Havheksas Sideblikk

Jeg hadde tenkt å skrive om min observasjon av vår adopsjon av amerikanske skikker, i og med at jeg ble minnet på at det er Valentines dagen i dag. Men jeg gidder ikke…

Noen ganger tror jeg at vi adopterer andres høytidsdager rett og slett fordi hverdagen ellers blir for gørr. Vi må liksom ha våre avbrekk fra hverdagen, slik at ikke alt blir en sammenhengende masse, der ingen dager skiller seg ut (for flere samtidig). Jeg vet ikke, føler vi noen større tilhørighet til hverandre på høytidsdager, fordi vi vet at flere tenker i samme baner som oss, på samme tid? Ikke det at dagen i dag er noen høytidsdag, men det forbauser meg ikke om det blir det, i fremtiden. Der vi bli sett på som snåle fordi vi ikke feiret Valentines dagen. Men hey.. en ekstra fridag. Hvorfor ikke. Det er ikke som om vi har SÅ sabla mange av dem i utgangspunktet. Jeg oppdaget i går at det er ennå 2 md igjen til påske. Man ser frem til det.. 5 sammenhengende dager fri. *o lykke*

Jeg har forresten lurt litt på, for meg selv, hvorfor jeg aldri – så og si – blogger om nyheter. Kommer med min vinkling av hvordan nyhetsbildet oppfattes etc. Og jeg har kommet frem til at jeg bryr meg forsvinnende lite. Jeg har mine meninger, men jeg har ikke sterke meninger. Jeg har mine meninger om begge sider av “terror”-konflikten, og jeg har mine tanker om de fleste sidene av alt som foregår i nyhetsbildet. Men jeg føler vel at de ikke er sterke nok til at det er noen hensikt å presentere dem. Det er mennesker som gjør det mye bedre enn meg. Mennesker som er engasjert. Jeg er ikke det.
Skulle jeg si noe om meg selv politisk, så heller jeg mest mot høyresiden, men ikke fullkomment. Jeg liker ikke det jeg oppfatter som en semi-kommunisme hos sosialistene. Men jeg kan ta feil her også, fordi jeg rett og slett ikke har satt meg inn i ting i tilstrekkelig grad til å mene noe bombastisk. Jeg ser jo hva andre mener, og jeg syntes det er flott når flere påpeker unnfallenheten og de logiske bristene i politikernes retninger og meninger, men jeg tror ikke jeg er .. vel.. interessert nok.. til å gidde å sette meg inn i temaet selv. Det tar for mye energi.
Jeg vet at jeg ikke liker FRP som parti. Jeg liker heller ikke SV. Generelt sett kan man vel si at jeg ikke liker retningen til dem jeg oppfatter som ekstreme på hver side av den politiske midtlinjen. Jeg oppfatter FRP som ekstrem, i sin polarisering av grupperinger i samfunnet. Jeg oppfatter det som om de mangler nyanser. Men jeg har også oppdaget at jeg er enig med dem i noen få synspunkter. Likevel ville jeg aldri stemme på FRP. Når det gjelder SV så liker jeg ikke deres grenseløse grådighet når det gjelder å stjele fra dem som har initiativ. Alt egetinitiativ skal straffes. Tjener man litt ekstra så skal man pinadø blø for det også.. med progressiv høyere skatt. Men en som tjener 100 tusen og en som tjener 1 million i året betaler ulik skatt selv om vi hadde hatt flat beskatning. Jeg liker ikke at de skal nærmest “uniformere” livene våre, der vi alle skal være like. Jeg føler at de har misforstått ordet likeverd. Likeverd betyr at ULIKHETENE er like mye verdt. Ikke at alle må være like for å ha samme verdi. Jeg kommer aldri til å stemme SV heller.
Når det er sagt, så vil jeg aldri stemme KRF heller. Men det er fordi de har et religiøst grunnlag. Jeg er ingen fan av religion. Jeg er kjettersk der.. foretrekker å finne min egen vei, uten at en prest eller annen bedreviter skal fortelle meg hvilken vei som er “den eneste sanne” inn i evigheta. Jeg har ingen tro på at man kan organisere seg inn i himmelriket likevel. Politisk er jeg mer som Buddha.. i det at jeg satser på den gyldne middelvei. Dvs ikke helt.. det blir nok høyre til neste valg også. Kanskje fordi jeg oppfatter dem som de som står mest for individuell frihet (under ansvar), og tanken appellerer til meg. Du er et fritt individ, men du har ansvar for dine handlinger.

Sånn for å bringe meg videre inn i lunsjen, og surfing på kunst på Epilogue.net så tror jeg at jeg aldri kommer til å havne på noen veldig bombastisk mening ang. spesielt mye i livet. Jeg liker ikke å låse meg fast i bestemte meninger og oppfatninger. Men jeg er observant på hva som foregår i samfunnet og verden. Det bare virker ikke slik ut fra det jeg skriver om i bloggen bestandig.

Kanskje Valentine ikke er en så dum kar likevel?
*Drikke te sakte og filosofere over hva jeg EGENTLIG mener om Valentine*