikk, da rykker han stadig frem i køen over eliteseriens kronidioter. Det er som å spise et helt kakestykke på konditori, og deretter gå og kreve pengene tilbake eller et nytt kakestykke, fordi du ikke likte kakestykket du nettopp har satt til livs.
Som prikken over i’en klarte denne finansverdenens Einstein å gå til avisene og fortelle om hvor grenseløst patetisk han er. Skal vi syntes synd på han? Ja egentlig, det må være tøft å være bare et ørlite steg unna å bli betenget som the missing link i økonomisammenheng, og vite at nå vet hele Norge om det. Han blir nok en populær bankkunde den karen.

Så jeg surfer videre, og kommer over nok en artikkel om en alenemor som ble lurt av en såkalt storsjarmør. Her sukker jeg enda mer. Er de så despo etter litt k*k at de ikke klarer å bruke det lille vettet de er utdelt?
“Eks’n hadde misbrukt kredittkortet hans, så han måtte låne 200 tusen for å klare seg”…
“jeg trodde bedriften hans gikk strålende”..
Javel.. hvis en bedrift går strålende.. hvorfor må han da låne 200 tusen av en privatperson? En bedrift som går fantastisk er attraktiv for bankene å låne penger til. Og hvis eks’n hadde misbrukt kredittkortet, hvorfor hadde han ikke anmeldt det? Hvor var rettsaken? Hvem var eks’n?
Det ringte ingen bjeller. Aargh.. Jeg får en overhengende lyst til å kjøpe meg sånne balltre (av skumgummi), finne disse kvinnene og smelle dem i knollen mens jeg gjentar; “bruk hjernen, bruk hjernen, hjernen er en fin ting, vi er glad i å bruke hjernecellene – PRØV DET!!” til disse dumme nautene.

Jeg blir oppgitt, jeg må innrømme det, når folk står frem i media, og påstår seg lurt, når ting ligger så åpent i dagen som dette. Hvorfor brukte de ikke hjernen FØR de ble lurt? Skal vi syntes synd på dem fordi de valgte, som voksne mennesker, å legge til side enhver form for kritisk tankegang hva penger angår? Fordi de “trodde så godt om…”

Det jeg syntes er synd, er at disse menneskene neppe lærer av disse episodene heller. De har satt seg selv i offer-rollen og forlanger vår medlidenhet. Og det ser faktisk ikke ut som om de er klar over at det er de selv som har satt seg i nevnte situasjon. Man har selv et ansvar for valgene man tar i livet. Liker man ikke resultatet, så må man faktisk være så voksen at man ser at man selv har bidratt til resultatet.

Og når det gjelder ens egne penger skal ALLTID skepsis og fornuft få forkjørsrett. A-L-L-T-I-D.
Dumme dumme fehoder!!

Leser i dag i avisene om ulike dyreforsøk som gjøres rundt om i Norge. Og enkelte av avisene har åpnet opp for kommentarer på disse artiklene. Og det er ikkje fritt for at det er enkelte som med glød og iver kaster seg inn i kommentarfeltene med intens fordømming og opprop om at nå må Norge som stat ta ansvar.
Mmm.. de samme menneskene roper like gjerne for alle de ulike “triste” sakene som dukker opp i media. Miljøvern (hvor skal søppelplasser ligge, hus som bygges på gamle søppeldynger, elver tilgriset av dritt fra fabrikker etc), triste forhold for barn i Norge, barnevernstemaer, prostitusjon, fattigdom og u name it.

Det er populært å være engasjert. Og hva er vel bedre enn å uttale seg om den saken som er mest i media for tiden? Man er jo engasjert da ikkje sant?

Men si meg, dere som så ivrig kommenterer slike saker som er i media.. si meg…
Hva gjør dere for å forhindre at de forferdelige tingene skjer?
Lar dere være å kjøpe produkter som har blitt fremstilt i etterkant av dyreforsøk?
Makeup?
Lar dere være å kjøpe dem?
Ikkje det?
Tenkte det nok.
Sørger dere for kildesortering hjemme hos dere selv slik at søppelbergene skal bli mindre?
Kjøper dere kun det dere trenger for å holde søppelmengden lav?
Hvordan gjør dere livet bedre for barn som har det trist?
Hvordan gjør dere noe for at barnevernet skal få mindre å gjøre?
Hvordan forhindrer dere prostitusjon?
Hvordan bidrar dere til at det blir mindre fattigdom i verden?
Osv osv…
Jeg kan fortsette i det uendelige her.. det er dere alle klar over.

“Nå må Norge som stat ta ansvar” …
Nei, Norge som stat er ikke den første som må ta ansvar. Det er vi, enkeltindividene. Og ikkje da bare i populistiske saker som er i media, der vi får betrakte hvor populær akkurat den samvittigheten er på catwalk’en før vi kjøper den, men at vi tar tak i oss selv og ser på hva vi bidrar med.

Syntes jeg at dyreforsøk er trist? Ja, men jeg vet for lite om det til å ta et reellt standpunkt. Jeg vet ikke hvor nødvendig det er, jeg vet ikke hva som ligger i definisjonen “lidelse”, jeg vet ikke hvordan de blir utført osv. Men i utgangspunktet liker jeg ikkje at dyr skal lide for vår forfengelighet eller helse.
Kjøper jeg produkter som er produsert i kjølvannet av dyreforsøk? Nei, ikkje hvis jeg kan unngå det. Men det er ikkje alltid jeg vet om det har vært tilfelle. Er det da mitt ansvar å finne ut av det før jeg kjøper produktet? Ja, hvis jeg fordømmer alt av dyreforsøk nord og ned, så er det min plikt. Men jeg har ikke per dags dato gjort det.

Å være enig i at sånne ting er ille er ikkje vanskelig, det klarer vi alle. Å gjøre noe med det i hverdagen derimot, er noe helt annet.