mar 14 2006
Barn, kives ikke, men gi hverandre varme ørelusinger
Selv for en som følger så lite med på andre menneskers bitching som jeg, så har jeg fått med meg at det er en viss uenighet på gang mellom enkelte bloggere.
Sukk.
Det største problemet er ikke at dere er uenige, så vidt jeg har forstått, men at ikke alle liker at dere er uenige. Jeg får unektelig et flashback til barneskolen, da jentene flokket seg sammen og planla å være sinte/sure på hverandre. Jeg ser dere peker dere ut fiender, som dere driver og kaster småstein på.
Uenighet er en kilde til vekst, slik jeg ser det. Jeg forventer så visst ikke at alle skal være enige med meg, og jeg er sjelden eller aldri helt enig med noen andre. Men når sant skal være sagt, og det skal det jo gjerne i denne verden, så er jeg ikke av dem som brenner hverken på den ene eller den andre siden av konflikter. Jeg gir stort sett blaffen.
Blogger.. er personlige ytringer. La oss ikke glemme det. Men legger du noe ut på internet, så må du også regne med at noen kan se deg, og ikke sette pris på meningene dine. Hovedsaken er jo at man ikke skal ta det for personlig. Jada, ens meninger er personlig, det er jeg også klar over. Men de som uttaler seg, uttaler seg om et av dine synspunkt, ikke om hele din person.
Personlig dropper jeg de fleste bloggene som har for mye “koseprat.” Det er forsåvidt ingenting galt med koseprat, men det faller generelt sett ikke inn under det jeg finner interessant å lese. Jeg leser blogger som jeg leser nyheter og annet. Jeg vil enten underholdes, eller jeg vil opplyses, lære noe. Eller jeg søker opp dem som skriver godt om stemninger i livet. Men det er MEG. Det jeg liker. Og jeg foretrekker blogger til dem som står for det de mener. Som ikke viker en tomme, med mindre de får veldig overbevisende grunner til det. Men at dere skal være nødt å lage en konflikt av dette, er i beste fall unødvendig.
Jeg vet ikke, kanskje er det min lange fartstid på nettet som gjør at jeg uten problemer er i stand til å se det hele ganske så distansert. Jeg klarer ikke å engasjere meg i en krangel om hva som er beste måten å blogge på. Noen liker mora, andre liker datteren. Hvorfor dere krangler om preferanser, skjønner jeg ikke. Folk foretrekker ulike ting. Er det noe å krangle over da? Og hvorfor ta seg nær av at noen mener at DIN måte å blogge på ikke faller inn under deres smak? Hvorfor gidder du overhode bry deg? De mener nå det de mener likevel.
Jeg sier som besta, da vi som små var hissige på hverandre og krangla så bustene føk til alle kanter.. kives ikke, men gi hverandre varme ørelusinger.
Forøvrig.. ha en strålende dag.. det er fremdeles knallsol (og bikkjekaldt) her i Bergen. Så da er jeg i godt humør. Hyggelige drømmer hadde jeg også i natt. …Se så, jeg kan koseprate jeg også :-D
Heldigvis er bloggerbyen stor, og det er dermed lett å finne blogger man liker, og unngå dem man ikke liker. De fleste blogger er jo forholdsvis personlige - også de politiske bloggene. Dermed blir det kanskje vanskelig å skille sak og person hvis ømme tær blir tråkket på?
Ikke vet jeg. Jeg hører til dem som synes debatter stort sett er veldig gøy, og finner den som pågår akkurat nå forholdsvis underholdende ;-)
Men i lengden tjener nok ikke slike metadebatter “bloggesaken”. Det viktigste er jo hva vi vil si, ikke hvordan vi sier det.
Da tror jeg vi kommer mye lengre med blogger som din - du skriver så fint om så mye forskjellig og jeg får alltid noe å tenke på når jeg leser postene dine :-)
sneezle: Det tar jeg som et stort kompliment :-D
Og joda, det kan være vanskelig å skille person og sak, men når man debatterer en sak, så er det saken som er tema, ikk en selv. Og det tror jeg det er litt for lett å glemme mange ganger. I og med at vi alle er forskjellige, så ville det jo vært veldig underlig dersom alle var enige hele tiden.
Godt sagt! Jeg har omtrent samme holdning til det med hvorfor man leser blogger. Ellers syns jeg faktisk at metadebatter er veldig spennende, og jeg tror vi har veldig godt av å ha litt perspektiv på det vi gjør. Om perspektivene våre så er vidt forskjellige, trenger jo ikke det å gjøre noe.
Jeg er enig i mye av det du sier her. Og preferanser er ingenting å krangle om. Men diskusjonen om hvordan man forholder seg til hverandre i et “bloggsamfunn”, hvordan man debatterer osv er interessant og verdt å ta (selv om alt sannsynligvis har vært sagt før). Jeg ville nok deltatt videre i den dersom den hadde startet på en annen måte, med et annet utgangspunkt. Slik det var denne gangen ble det for mange fallgruver å passe seg for og for mange såre tær å unngå (også mine egne) fordi diskusjonen hadde et spesielt forløp.
Men en ting ser jeg litt annerledes på: Jeg synes det gjør godt å se at folk kan endre standpunkt av og til. Det betyr at de tenker og at de faktisk lytter til hva som blir sagt.
marion: bare tenk så D-R-E-P-E-N-D-E kjedelig det hadde vært om alle var enige? Noe av det mest irriterende jeg vet et mennesker som jatter med meg, fordi de ikke tør eller ikke gidder å argumentere. Da kan de heller holde kjeft.
Alle debatter, også debatter om hva god blogg er, kan være interessante. Men når folk går i strupen på hverandre og blir personlige, da gidder jeg ikke følge med. Da er det en krangel, og ikke en debatt. Krangle kan folk gjøre i fred for meg.
saccarina: et menneske som er i stand til å endre standpunkt, er et positivt trekk, så lenge det handler om å endre standpunkt fordi man får gode argumenter servert, og ser at man selv tok feil. Men jeg sitter mange ganger med følelsen av at folk forandrer standpunkt fordi “de fleste” ikke er enig med dem. Man skal vel ha en god rygg for å ikke bøye seg litt i stormkastene tror jeg. Skulle bare ønske flere hadde det.
Ja, jeg mente ikke folk som gir seg fordi motstanden blir for stor, jeg mente folk som gir seg fordi motargumentene er bedre enn argumentene. Da ligger det større ære i å skifte mening enn i å stå på sitt.
Jeg kom til å tenke på Alf-Ivar. Han foretok en helomvending i karikatursaken og skrev om det i bloggen sin. Jeg vet ikke hvorfor han gjorde det, om det var på grunn av gode motargumenter eller om han bare kom frem til et annet standpunkt av seg selv, men jeg synes det var rakrygget av ham.
Men ellers er jeg enig med deg: Det skal god rygg til for ikke å bøye seg i stormkastene også.
Man trenger åpenbart rygg til alt!
saccarina: og derfor er det VIKTIG å trene *flirer*.. Styrke :D
I gode debatter med oppegående og hyggelige folk som mener andre ting enn meg, opplever jeg ofte at jeg *utvider* mitt eget syn på saken. Det er svært sjelden skifter standpunkt helt og fullt.
Hissighet, frekkhet eller hårsårhet fungerer ikke slik på meg at jeg blir åpen for å ta til meg nye ting. Derfor prøver jeg å unngå å være sint, ekkel og nærtagende selv også. Admittedly ikke alltid like lett, og noen ganger klarer jeg det ikke. Men jeg tror det er viktig, dersom man har som mål å nå folk.
marion: ja, når man blir møtt med aggressivitet i en eller annen form i en debatt, så er det vanskelig noen ganger å beholde besinnelsen. Men jeg tror ikke man er tjent med å senke seg selv ned på et aggressivt nivå som svar på dette. Jeg prøver, selv om jeg ikke alltid lykkes, å la være og hisse meg opp og bli aggressiv selv
Takk for at du skrev dette, så slapp jeg :-)