Skyggeblikk

Jeg har hatt ulike smådebatter.. eller mer samtaler.. med folk om hvordan man oppfatter tid i dag. Og de fleste er enige om at dess eldre man blir, dess fortere går tiden. Selvsagt kan jeg ikke la være å lure på hvorfor det er slik. Sett en tanke i hodet mitt, og den harmrer løs på krinkelkrokene inntil den har funnet seg et sted den trives godt, og setter seg ned i godstolen. Foreløpig har ikkje tiden-går-fortere-med-årene konseptet helt funnet seg til rette der inne.

Hvorfor oppfatter vi tid på den måten, avhengig av alder?
Er det fordi de fysiske sansene våre endres over tid, slik at vi får små “glipp” i oppfattelsen av tid, mens barn suger til seg alt av tidsaspektet, og derfor opplever mer tid enn oss voksne?
Og hvorfor oppfatter eldre mennesker enda mindre tid enn oss unge voksne?

Jeg regner med at det hele har en biologisk forklaring. Altså at sansene svekkes, tidsopplevelsen begynner å hoppe over større og større mellomrom, og vi husker bare øyeblikk som betyr noe. Alt annet blir en grå masse av tiden-går-for-fort opplevelse.
Men hva er den biologiske hensikten med noe sånt?
Er det for å lære oss å fokusere oppmerksomheten vår på det som er viktig for artens overlevelse?

Jeg antar at om voksne mennesker hadde samme måte å suge til seg inntrykk på som barn, så ville verden etterhvert bli svært støyende og vanskelig å leve i. Og jeg tror heller ikke vi ville vært i stand til å utvikle oss noe særlig, fordi fokuset ville vært på ALT på samme tid, istede for på ting som fører oss fremover.

Jeg har egentlig, for min del, inngått våpenhvile med Tiden.
Han tusler ved siden av, og teller sekunder og kaster småsteiner i vannet, jeg lever livet mitt.
Det hender jeg slår av en prat med Tiden, og spør hvorfor han har løpt fra meg så mange ganger. Men stort sett går vi side om side i taushet.
Og det hender Tiden stopper opp og spør meg hvorfor jeg ikke gjorde mer av hans tilstedeværelse (ja, jeg oppfatter Tiden som en Han). Og jeg kommer alltid på gode forklaringer til hvorfor jeg lot humla (bumblebeeeeee) suse som den gjorde.
Ikkje alltid like velkommen, mine forklaringer, men what the heck. Han overlever. Meg.. dere som leser… og alle andre..

Går Tiden fortere for meg nå enn da jeg var unge og tenåring? Nja.. nei.. ikkje fortere enn jeg syntes duger. Men innimellom har’n sjumilsstøvler på. Da slipper jeg selvsagt bare løs kaskader av vimsende humler.. og balansen er gjenopprettet.

Tar’kje innersvingen på meg.. Tiden