Jeg vet, etter å ha lest en del på blogger, at mange av dem som skriver blogg, også ønsker å gi ut bøker. At de skriver mye. Og jeg kom over en bloggpost i dag Leseglede som omhandlet en blogger som kaller seg Elisabeth, og som også har skrevet en roman. Og plutselig slo en sannhet ned i meg. Det gikk opp for meg hvorfor jeg aldri har tenkt overhode på å få utgitt egne skriverier. Det er mye, og omfattende. Men…
Jeg har ikke lyst til å utlevere meg selv. Jeg kan si at jeg ikke har lyst til det, det er ingen utlevering. Men det som står i f.eks. de romanene jeg har skrevet (og som trives veldig godt i kun min egen pc) er på mange måter utleverende. Ikke pokker heller om jeg vil at verden skal kunne kikke inn i dem. Jeg er ikke typen menneske til betroelser, og iallfall ikke av en sånn skala.
Mjo…jeg er vel jævlig te pyse her.. jeg er klar over det..
Men jeg fikk plustelig mye større respekt for dem som skriver romaner og får dem utgitt. De er villig til å dele sånne tanker med omverdenen. Og er villig til å slippe dem inn i sitt eget hode… det har jeg litt vanskelig for å se at jeg noensinne skal bli villig til