Når vi møter et fremmed menneske, hva er det første man tenker på? Nå ser jeg bort fra det primære ved å måle det motsatte kjønn som potensiell partner. Jeg tenker mer generelt. Er ikke vi skremmende flinke til å sette folk i bås, på alle mulige måter?
Det finnes personlighetstester av alle ymse slag. Finn deg selv, gjennom generaliserende spørsmål. Jeg har sett en del tester. Og for meg er de alle, vel, tåpelige. Du kan ikke kategorisere mennesker, er min holdning.
Men vi setter folk i bås ut fra klær, kroppsholdning, alder, kjønn, rase, ordvalg etc etc. Og vi setter folk i bås ut fra personlighetstester, astrologi and u name it.
Jeg antar at vi gjør det, for å gjøre livet lettere for oss selv. Mennesket er et bedagelig anlagt vesen. Vi tar det for gitt at de vi møter er noe liknende som dem vi har møtt før, og ser etter likhetstegn, og tillegger dem egenskaper og kvaliteter de ikke nødvendigvis innehar. Jeg er klar over at det er vanskelig, å la være. Vi gjør det alle, ubevisst.
Men jeg finner det mer tåpelig når folk bedriver denne kategoriseringen uten å ha møtt mennesket de snakker om. Stjernetegn (av alle tåpelige ting) skal avgjøre hvordan et menneske er bygget? Det skal definere hva du liker og ikke liker etc. Merkelig er det, for jeg er født på samme dag som en annen person jeg kjenner. Og vi finnes ikke like.. overhode. (Astrologi er humbug fra ende til annen, slik jeg ser det. Og folk som velger å tro på sånt, er i beste fall svært naive.)
Psykologer kunne sikkert forklare bedre hvorfor vi føler en trang til å kategorisere hverandre. Jeg mistenker oss for å være vettaskremt ved tanken på kaos. Tenk om alle var – gisp – individer?! Tenk om alle var – dobbelt gisp – unike?! Hvordan i pokker skulle vi da forstå verden?!! Ikke rart vi avgjør for oss selv i brøkdelen av et sekund hvordan folk er og ikke er. Heldigvis.. så har mine “konklusjoner” blitt motbevist en del ganger.
Det er nok veldig lett, tror jeg, å avgjøre for seg selv hvordan et menneske er og ikke er, når man ikke står ansikt til ansikt. Jeg har selv en del oppfatninger om mennesker jeg strengt tatt ikke kjenner, som jeg regner med kommer av denne kategoriseringsprosessen, snarere enn noe vettugt noe.
Men jeg prøver etter beste evne, dog med noe sviktende resultat innimellom, å ikke gjøre meg opp bastante meninger om andre mennesker, før jeg har møtt dem ansikt til ansikt. Og fortrinnsvis holde igjen med den endelige konklusjonen inntil jeg kjenner dem litt bedre. Men vrient å la være, det er det.