Havheksas Sideblikk

Med tanke på alle realityprogrammer og andre programmer som skal gjøre vanlige mennesker og skrullinger til kjendiser, så er vi etterhvert blitt en ganske berømt rase. Vi er alle snart kjendiser. Man trenger ikke gjøre noe for å bli det heller.. hun derre jeg-har-pult-beckham dama er et jævlig godt bevis på at det er ikkje hva man gjør som er det viktige, det er hvor høyt og godt man klarer å juge og/eller skryte om det i etterkant som er det avgjørende.
Jeg har også hørt folk diskutere en Pia Haraldsen, som de ikke satte spesielt pris på. Jeg hadde selvsagt ikke peiling på hvem vedkommende var, men etter å ha søkt på nettet fant jeg ut at det var ei jente som var i slekt med dronningen. Spennende. *host*
Eller hun puppedamen.. Aylar? Man er bra pr-kåt når man til og med får sitt bilde i avisen fordi man har satt på seg en løsbart, som jeg mener å huske at jeg så et bilde av henne med. Jeg skjønner ikke hvordan den jentungen mener at livet hennes skal bli bedre av det. Hun er ung og vakker nå, om vi ser bort fra løspuppene. Men herregud da.. livet skal leves etter at ungdommen er passert også. Ville det ikke være en ide å tenke på det også, mellom all den idiotiske, intetsigende eksponeringen hun får av seg selv?

Hva er det med folk og denne merkelige ideen om at det å ha et kjent fjes skal være så attraktivt? Hvordan skal det gjøre livet deres bedre?
Også de som deltar i ulike realityserier. Big Brother f.eks.? Tror de ærlig og oppriktig at de skal få jobb innenfor media pga at de har deltatt i noe sånt? Eller at de skal bli kjendiser? Eller Farmen.. eller ka faen de nå heter alle de idiotiske stem-hjem-en-deltaker-per-show programmene. Jeg har ikke sett noen av dem, så jeg kan ikke uttale meg om innholdet, men jeg lurer litt på hva som foregår i knollen på dem som deltar i noe sånt. Hvordan mener de at det skal bidra til å gjøre livet deres bedre, på noen måte?
Eller det der realityprogrammet som handler om … ungkarer? Jeg antar de er kjempepopulære på kjøttmarkedet etter det. Javisst.. satt og sippet på tv og fortalte om hvor utrolig hjerte-smerte det var at de ikke var den spesielt utvalgte for en fjott som ikke klarer å sjekke damer på vanlig måte, men trenger hjelp til å dra damer. Djises.

Nei, kjendisstatus kan de ha i fred for meg. Jeg foretrekker et liv i skyggene. Kampen om kjendisstatus gjør folk like tjukke i hodet som søsken i arveoppgjør. Og man blir nesten flau over å være menneske.

Trackback URI |