feb 09 2006
I den store sammenheng…
Vi er en rase som bare elsker konflikter. De siste dagenes tumulter beviser det bare nok en gang. Og det blir neppe siste gangen. Som sådan er vi ikke spesielt smarte. Hadde vi vært smarte, som rase, så hadde energien gått til artens overlevelse, fremme artens levevilkår og å utvikle oss samlet, som rase. Et kjede er bare så sterk som sitt svakeste link…
Et bilde.. av “The Eagle Nebula” .. bildet er hentet fra Space.com .. Ørnetåken altså. Så kan man kikke litt på den.. og tenke på hvor stor man er… i den store sammenheng..
Lagt til litt senere:
Pga den posten jeg la inn her i dag, kom jeg til å tenke på da vi var unger… og kikket opp mot stjernehimmelen langt der nord.
Vi pleide å legge oss på rygg, etter å ha beseiret nok et isfjell og fektet vekk et par-og-tjue isbjørner, for å kikke oppover, for å se hvor neste stjerne ville dukke opp. Og med en nordnorsk vinterhimmel var det alltid nok av stjerner å se på.
Vi hadde utviklet vår egen teori om hvordan stjernene dukket opp, og hva de egentlig var. I vår verden var himmelen, nattehimmelen iallfall, en stor kuppel over jorda. Og vi så for oss at Jesus gikk på toppen av den kuppelen og stakk hull med en skistav (man tar det man kjenner til). Derfor lå vi der og kikket oppover, og lurte på hvordan Jesus var sånn en racer til å løpe over himmelen. Men vi var enige om at siden han var guds sønn, så hadde han sikkert noen triks på lur. Evt. kunne det jo være at et par engler og sankt Peter ga han en hjelpede hånd, alle med hver sin skistav i nevene. Man kan stikke hull på mye med en skistav, og derfor sikkert også nattehimler.
Så stjernene.. var altså… Jesus.. som gikk på nattehimmelen og stakk hull på den. Også lyste det fra paradis og ned på jorden. Bare sånn at vi ikke skulle tro at de hadde glemt oss..
Når sant skal være sagt.. så hadde det vært betryggende.. om slike lys HADDE vært reelle. Hadde vært godt å vite.. at tross alt.. så var de opptatt av å vise at de ikke hadde glemt oss.. der oppe.. i sine himmelske gemakker. Dagens hjertesukk fra en fullkommen agnostiker.