jan 30 2006
Ja, også er jeg så rik…
Menn er av og til .. vel.. merkelige. Jeg hadde en samtale, til og fra, med en mann som jeg etterhvert ble sittende og lure på om han var riktig vel bevart. Ikke fordi galskapen lyste av han, men fordi jeg ikke helt skjønner hvor han ville med de tingene han opplyste om.
Til å begynne med var det en samtale om vær og vind, om hverdagsting. Og i og med at dette er et menneske jeg ikke kjenner personlig, så anså jeg det som naturlig at det ikke var noe mer utbroderende enn som så.
Men så begynte han å snakke om hvor mange penger han tjener.
Hvor mye han har lyst å hjelpe alle de fattige i verden. (den barmhjertige samaritan med andre ord)
At han eide flere leiligheter i spania.
At han eide hus, bil og hele pakken.
At han eide gullaksjer han vurderte om han skulle selge (som om jeg vet hva gullaksjer er – og som om jeg bryr meg)
Javel.
Hyggelig for han. Men jeg ser ikke helt hvorfor jeg skulle ha bruk for slik informasjon. Jeg er ikke interessert i en jobb som revisoren hans likevel, og heller ikke regnskapsfører, så hvorfor forteller han dette egentlig? En av de siste tingene jeg ville finne på å opplyse fremmede mennesker om, er min økonomiske tilstand. Økonomi er en privat greie i min verden.
Og neida, jeg er ikke helt platinablond, jeg skjønner at dette er relatert til det fakum at menn forsøker å gjøre seg selv attraktive ved å fremstå som rik og vellykket. For alt jeg vet kan han være det også. Men jeg bryr meg ikke spesielt.
Men jeg stusser litt. Han anså det som en helt naturlig ting å opplyse om åpenbart. Og flere menn (om enn ikke voldsomt mange) har gjort det samme, på en mindre direkte måte.
Er kvinner virkelig slik at det er det materielle som imponerer dem mest? Jeg fikk inntrykk av at jeg var nærmest rar som ikke gadd bry meg om de opplysningene. At jeg ikke ble imponert forundret visst.
Er det så uvanlig?
Er kvinner så pengegriske at bare de hører “god jobb og bra inntekt” så er de villig til mye mer enn om penger ikke er involvert i bildet?
I såfall er det jo veldig trist, og sier mye både om kvinner og menn som deltar i den runddansen.
Personlig så kunne det aldri falle meg inn å la noen andre forsørge meg. Jeg ser på det som helt naturlig å forsørge meg selv, og betale mine regninger. Og halvparten av fellesregninger.
Er det så uvanlig?
Forventer dagens kvinner fremdeles at menn skal bidra med hoveddelen av pengene til regninger og livsopphold?
I såfall.. hvorfor gjør de det?
Vi har muligheten til både utdannelse og jobb i dagens samfunn.
Hvorfor er det da viktig hvorvidt en mann har god inntekt og eier hus/bil/whatever?
Og hvorfor… blir kvinner nærmest hysterisk forbannet dersom noen foreslår at DE kan forsørge mannen. Da er han lat og udugelig. Men når de selv går hjemme og tvinner tommeltotter og lever på mannens lønn, da er de IKKE det?
Jeg blir ikke klok på denne aksepterte dobbeltmoralen.
Tja, er ikke dobbeltmoral god moral som noen da? Går det så går det er vel lizzom litt i takt med tiden..?
Det med å skryte litt ekstra av hus, bil og konto er antakelig en del av “bruse med fjøra”-taktikken til enkelte representanter for det kjønnet du sikter til; vi er jo i bunn og grunn ikke annet enn litt avanserte pattedyr.
Og kvinner er sikkert like forskjellige som menn..noen lar seg imponere av slikt fjas, mens andre couldn’t care less.
Men man ser jo stadig endel småkorpulente “økonomisk vellykkede” middelaldrende menn som drar rundt på oppstæsja 20-åringer, og da pleier jeg å si til meg selv (full av godvilje som jeg er) at det nok er personligheten som drar ;o) For begges vedkommende..
Det er godt at NOEN er full av godvilje mot disse tendensene :-)
Jeg blir bare oppgitt og tenker “mitt” (som ikke er av den smigrende sorten tanker)
Vi prøver vel alle fra tid til annen å framstille oss selv i et mer positivt lys. I stedet for å bli oppgitt over de som skryter av bil og konto er det nærliggende å synes synd på dem dersom de virkelig ser dette som det mest tiltrekkende eller positive ved seg selv.
Jeg kjenner ikke mange kvinner som ser først på tykkelsen på lommeboka. Ingen faktisk, når jeg tenker meg om. Men noen må det være. Donald Trump har jo stort hell med damer, og enhver som har sett et lite glimt av “The Apprentice” skjønner at det ikke er personlighet eller utseende som trekker der i gården.
Nja. Det er synd å si det, men i manneverdenen skrytes det hemningsløst. Her snakker vi om å pisse høyest. Først begynner samtalene med fotball. Så går den sakte over til bedriften..videre en halvtime på å skryte av karrieren man har gjort PÅ TROSS av ledelsens motstand mot de revolusjonerende nye tankene man har lagt frem. Så drikkes det litt øl, og man blir mer intim. Da dukker gjerne de fantastiske pengeplasseringene frem. Avkastningen man har hatt på ditt og datt, og bilen som man fikk 50 000 under listepris fordi selgeren var i pengeknipe. Og slik fortsetter det utover kvelden. Temmelig forutsigbart, og relativt kjedelig. Problemet er at mange menn tror dette virker like imponerende på kvinner som på menn. Jeg tror ikke de tenker strategisk og spesifikt på hva kvinner er opptatt av under slike “pisse oppover veggen” seanser. Det kan være at noen har sett “Sex in the City”, selvsagt. Da vil de gjerne være Mr Big, og verdensvante. Enkelte tror også at de fleste kvinner er slik. Utseendet ER viktig, og personligheten ikke fullt så viktig. Dum kompenseres i fullt monn med deilig.
Vel. Dette er i hvertfall min analyse av manneverdenen. Og jeg har vært der i en del år. Selvsagt finnes det unntak.
F**n Writer’n!!
Du må da ikke røpe ALT heller… ;o)
saccarina: vel jeg har heller ikke fått inntrykk av at kvinner generelt sett er veldig opphengt i hvor rik en fyr er etc. Men menn er veldig snare (i visse sammenhenger) med å skryte på seg rikdommer og store fremtidsvyer. Hvorfor menn tror dette er attraktivt for kvinner generelt… skjønner jeg ikke. Og når det gjelder gamle herr hentesveis trump så kan jeg ikke se NOE attraktivt med han. Og hva ER DET MED DEN JÆVLA TRUTEMUNNEN han lager hele tiden? *grøsse*
Writer’n: jeg detter ikke akkurat av stolen over tanken på at din analyse av manneverden skal være korrekt :-)
Nei, hyggelige menn, med sirkulasjon mellom ørene..er uansett de mest interessante.
Men fremdeles er det sant at kvinner “hyler” til ved tanken på at de skal forsørge mannen, men motsatt situasjon er det få som hever et øyenbryn til.
Earlgrey: Synes du jeg var indiskret, og sa for mye? Nå angrer jeg meg veldig her. Man skal selvsagt, som du antyder aldri røpe sin strategi overfor fienden. Selv om de er søte og alldeles til å spise opp. (Jeg har alltid vært dumsnill og lettlurt)
:-|
Hehe, er enig med deg.
Jeg møter også stadig menn som ramser opp sin CV når jeg egentlig bare er interessert i litt uviktig småprat, eller å bli kjent med personligheten. Jeg detter av lasset når skrytet begynner. Så jeg er en av de kvinnene som blir totalt uinteressert av skryt. Og sånn er de fleste av damene jeg kjenner, faktisk. Trump trekker nok en spesiell type damer pga berømmelsen mer enn rikdommen, vil jeg tro.
Mange av damene jeg kjenner har “forsørget” mennene sine i perioder. Ingen har hatt problemer med det.
Min erfaring er at man skal la kvinnene få skravle fritt uten å avbryte. Dette fører gjerne til at kvinnen blir svært overrasket og oppglødd over sine egen verbalitet, skravler mer, og setter ord på alt hun bare kan komme på. Når hun så etter en stund blir klar over at hun har lagt ut om seg selv..og tildels intime ting, bare oppmuntret med smil og nikk, blir hun ofte beskjemmet. Da tilskriver hun straks den mannlige tilhøreren en rekke positive egenskaper han overhode ikke har; et spontant biprodukt av hennes dårlige samvittighet for å ha profilert seg selv så uhemmet.
Det er virkelig mye å hente på å holde kjeft. Kanskje burde jeg ha…vel.
Hoho - dette har jeg nettopp opplevd! En hyggelig bordkamerat ble forvandlet til en uspiselig skrytepave da han indirekte først, siden svært direkte, kanskje fordi det jeg ikke lot meg merke med de første hintene (jeg er nemlig ett av de kvinnfolkene som couldn’t care less) fikk fortalt om alle eiendomsprosjektene sine, leilighet til sønnen og datteren som ikke var konfirmert ennå osv. Jeg skyldte på stivnakken og snudde meg til andre siden i stedet… Blah…
Men det er et paradoks at vi kvinner kan leve på en mann med god samvittighet og dertil flagge det høyt uten at noen reagerer, mens det er “feil” når “bread winneren” er kvinnen i forholdet.