apr 06 2006
Enkelt forklart, sånn at også mannfolk forstår
Er det forskjell, virkelig forskjell, på hvordan menn og kvinner takler og forstår det mellommenneskelige? Ligger det en markant forskjell i sosial intuisjon, der menn scorer lavere generelt sett enn kvinner? Jeg vet ikke, men jeg har snakket med mange jenter og damer opp gjennom årene, om gutter/menn, og det slår meg at gutta faller fort gjennom.
Jeg sier ikke at menn ikke føler like mye som kvinner, menn er like hormonbefengte som kvinner, om kanskje på en noe annerledes måte, så det gjør de nok.
Men evnen til å formidle seg selv og forstå andre menneskers emosjonelle og mentale plan (da det mentale knyttet til det emosjonelle) ser ut til å volde problemer for gjennomsnittsmannen. Menn ser generelt ikke ut til å være i stand til å oppfatte andre menneskers sinnssteminger, med mindre de er utdannet til det, eller spesielt trent til det av en eller annen grunn. Og de som er i stand til det, er omtrent aldri i stand til å oppfatte annet enn det overflatiske hva sinnstemninger o.l. angår.
Er dette nødvendigvis negativt? Ja selvsagt er det negativt. Ikke fordi jeg forventer at menn skal bli som kvinner (gud hjelpe meg for en jævlig tanke), men fordi evnen til kommunikasjon, også med dem som ikke “snakker som en selv”, er et viktig moment både i det private livet og i yrkeslivet. Det er en fordel å ikke måtte gjette seg til aboslutt alt.
Den Netcom-reklamen med han gutten som konstant sier “hæ?” og kløner det til, er egentlig ganske beskrivende på hvordan jeg oppfatter at kvinner generelt anser menn: Gudsjammerlig trege, spesielt når det kommer til den private sfæren.
Jeg har lest en del om hvordan “ekspertene” mener man bør forholde seg til kommunikasjon i arbeidslivet. Og jeg får unektelig inntrykk av at det de mener er at kvinner bør lære seg å snakke som menn. Fordi det er lettere å forstå.
Ja, det er lettere å forstå, for menn.
Hvorfor skal lærdommen kun gå den ene veien? Hvorfor skal ikke menn lære seg å snakke på samme måte som kvinner.
Det er jo tross alt lettere for oss kvinner, ikke sant?
Men det hadde jo selvsagt gått an å møtes på halvveien. *sjokk*
Menn går glipp av svært mye informasjon fra kvinner, fordi de ikke er i stand til å forstå denne noe dunkle måten å kommunisere på. Og da snakker jeg akkurat nå om arbeidslivet. For uansett hvilke idealer man har om hvordan kommunikasjon skal foregå, og at man aller helst vil standardisere det til å bli den maskuline måten å bruke ord og uttrykk, så slutter ikke kvinner å kommunisere.. som kvinner. De bare gjør språket enklere når de snakker til menn.
Og med enklere mener jeg da ikke “lar være å bruke vanskelige ord” … men at de holder seg til en smalere betydning av ordene. Menn hadde hatt mye å tjene på å lære seg denne formen for kommunikasjon. Om enn ikke for å bedrive den selv, så iallfall for å plukke opp informasjon de ellers vil gå glipp av.
Hvorfor er ikke dette et fag i skolen? Lære gutter og jenter om de ulike måtene for kommunikasjon. Tenk så mange idiotiske misforståelser som ville vært unngått dersom gutter og jenter, menn og kvinner, hadde en grunnleggende forståelse for hverandres måte å kommunisere på? Det ligger forskjeller der. Og jeg tror, når jeg legger godviljen til og legger bort egen irritasjon over trege mannfolk, at mannfolka oppfatter mye mer enn vi kvinner gir dem kreditt for. Men de er bare ikke i stand til å formidle dette, til kvinner.
Joda, jeg hører gutta nå; “si meg, hvorfor skal jeg formidle hver jævla følelse jeg har? Hva er viktigheten av det? Livet er ikke en forbanna legeroman heller!”
Det er egentlig ikke poenget, at du skal fortelle verden om hver minste følelse som måtte finne på å ta seg en ridetur på hormonene som løper som gale rundt i kroppen din. (Det hadde blitt forferdelig masete å måtte forholde seg til.)
Poenget er at du skal være i stand til å skjønne andre mennesker selv om de ikke er direkte på den verbale side. Og at du kan være i stand til å formidle deg selv og selv forstå på et plan som ikke gir enorme rom for misforståelser. Det i seg selv kan umulig være noen ulempe?
Jeg vet ikke. Er dere trege eller?
Hæ?
Hmm..jeg vet ikke jeg. Dette med kommunikasjon er jo individuelt, og vanskelig å generalisere ut fra kjønn.
Men hvis vi først skal gjøre det, synes jeg faktisk at menn ofte er lettere å forstå og forholde seg til enn kvinner. Og jeg er kvinne selv.
Jeg har jobbet på kvinnearbeidsplasser i mange år, og syntest kommunikasjonen der var veldig slitsom. Doble betydninger, små hint, direkte falskhet, korridorsnakk. De gangene det ble ansatt menn, hjalp det på kommunikasjonen, men de ble sjelden lenge og jeg forstod dem godt. Det er slitsomt å skulle måtte tolke alt hele tiden, aldri kunne stole på at det som blir sagt er det som er ment.
Å si ting som de faktisk er er ingen dum idé, synes jeg….
sneezle: jeg sier egentlig ikke at vi skal velge en måte å kommunisere på. Og jeg sa jo vitterligen at jeg ikke mener at menn skal begynne å snakke som kvinner. Men jeg tror de hadde hatt nytte av å lære seg irrgangene i denne skjulte (og ja - slitsomme) måten å kommunisere på.
Jeg personlig tror at å møtes et sted sånn noenlunde på halvveien hadde vært en ide, dersom man skulle standardisere noe.
Jeg forstod det ikke slik heller (at du synes menn burde begynne å snakke som kvinner) :-) Men jeg synes kanskje det først og fremst er vi kvinner som burde bli flinkere til å uttrykke oss litt klarere…
Selv om begge kjønn selvsagt hadde hatt godt av å gjøre en større innsats for å forstå hverandre :-)
Ja, jeg syntes det blir ensidig hvis bare kvinner skal legge inn en innsats på forstå og formidle seg bedre til menn, mens menn ikke skal bidra med noe.
Det finnes ingen fasit-måte å kommunisere på, men en gjensidig innsats tror jeg ville løst mange tåpelige konflikter
Rambukk buser rett inn: Det forhold at menn ikke alltid oppfatter de små, subtile hintene, har ikke nødvendigvis å gjøre med menns kommunikative enfoldighet. Kanskje er det slik at vi faktisk er i stand til å lese disse signalene, men at vi ikke alltid gidder å forholde oss til dem. Kall det gjerne trass, men det er nok mange rambukker som tenker at “hvis du vil ha respons, så kan du i det minste komme til saken, istedenfor å komme med halvkvedede viser som skal gjøres til gjenstand for min subjektive tolkning”. Å være tydelig er generelt en god prevensjon mot misforståelser, og innebærer ikke nødvendigvis en språklig eller følelsesmessig begrensning. Indirekte kommunikasjon kan fungere som en slags hersketeknikk, ved at du dytter ansvaret for å formulere det problematiske over på motparten. Hvis motparten har overtolket signalene, eller bommet helt, kan du til og med bruke det mot han/henne.
Eller for å si det på mannevis: Rambukk godtar ikke premissene.
Rambukk: hehe.. her er det enten eller skjønner jeg? Men det er likevel et faktum at mange kvinner har store problemer med å være direkte. Dere BØR lære dere til å plukke opp det også. Så kan man heller spørre direkte, dersom man er i tvil. Gudene ska vite at jeg gjør det ofte nok.. i og med at jeg er av den direkte typen, snarere enn den går-rundt-grøten-og-hinte-til-dovre-faller.
Når i tvil, spør :-)
Fin-fin måte å takle det på, har jeg erfart.
And still… noen jenter/damer klarer likevel ikke å ta ironi for ironi når en mann ironiserer.
http://knutstianolsen.weblogg.no/040406010344_likelnnskampen_avblses_herved.html#comment
Eh… litt treg du nå knut? Jeg skjønte jo ironien.. og svarte tilbake i samme “gate”…
psshhff… mannfolk.. dere er vel TREGE *flirer høyt*
Jeg lærte tidlig på nittitallet at skal man få et forhold til å vare gjelder det å opptre som om man ikke forstår alle hintene og plapringa. På den måten gjør kvinnen det til en heldagsjobb å prøve å få deg til å forstå, og lufter all frustrasjonene sine overfor venninder i stedet. HELT uten at hun har skjønt at det er JEG som redder oss fra å snakke i hjel forholdet. Ta nå sex. Hvis det skravles om posisjon ditt og stilling datt, og hva liker jeg og du og nabodama..ja da går liksom futten ut av hele greia. See? Akkurat sånn er det med forhold til damer. Forså minst mulig og redd forholdet. Kvinner er ganske enkle bare du bruker litt tid i starten på å forstå hvordan de funker: Kvinner er verbalt kontekstuelle.
:)=
Hmm, jeg har nå gått på skole med 90% gutter, jobbet med 50% gutter og jobbet enda mer en annen plass der det bare var meg og fem andre gutter. Jeg har en mor som jobber som lærer på en skikkelig slarvearbeidsplassbarneskole.
Konklusjon: Jeg hadde ALDRI gidda å blitt sykepleier… min oppfatning er at alle jenter burde jobbet eller gått på skole, altså generelt tilbragt tid på en mannsdominert plass. Man TRENGER å lære seg å være direkte som en mann. Er dette nyttig? Nei. Ok, da dropper vi det nå og tar det siden. Jeg beundrer menns evne til å forholde seg til én ting av saken. Dette kan være slitsomt for en jente som er i stand til å multitaske, selvfølgelig, men det jeg har lært er at om man tar for seg én og én problemstilling og snakker i klartekst om hva man mener, og enda viktigere: at man snakker frampå sin mening i den grad man mener det er viktig å tråle den igjennom, da blir alt så mulig enklere. Man kan ikke sitte med bena i kors og vente at noen skal høre på det du har å si. Å prøve å formidle noe klarest mulig, det er mye visdom i det.
Samtidig har ikke menn lukkede ører for kvinners “visdom”. De fleste gutta jeg kjenner lytter interessert når vi jentene prater om ting fra vårt synspunkt, og setter veldig pris på å få høre ting vinklet på en annen måte. De lukker selvsagt ørene for enkelt “kvinnfolkjatt”, men jeg tror det er som noen sa over her, at menn forstår utmerket godt hva vi sier, men de velger ut selv hva de gidder å kommentere, for mye av det jenter kommer med er rett og slett bare masse jatt. Vi liker å høre oss selv prate, vi sorterer våre egne tanker når vi prater høyt (noe selvsagt vi kan gjøre “inni oss” også, men det er jo så mye gøyere å prate om det ;-)
Jeg tror det er mye bra i å diskutere og prate om ting, men det må finnes en middelvei, der jentene prøver mer å konkret si hva de mener, prøve å konkludere og komprimere mer, mens menn må bli flinkere til å innse at alt kvinner sier ikke nødvendigvis er “jatt”. Det finnes mye bra i det kvinner sier, men det kan ofte være slik at man må “skrelle av” litt for å finne kjernen.
Generelt har man bare godt av å omgås hverandre mye, slik at man lærer å ta ting “faglig” og saklig, slik at man kommer nærmere hverandre. Jeg har hvertfall fått avkreftet mange myter jeg hadde om “enspora gutter” etter å ha tilbragt mye tid med dem, og jeg tror også de har lært at ikke alle jenter nødvendigvis “kakler”, og om de gjør det så er det bare fordi det er slik de er vant til å snakke om ting.
Åhoi detta ble langt…
writer’n: hvorfor er jeg ikkje forbauset over løsningen du har kommet frem til, hm?
anne: jeg ser også verdien i å være direkte når man vil oppnå noe. Og er nok en av dem som heller går rett på sak enn å gå rundt grøten selv. Men faktum er at menn og kvinner generelt sett kommuniserer noe ulikt, og det syntes jeg menn OG kvinner bør ta høyde for, når de forsøker å bli kloke på hverandre. At menn er direkte, og oppnår ting ved å gjøre den sekvensielt betyr jo ikkje at kvinner må adoptere denne fremgangsmetoden fullt og helt. Det ligger verdi i at det finnes flere måter å nærme seg et tema på.
Nå tror jeg ikke at kvinner liker å høre seg selv snakke mer enn det menn gjør. Menn kan være ulidelige skravlebøtter, men de snakker gjerne og generelt sett om andre temaer enn det kvinner tar opp. Men menn er glad i sin egen stemme og jeg har også registrert at menn gjerne innbilder seg at når de sier noe, så er det uansett noe viktigere enn når kvinner sier noe. Dette er jo selvsagt bare tøv, og får en til å trekke på smilebåndet av tussete mannfolk.
I tillegg, menn kakler de også. Og noen ganger i det uendelige. Det høres bare ikke ut som det på avstand. Har du lagt merke til at lyse stemmer høres mer kaklete ut enn mørke? Det ligger nok en sammheng der tror jeg :-)
Det er enklere å gjennomføre den “lyttende” prosessen som skissert i forrige innlegg med en dyp mørk stemme. Hmm, ahhmm, mhm, umoohm? Hhhm. Osv. Varier stemmeleie slik at det høres ut som du følger med. Går dårlig med lys stemme.
:-)
writer’n: psshff.. man hører når dere jatter med på MILS avstand uansett
“Men menn er glad i sin egen stemme og jeg har også registrert at menn gjerne innbilder seg at når de sier noe, så er det uansett noe viktigere enn når kvinner sier noe.” Her er greia, jeg tror faktisk de fleste menn ikke har superbra selvtillit sånn i utgangspunkt de også, men at de gjør seg selv litt “flotte” fordi de på den måten skygger over at de egentlig er litt usikre. Det er én ting jeg har funnet ut: Det kan faktisk ligge ganske mye bak det en mann sier, og det er ikke nødvendigvis slik at de er så “enkle” som man kan tro. Et eksempel er når jeg overhørte fire gutter i kantina som storveis kaklet om hvordan jentene til to av dem må pusse tennene, bruke tanntråd OG bruke munnskyllevann om kvelden, og hvor teit det var at de brukte en time på badet om kvelden når de heller kunne brukt tida til sex. Videre satt en fyr og prata storveis om hvordan han hadde “dumpa DEN fine dama” som han hadde møtt da han var hjemme i sommer. Først syntes jeg de var kyniske jævler og ble lei meg, men så innså jeg to ting: 1) guttene med kjærester var sikkert lei seg fordi her var det en konflikt de ikke kunne løse uten å risikere å såre dama, og 2) han med den fine dama var egentlig ganske deprimert fordi det egentlig ikke kunne bli de to. At han i hele tatt bare måtte fortelle hvordan han hadde “innsett at det ikke kom til å funke” beviste at han hadde faktisk behov for å få det ut, fordi han egentlig var ganske deppa over det.
Kvinner liker ikke nødvendigvis å høre seg selv prate på samme måten som menn gjør… men de liker å prate høyt fordi det å høre seg selv prate gjør det lettere å sortere tankene sine. Og det at noen menn elsker å høre seg selv prate er mer fordi de kanskje har behov for bekreftelse på at de er bra, det kan altså bunne i usikkerhet. De mennene som er mest sikre på seg selv, har ikke behov for å buse ut i tide og utide, men velger sine ord med omhu. Usikre menn som prater mye bør man altså ikke tirre, fordi det får dem til å tenne mer på å forsvare seg selv og sine argumenter, men om man nikker seg halvveis enig og SÅ begynner å ta det derfra, kan man oppnå mer. Det er veldig viktig å få menn over på sitt “lag”, da er de mer tilbøyelig til å høre på deg og dine meninger.
Og ja, møtes på midtveien, enig. For jeg har stor tro på at midtveien faktisk finnes. Og man KAN faktisk bruke kvinnelig list for å roe ned en situasjon der menn er høylydte og prater store ord. Menn roer seg faktisk ned når en dame prøver å få fram noe, kan godt være fordi det er “uhøflig å overkjøre en dame”, men om det fungerer, hvorfor ikke “bruke” det? Som sagt, man trenger ikke være like brøytende som en mann for å diskutere på likt nivå, og jeg synes ikke å bruke slik list er å jekke på likestillinga, jeg synes det er en av de tingene som gjør at man kan dra menn over til kvinners talemåte (som ofte består av mye diskusjon og lite resultat ;-) (Det var en spøk, hehe.)
Menn kakler, ja, absolutt! De har like mye syforeningssamtaler som jenter har ;-) Men som du sier, det oppfattes ikke som “kakkel” fordi de har mørkere stemmer. Mer “brummel”?
anne: jeg tror egentlig at menn og kvinner er kjedelig like hverandre når det kommer til det å dekke over egne svakheter og usikkerhet med å “overdøve” dette for andre. Hva man da oppfatter som kakkel eller “broiler”-atferd kommer nok svært mye an på øyet som ser. Jeg liker ingen av delene.
Jeg kan ikke si meg enig i at kvinner må snakke høyt for å sortere tankene sine. De kvinnene jeg kjenner er absolutt i stand til å sortere tankene der tankene hører hjemme, inni hodet.
Bør man ikke tirre usikre menn? Hehe… og lever jeg etter den regelen tror du? Ikkje en sjanse i helvet :-D Men når du nevner det.. de blir fort hissige.. dakkars skapninger. Og siden jeg ikkje er den som bøyer av for aggressjon, så klikker de noen ganger fullstendig.. til min store forlystelse (ok, jeg er noe ondskapsfull av natur). Men i jobbsammenheng er jeg selvsagt atskillig mer diplomatisk.. men det er bare GØYALT å terge folk. ehm.. bad habit, I know :-)
ja det blir kanskje litt brummel.. når menn kakler.. og det er lettere å lukke det ute, enn lyse (skingrende) stemmer. Muligens derfor man ikke oppfatter mannlig kakling som like ille som kvinnelig kakling?