mar 23 2006

En prærieulv i Central Park

Published by Lill at 9:40 under Internett og Media

Da jeg satt morgentrøtt og glodde på tv i morges, mens jeg sakte forsøkte å overbevise kroppen min om at frokost er en fin ting, kom det opp en nyhet om at en prærieulv var observert i Central Park i New York. Denne uvanlige gjesten ble raskt nok bedøvet og fraktet tilbake til sitt rette element. Men jeg ble sittende og tenke litt over det hele.
Hvorfor er det sånn et oppstuss over at en enslig ulv har forvillet seg inn i en bypark? Godt jobba av ulven, greit nok, men er det noe å ta på vei for?
Regna de med at den skulle spise opp alle de små moppene som løp rundt i parken? Eller kanskje barna? Eller enda verre.. ha et riktig etegilde på en av de feite voksne amerikanerne? Sikkert vært mat nok der for flere uker i selv den minste av dem, men jeg tror egentlig ikkje at faren var spesielt overhengende. Tenker prærieulven hadde betakket seg for DEN kaloribomben.

Hvilket får meg til å tenke på at norges rovdyrspolitikk irriterer meg grenseløst, og jeg forakter de som driver med jakt på ulv, bjørn etc.
Ja, rovdyr spiser andre dyr. Sånn er naturen. Get over it. Og at en dum sau tryner ned ei fjellskrent er faktisk IKKE synonymt med at en ulv har vært og tygga på’n. Vi har knapt nok noen ulver i Norge, og likevel hyler de hjernedøde ulvemotstanderne om ulven som om vi hadde en bibelsk invasjon på gang. Vi har kanskje.. om vi er jævlig heldig.. 10 ulver i Norge. Og hvordan de stakkars 10 ulvene skal ha klart å gnafle i seg så satans med sauer, reiner og gud vet hva.. er mer enn jeg kan forstå. En appetitt som ville få Godzilla til å blekne og føle seg som en pusling.

Respekten for naturen er så svinnende i samfunnet at det er til å grine av. I andre land har de tusenvis av ulver, uten at noen så mye som piper. Men her i Norge skal vi liksom heve oss over naturen. VI skal bestemme.. fordi VÅRE interesser er det aller viktigste. Men å beholde en variert fauna, som vitterligen er vår plikt for de kommende generasjoner, det kan ikke ulvemotstanderne (eller jeg burde vel strengt tatt si rovdyrsmotstanderne) skjønne hensikten med. Navlen deres er så stor for dem at den utgjør hele universet. Og jeg blir flau på Norges vegne over at politikerne er sånne forbanna ryggradsløse nikkedukker som jatter med rovdyrsmotstanderne. “Ja, selvsagt skal vi skyte alt som har skarpe tenner og som ikkje går i bånd.. Ja, selvsagt skal vi hyle høyt til andre land om å ta vare på naturen, mens vi selv er noen hjernedøde idioter som tror vi er kongen på haugen og slakter ned alt som ikke passer på vår pent friserte plen…” Og jeg kunne fortsette… nesten i det uendelige .. med eksempler på unnfallenheten fra de som skal forvalte norges fauna.

Og det finnes faktisk folk som jakter på ulv og annen rovdyr ulovlig. Hva i helvete feiler det sånne folk? Ulven har ikkje drept et eneste menneske, og knapt nok noen husdyr siden vårherre gikk i knebukser. Men DEN skal jaktes på?
Jeg skulle ønske at de som jaktet på ulver.. plutselig ble overfalt av varulver og TYGGET skikkelig på. Varulver finnes ikke sier du? Ja, og? Det gjør da ikke ulver i Norge heller. Hva var poenget ditt?

I det minste drepte de ikke den enslige prærieulven i Central Park. Det er tross alt NOEN som har litt vett mellom ørene. Synd de ikke bor i Norge, og skal avgjøre rovdyrenes skjebne.

12 Kommentarer to “En prærieulv i Central Park”

  1. Kitty Purringtonon 23 mar 2006 at 10:23

    Hmh! Jeg så en prærieulv oppi veien her (Redmond, Washington) ifjor vår. Jeg er ikke spesielt begeistra for dem. Det er stor forskjell på dem og ordentlige ulver. Prærieulver en noen forbanna feige drittdyr, syns nå jeg, da. Ordentlige ulver er noe annet, da, men jeg ville vel helst ikke ha dem luskende rundt huset!

  2. Marionon 23 mar 2006 at 11:13

    Jeg vet ikke nøyaktig hvor mange ulver/bjørner/gauper det finnes i Norge/Sverige. Men jeg har plukket opp igjen halve lam. Det er ikke noe stas.

    Hvis jeg hadde drevet med sauehold i Østerdalen og fått store deler av besetningen min - dyr jeg var glad i - drept av rovdyr som ikke nødvendigvis går til angrep fordi de er sultne (det også, så klart), og ofte ikke dreper de dyrene de går til angrep på, bare skader dem så hardt at de pines i hjel, tror jeg ikke helt at jeg ville brydd meg om eventuell forakt byjenter uten grep om landbruksvirkeligheten hadde for meg :) Når du tar en slik tilnærming blir det ikke så mye rom igjen for saklig diskusjon.

    Hvis du derimot viser littegrann respekt for folks hverdag, kan vi diskutere om og eventuelt hvordan vi best skal bevare en ulvestamme i Norge/Sverige. Hvis det er store mengder innavl, for eksempel, mener du stammen kan få dø ut av seg selv - naturens gang - eller skal vi importere flere ulver for å opprettholde en levedyktig stamme?

    Og hvorfor ekskluderer du mennesket fra naturen? Burde vi bo i byene alle sammen og spise - eh, hvafforno? Maten kommer etstedsfra. Noen må lage den.

  3. Havheksaon 23 mar 2006 at 11:38

    kitty: ingen dyr er feige. Det er egenskaper vi tillegger dem som mennesker. Alle dyr oppfører seg ut fra de instinktene de er skapt med. Feighet er en menneskelig egenskap. Overlevelsesinstinkt kalles det om dyr oppfører seg slik at VI oppfatter det som feighet. Og prærieulver er ordentlige ulver de også. Det finnes flere ulike arter ulver. Ingen av dem er uekte.

    marion: hvem sier at jeg er en byjente? jeg har vokst opp langt ute på landet. Og kjenner til konflikten med rovdyr kontra husdyr fra området jeg selv har vokst opp i. Uten at de grep til gevær for å meie dem ned av den grunn.

    Hvorfor klarer bønder i andre land å beholde husdyrene sine? Er norske sauer, geiter og reiner etc. spesielt velsmakende for rovdyrene? Og sakelig.. hvordan skal det kunne bli en sakelig debatt når rovdyrmotstanderne står med geværet klar til å meie ned alt som ikke er bundet forsvarlig. Naturen ER rå. Man må kunne lære seg at det finnes plass for andre skapninger i naturen enn det bøndene liker.

    Jeg ekskluderer ikke mennesket fra naturen. Hvorfor ekskluderer du rovdyrene fra naturen?

    Og jeg er ingen naiv by-idiot som tror at fårepølsen vokser på trær, så den tilnærmingen kan du legge fra deg først som sist. Det handler om respekt for naturen, og slik jeg oppfatter det så har rovdyrmotstanderne fint lite av det, med mindre naturen enten er innenfor deres eget profittområde, eller hører til den snille, gressende delen som ikke tenker på husdyr som kjøtt. Det blir altfor smalt.

  4. Marionon 23 mar 2006 at 12:53

    Jeg har ikke all verdens kjennskap til hvordan de løser rovdyrproblematikken i andre land, eller for den saks skyld om husdyrdrift i andre land er lett sammenlignbart med det vi har i Norge.

    Jeg antok at du var en byjente med liten forståelse for realitetene på bakgrunn av det du skrev i hovedinnlegget ditt. Fint hvis jeg tar feil. Og: Hvis du selv kjenner til konflikten fra områder der det er et stort problem, regner jeg med at du erkjenner at det er et reelt problem at rovdyr tar husdyr. Jeg regner med du har samme respekt for et saueliv som for et ulveliv. Jeg regner med du har sett tapstallene og forstått at dette ikke handler om en haug med dyr som har falt ned en skrent (selv om det også skjer).

    Hvordan mener du man skal løse problemet? Hvordan skal man trygge dyr på beite og samtidig opprettholde en levedyktig rovdyrstamme? Og en gang til, ettersom du ikke svarte: Hvis det er store mengder innavl i ulvestammen, for eksempel, mener du stammen kan få dø ut av seg selv - naturens gang - eller skal vi importere flere ulver for å opprettholde en levedyktig stamme?

  5. Grublelineon 23 mar 2006 at 13:10

    Jeg skjønner hva du mener, Havheks. Jeg kan også bli eitrende sint, og lei meg, over dyr som nesten blir borte. Jeg mener også det må finnes andre måter for husdyr og husdyrholdere, og rovdyr, og kunne ferdes - om ikke akkurat i helt samme område, så i alle fall i samme land!!

    Samtidig tror jeg at hvis jeg hadde bodd et sted der man var redd for å gå et stykke fra huset, eller slippe ungene sine et stykke fra huset, fordi det lusker sulten ulv eller bjørn i nærheten, da tror jeg at jeg sikkert hadde sett annerledes på det, og selvfølgelig er det fryktelig å finne lam som er bare halvveis i live.
    Det blir vanskelig å ta parti for enten dyrene eller menneskene - vi må kunne eksistere sammen, uten fare for noen av partene.
    Du nevner USA; de har faktisk en mye bedre rovdyrpolitikk enn vi har.

  6. Havheksaon 23 mar 2006 at 13:26

    marion: jeg mener ikke at man skal beholde en ulvestamme på død og liv. Og importering av ulv for å på død og liv holde på ulvestammen vi har er ikke noe jeg ser på som noen interessant vinkling. Men forsvinner den stammen vi har vil etterhvert nye individer innvandre. Disse bør få leve. Naturen er ikke i balanse hvis bare sauene skal få plass.

    Og jeg ser heller ikke hvordan de UTROLIG få ulvene vi har i Norge seriøst skal kunne stå bak alle de påståtte ulveangrepene på husdyr som rovdyrmotstanderne vitterligen påstår at de er ansvarlig for. Det er så usannsynlig at man ikkje kan noe annet enn å flire av det (eller grine, alt ettersom)

    Jeg er ingen ekspert på hvordan man løser interessekonflikten mellom en rovdyrbestand og husdyr, men det er pokker meg ikkje bøndene heller. Jeg sitter ikke med noen løsning som vil utløse halleluja-kor, men å drepe de siste ulvene vi har i Norge, fordi de angivelig skal ha “slaktet ned sinnsykt mye husdyr i ren ondskapsfullhet” er så absurd at jeg har ikke ord for det. Ulv angriper ikke husdyr av hjerteråhet eller av ondskapsfullhet. De som tror det må ha lest litt for mye om rødhette og ulven.

    Og unnskyld meg, men husdyr som sau skader seg faktisk selv UTROLIG ofte. Det er ikke som om en av tusen sauer som har skadet seg har snubla. De er hysteriske vesen, de løper for det minste. Og at de skader seg selv i stresset er faktisk ikke noe stor under. Et dyr som har dødd av naturlige årsaker (som å tryne ned en skrent, som vitterligen er naturlig), blir i etterkant spist på at åtseletere som rev o.l. Skal vi av den grunn jakte på rev også, fordi de setter tannmerker i et kadaver?

    Grubleline: etter det jeg har forstått ut fra det jeg har sett av dokumentarer og lest om ulven, så skyr den mennesker snarere enn å oppsøke mennesker for å spise dem. Og selvsagt er det ille å finne dyr skadet av rovdyr, men igjen.. sånn ER naturen. Vi kan ikkje gå rundt og tro at naturen er en søndagsskole der alle er snille mot hverandre. Vi trenger en bærekraftig fauna.. også på rovdyr. Finner man ikke plass til rovdyrene, så har man feilet utrolig. Så forbanna godt er faktisk ikke fårekjøtt.

  7. Grublelineon 23 mar 2006 at 17:52

    (Nå er det lov å jakte jerv fra helikopter.)

  8. robert falkon 23 mar 2006 at 20:51

    Det var en kar som ønska at fugleinfluensaen skulle komme snart. Ville blil kvitt noen burugler…

  9. Havheksaon 24 mar 2006 at 9:01

    grubleline: tviler ikkje. Ingenting i norsk rovdyr”politikk” forbauser meg. Men jeg HADDE blitt forbauset om pendelen begynte å svinge andre veien, og folk med vett mellom ørene kom inn i styrende posisjoner.

    falken: verden trenger burugler. Det tror jeg du også gjør

  10. Grublelineon 24 mar 2006 at 15:12

    -Suring! ;-)

  11. Rambukkon 24 mar 2006 at 15:23

    Rambukk har lite å tilføye, annet enn at han ikke er redd for andre ulver enn de som er ute etter rambukker. For øvrig morsomt å registrere temperaturen i debatten.

  12. Havheksaon 24 mar 2006 at 15:30

    grubleline: hm? hvem er suring? kan OVERHODE ikkje være meg du mener iallfall *peke på falken istede*

    rambukk: mjo.. dette er en av temaene som kan få meg sint. Det er ikkje mange av dem.. men denne KAN gjøre meg sint :-)

Trackback URI |