|
|
By Lill, on januar 30, 2006, 9:43 am
Menn er av og til .. vel.. merkelige. Jeg hadde en samtale, til og fra, med en mann som jeg etterhvert ble sittende og lure på om han var riktig vel bevart. Ikke fordi galskapen lyste av han, men fordi jeg ikke helt skjønner hvor han ville med de tingene han opplyste om.
Til å begynne med var det en samtale om vær og vind, om hverdagsting. Og i og med at dette er et menneske jeg ikke kjenner personlig, så anså jeg det som naturlig at det ikke var noe mer utbroderende enn som så.
Men så begynte han å snakke om hvor mange penger han tjener.
Hvor mye han har lyst å hjelpe alle de fattige i verden. (den barmhjertige samaritan med andre ord)
At han eide flere leiligheter i spania.
At han eide hus, bil og hele pakken.
At han eide gullaksjer han vurderte om han skulle selge (som om jeg vet hva gullaksjer er – og som om jeg bryr meg)
Javel.
Hyggelig for han. Men jeg ser ikke helt hvorfor jeg skulle ha bruk for slik informasjon. Jeg er ikke interessert i en jobb som revisoren hans likevel, og heller ikke regnskapsfører, så hvorfor forteller han dette egentlig? En av de siste tingene jeg ville finne på å opplyse fremmede mennesker om, er min økonomiske tilstand. Økonomi er en privat greie i min verden.
Og neida, jeg er ikke helt platinablond, jeg skjønner at dette er relatert til det fakum at menn forsøker å gjøre seg selv attraktive ved å fremstå som rik og vellykket. For alt jeg vet kan han være det også. Men jeg bryr meg ikke spesielt.
Men jeg stusser litt. Han anså det som en helt naturlig ting å opplyse om åpenbart. Og flere menn (om enn ikke voldsomt mange) har gjort det samme, på en mindre direkte måte.
Er kvinner virkelig slik at det er det materielle som imponerer dem mest? Jeg fikk inntrykk av at jeg var nærmest rar som ikke gadd bry meg om de opplysningene. At jeg ikke ble imponert forundret visst.
Er det så uvanlig?
Er kvinner så pengegriske at bare de hører “god jobb og bra inntekt” så er de villig til mye mer enn om penger ikke er involvert i bildet?
I såfall er det jo veldig trist, og sier mye både om kvinner og menn som deltar i den runddansen.
Personlig så kunne det aldri falle meg inn å la noen andre forsørge meg. Jeg ser på det som helt naturlig å forsørge meg selv, og betale mine regninger. Og halvparten av fellesregninger.
Er det så uvanlig?
Forventer dagens kvinner fremdeles at menn skal bidra med hoveddelen av pengene til regninger og livsopphold?
I såfall.. hvorfor gjør de det?
Vi har muligheten til både utdannelse og jobb i dagens samfunn.
Hvorfor er det da viktig hvorvidt en mann har god inntekt og eier hus/bil/whatever?
Og hvorfor… blir kvinner nærmest hysterisk forbannet dersom noen foreslår at DE kan forsørge mannen. Da er han lat og udugelig. Men når de selv går hjemme og tvinner tommeltotter og lever på mannens lønn, da er de IKKE det?
Jeg blir ikke klok på denne aksepterte dobbeltmoralen.
By Lill, on januar 26, 2006, 9:25 am
Å lurt… buhu
Jeg leser i dagbladet i dag, og rister oppgitt på hodet over hvor grenseløst dumme mennesker virkelig kan bli…
Her har du en gubbe på 65 år, som blir kontaktet av ei dame i 20-årene (tilsynelatende). Han har aldri møtt henne, hun har ikke telefon, ikke email eller noe sånt, men ber om å få penger tilsendt.
Hvorfor ringer det ingen bjelle her? I den alderen bør jo de andre bjellene forlengst være deaktivert, så han bør være i stand til å bruke det han har over nakken til å faktisk TENKE med.
Javisst.. en ukjent, singel ung dame har som førsteprioritet å lime seg inn på praktisk talt pensjonerte gamle gubber. Hva er det med menn? Har de et så satans stort ego at de virkelig TROR dette er HELT logisk? De er så deilige at selv om de er gamle og avdanket, så er de det første single unge damer tenker på? Ærlig talt …
Ingen fortjener vel å bli svindlet, men sånn dumhet syntes jeg ærlig talt bør belønnes med en lærepenge. Kanskje noe når gjennom til pappskallene som sender penger til vilt fremmede, i den tro at de skal få seg en ung elskerinne, store gevinster, arv fra en mystisk onkel i Afrika, eller all lykke på jorden fra ånden i lampen.
Også kommer de og KLAGER i etterkant? Føler seg lurt? Ja, jeg kan skjønne at med de genene og den IQ’en så vil de nok føle seg lurt når de i et av sine svært lyse øyeblikk innser at naturen ikke har vært spesielt generøs da de ble utstyrt med vett, men man får som man fortjener om man bruker klinkekulene til tenkeboks.
Menn klager på at kvinner er manipulerende. Jeg lurer på hvor forbanna dumme menn skal kunne være, og i etterkant skal ha LOV til å komme og klage på det?
Og neida, han var ikke alene. Det var flere som hadde blitt “lurt” av samme dame. Gutter… det var ikke dama som lurte dere.. det var klinkekulene.. og deres ENORME ego. Når dere har galaksers avstander mellom hver hjernecelle så kan dere ikke forvente mer.
TSK TSK…. Evolusjon du liksom..
By Lill, on januar 9, 2006, 12:00 pm
Arven blir mindre, står det å lese i dagbladet. Fordi eldre vil bruke mer på seg selv. Dette er en nyhet. En STOR nyhet åpenbart, for de har brukt enorme bokstaver på det.
Jeg har problemer med å SE problemet i dette, for å si det sånn..
Folk vil bruke sine egne penger på seg selv. Næh?
Men fysjom da.. sitte der og ikkje unne sitt velfødde, grådige avkom ENDA mer penger. Når de dauer.
Sparer de ikkje til ungene sine? Bruker de penger på – av alle vederstyggeligheter – seg selv??
Fy faen, hva skal det bli av samfunnet?
Men sånn fra spydighet til ordentlig kommentar.
Jeg ser ingenting galt i at folk bruker penger på seg selv. At de tar opp lån på boligen sin for å finansiere f.eks. reiser. Det er jo snakk om eldre mennesker, som har voksne barn.
Hvorfor skal de være pliktig å spare på sine hardt opptjente penger, for at avkommet skal tjene på foreldrenes død? Deres forsørgerplikt for avkommet er da for helvete avsluttet for lengst.
De spør i artikkelen om eldre er blitt mer egoistiske. Vel, om så er, hva er galt med det? De har jobbet et langt liv, har oppdratt ungene sine og fått dem ut av huset. Når skal de liksom få lov til å tenke på seg selv, om ikkje da?
Jeg stusser mer over dem som reagerer negativt på dette. Det er de som er de grådige her. Som skal grafse til seg mest mulig penger etter foreldrenes død, som gribber til et åtsel.
Det er positivt at de eldre tenker mer på seg selv. Har man endelig kommet seg ut av arbeidslivet og inn i pensjonistenes rekker, så hvorfor skal man spinke og spare som om det stod om livet? Man kan ikkje ta med seg pengene sine i graven likevel. Og deres penger er nettopp det.. DERES penger. Ikkje ungenes penger. De bør jaggu klare å skaffe seg til livets opphold selv. Arv er ingen selvfølge. Minner om lykkelige foreldre bør derimot være en atskillig bedre epilog til foreldrenes liv enn en soldi dose penger på konto.
By Lill, on januar 5, 2006, 8:53 pm
Faen jeg er så føkkings lei av spørreundersøkelser!
Hvilken jævel er det som har gitt mitt telefonnummer til absolutt ALLE i landet som ønsker å foreta en jævla undersøkelse via telefon? HÆ? HÆ?!! Navngi vedkommende og han/hun skal få et så ettertrykkelig rævvaspark at rumpen ikke kan brukes til annet enn et rødglødende fyrtårn i tredve år fremover!!!
I dag ringte det nok en hyggelig herremann. Snorre fra Lillehammer, som skulle snakke med en mellom 25 og 50.
Jeg avslo med å påpeke at vi har blitt oppringt av så innforjævlig mange spørreundersøkelser i det siste at man skulle tro det var en epidemi.
Han lo godt da han la på.
Hva i helvete lo han av?! Jeg mente det seriøst. Det var overhode ikkje morsomt!
Den dagen noen oppretter skuddpremier på dem som foretar undersøkelser, skal jeg skifte yrke til dusørjeger, det er faen så sikkert. Spørreundersøkelsesterrorist – make my day!!!
By Lill, on januar 2, 2006, 3:06 pm
I dag tok jeg bussen inn til jobb sammen med samboeren min. Og derfor hadde jeg ikke musikk i ørene, og måtte derfor lytte til kaklinga til folk på bussen. Det er ei som faktisk er grunnen til at jeg så det som tvingende nødvendig å skaffe meg mp3-spiller. Det mennesket snakker høyt, sier ja-ja-ja til ALT folk sier. Og da mener jeg alt. Hun avbryter setningene deres for å si JA. Jeg kan-ikke-fordra-den-kjerringa. Det høres helt psykotisk ut å sitte der og gaule ut ja-ja-ja hele tiden i en samtale.
Dere tror meg kanskje ikkje når jeg sier at det er gjennom hele samtalen. Men hun trekker kun pusten før neste JA kommer ut av kjeften på henne.
Og jeg er morgengretten
Jeg hater skravlete mennesker om morran
Jeg blir aggressiv av det ja-ja-hysterisk-blide mennesket om morran.
Og hva faen skal det være godt for? Hvorfra har hun hentet vanen med å bekrefte alt folk sier?
Det er noe mistenkelig ved mennesker som er smilende hele tiden. Det virker kunstig. Og det der uavbrutte ja-ja-ja til det mennesket får meg til å tro at hun må være fullkomment psykotisk. Sikkert en seriemorder som skjuler sin sanne natur bak et glad-kristent åndsvakt smil og evigvarende ja-ja-ja.
Godt er det at jeg skal ta bussen alene i morgen. Så kan jeg sette på mp3-spilleren på full guffe.. og slippe å lytte til det mennesket. Jeg blir aggressiv av henne. Jeg har lyst å teipe kjeften hennes ettertrykkelig.
Og jeg driter en god faen i hva folk evt. mener om at jeg er morgengretten. I det minste holder jeg kjeft om morgenen. Det er mer enn hva man kan si om den papegøyen på bussen!
*grmf*
|
|
