des 23 2005
En gammel dame knirker seg mot jul
Jeg har en mistanke om at enkelte deler av meg begynner å bli gammel. Jeg syntes det knirker mistenkelig i enkelte sammenføyninger, selv om jeg iherdig forsøker å overse deres tilstedeværelse. Man kan nå langt med å fornekte realiteten. Liker jeg å innbilde meg iallfall…
Når niesene mine freidig spør meg hva jeg brukte å gjøre i julen da jeg var ung begynner jeg definitivt å føle at jeg ikke helt hører til den yngste garde lengere. Den eldste nevøen min er myndig snart. Dæfen.
Men uansett… det er jul snart, hviskes det ett eller annet sted i krinkelkrokene mellom ørene mine. For å bli fortsatt med “SNART? ER DU SINNSYK KJERRING? JULA ER I MORRA!!!!” Nuvel… i tråd med gollums tankegang… “I’m not listening, not listening” *holde for ørene*
Hørte vi pyjamasmorgen? Definitivt pyjamasmorgen.. med en stor kopp te, og dynen med meg inn i stua. Og langsom frokost.. Minner meg på at jeg skal bake brød i kveld.. fersk brød på julaften.. og en stor kopp te.. i pyjamas.. til langt på dag.. før man kler på seg og går til julemiddag og hyggelig sammenkomst. Pinnekjøtt er knall mat :-)
Snakket med min søster her forleden. Hun skal feire jul hos min mor. All ære til julen der, men jeg må innrømme jeg følte et lite lettelsens sukk bre seg over at jeg ikkje er der, da jeg hørte at de skulle i gang med å rydde og vaske til julen. Hey, jeg er på jobb i dag, ikkje min feil at det ikkje blir tid til noe voldsomt. (Kan jeg glise bredere?)
Åja.. tilbake til det å føle seg gammel.. sa jeg det? Psshff… dette er første dagen i resten av mitt liv, og i morra er det pyjamas-morgen. Kan’kje bli bedre da :-)
Så til nettmennesker der ute.. ha en fin-fin julaften. Og kom sterkt tilbake når jula har tatt snippesken sin og gått :-) Det var iallfall min plan