Da jeg, som vanlig, startet morgenen med frokost til lyden av frokost-tv som duret i bakgrunnen fikk jeg med meg at tusenvis av bygningsarbeidere skal ut i streik. Greit nok det, streik er man vant til i Norge, jeg reagerte ikkje på det. Men i neste setning nevner nyhetsoppleseren av omtrent halvparten av de som er ansatt i bygningsbransjen ikkje er fagorganiserte, og at de som er fagorganiserte anser sine ikke-organiserte motparter som streikebrytere når de går på jobb som vanlig i dag. Iallfall moralske streikebrytere.
Excuse me?! Moralske streikebrytere?
Så fagforeningen skal da betale lønnen til dem som ikke er fagorganisert, hvis de lar være å gå på jobb, for å vise de fagoraniserte at de har “moral?” Fagforeningene skal sørge for at de ikke-organiserte får samme lønn og rettigheter da, siden de mener at de skal sympati-streike sammen med dem. Eller er det sånn at fagforeningen forventer at folk som ikke får en dritt av dem, av sitt hjertes godhet, skal gå uten lønn i kanskje lang tid fremover, for deretter å få null og niks ut av det? Sånn for å ha “rett type moral”?
Det er moral er det?
Hvorfor skulle dette i det hele tatt skape konflikter mellom de fagorganiserte og de ikke-organiserte? Det er ingen som bryter en streik. De ikke-organiserte er faktisk IKKE i streik. Ergo bryter de heller ingen streik. De kommer ikke inn og tar jobbene fra dem som er i streik heller, de er allerede i jobb. De gjør som de alltid har gjort, jobben sin. Jobben SIN. Ikke de streikendes jobb. Men SIN jobb.
Jeg lurer litt på hvilken moral de som sitter i fagforeningene til bygningsarbeiderne innehar, som i det hele tatt kan komme med slike uttalelser. Grafsete og grådig er det første som slår meg. Superegoister er neste. Idioter, er neste ord som faller på plass i beskrivelsen. (og den er lengere, men jeg tar ikke hele listen her)
Jeg har mine meninger om fagforeninger. I min bransje er de verdt piss og ingenting. De gjør ikke en dritt for folk, annet enn å suge penger av dem. Jeg kan se verdien av det i andre bransjer, men når jeg hører sånne uttalelser, så slår det meg at fagforeningene kanskje har utspilt sin rolle. De ble opprettet for å beskytte arbeidstakernes rettigheter, ikke angripe alle som ikke vil være medlem av deres klubb. Men slik de er nå bjeffer de like mye i retning av mennesker som ikke er interessert i å være organisert, som mot arbeidsgivere. Det er liksom dem (de o så hellige i de o så viktige klubbene sine) mot hele resten av verden. Enten er du med oss, eller så er du mot oss hm?
Moralsk streikebryteri meg nå midt oppi et sted der sola aldri skinner…