feb 28 2006
Fordi du fortjener det?
Det er en litt artig setning, ikke sant? Det være seg hentet fra tåpelige shamporeklamer der skjelettzombiene av noen fotomodeller smiler så bredt at vi ser baksiden av kraniet, eller det være seg reklamer for andre produkter som vi absolutt bare fortjener.
Men det er ikke reklame jeg tenker på egentlig. Jeg tenker på at samfunnet vårt på mange måter er litt absurd skrudd sammen, mht dette med skyldfølelse, samvittighet etc.
Jeg har selv vokst opp med mennesker som mener at man er lat og nærmest umoralsk hvis man sover lenge om morgenen. For ingen fortjener å sove lenge om morgenen med mindre man har vært oppe hele natten for å redde verden fra den sikre undergang. Man skal stå opp tidlig, gjøre unna alt arbeidet man vet venter, også kan man slappe av. Fordi da fortjente man det. Man skal gjøre seg fortjent til hvilen. Å bare la humla suse, uten å ha besteget fjell først, er et uskrevet umoralsk tabu.
Når det gjelder den humla og susingen den skal få lov til, så gjelder den samme holdningen i store deler av samfunnet. Og hvorvidt man fortjener noe eller ikke er viktigst av alle viktigheter. Røkke kjøpte seg stor båt. Men vi unte han ikke det, for han hadde jo egentlig ikke gjort et godt gammeldags arbeid for å få de pengene. Og han hadde da ikke behov for en SÅ stor båt, det var nå egentlig bare for å vise seg. Ikke sant? Du gjenkjenner den. Han fortjente det egentlig ikke. Han hadde ikke gjort det på den moralske måten. Aksjespekulanter. Phføy!! Ikke det at jeg vet hva den moralske måten er. Bygge fjell med bare nevene kanskje?
Også trening. Jeg har overhørt ved flere tilfeller at folk nærmest unnskylder seg fordi de ikke har vært og trent på noen dager. Man skal fortjene å ta det rolig noen dager. Og det gjør man seg fortjent til ved å trene jevnlig hver eneste dag. Holde seg til planen. Med blod og svette og alt det der.. (jepp, jeg føler også for å komme med et blablabla). For egen del kan det av og til gå en hel uke uten at jeg trener. Jeg kommer ikke med unnskyldninger. Jeg bare prioriterer andre ting den uken. Og jeg skjønner ikke at det skal være noe negativt, eller galt på noen måte.
Har dere også lagt merke til at det er ikke helt stuerent å vinne i lotto e.l. med mindre du er en alenemor som har slitt med 15 unger i minst 20 år, på grensen til utmagrende fattigdom.. men ALDRI har mistet ditt gode humør, din ståpåvilje og ditt engasjement? Du er egentlig superpersonen, bare med litt lite penger. DA fortjener du å vinne. Men du må selvsagt ikke bli råflott. Det får da være måte på.
Men hvis f.eks. en 20-åring vinner 5 millioner, så er det galt. Altfor ung. Ingen erfaring i livet. Hva har vel h*n gjort for å fortjene så mange penger? Tja.. spilt lotto?
Hvor kommer denne stressede holdningen til det å slappe av, ha litt ekstra penger, nyte livet etc fra? Hvorfor må man fortjene det – ut fra andre menneskers kriterier – før det liksom blir godtatt av naboen? Hvorfor skal naboen overhode ha en mening om hvorvidt man fortjener noe eller ikke? Hva vet vel naboen? Eller naboens nabo for den sakens skyld. Hvorfor skal andre mennesker avgjøre hva et menneske fortjener eller ikke fortjener? Vi er en slags form for moralske dommere over våre medmennesker, innbilder vi oss selv. Jeg tror at det vi aller mest trenger å lære oss.. er å la humla suse “Free the bumblebee” (skriver det mest fordi jeg liker det engelske navnet på humla. Stilig ord.. bumblebee). Og det uten å være flau, eller føle at vi er late eller egentlig burde ha besteget Mount Everest i dag.
Jeg satt en gang, sammen med en av mine nevøer.. på verandaen.. hos min bestemor. Vi satt der i timesvis. Og så på at skyene gled over himmelen og laget skygger på bakken. Det er kanskje 13 år siden nå, men jeg husker det fremdeles.. fordi det var en fredelig opplevelse. En pust i bakken, og feste blikket på horisonten.. uten kaklekoret av “jammen skal du ikke gjøre noe FORNUFTIG snart?!” i nakken. Fornuft er nå uansett oppskrytt til sine tider. Iallfall DEN fornuften.
Litt Fritid anyone? Fri fra tiden? Fordi du fortjener det? :-D