nov 21 2005
O jul med din glede?
Jeg må innrømme at jeg er ikke en av dem som stresser voldsomt med jula. Ikke baker jeg ørten slag kaker, ikke kjøper jeg inn hauger av julegaver, ikke pynter jeg i alle leilighetens hjørner heller.
Shopping står på min hat-liste, så det er med stor takknemlighet jeg benytter meg av muligheten til å shoppe fra nettet. Jeg skulle bare ønske man kunne kjøpe ALT fra nettet, men mat er det greit å gå i butikken for handle, for den vil jeg gjerne sjekke ut før jeg kjøper den.
Jeg er ingen julehater, jeg syntes det er hyggelig med julefeiringen, men jeg tar det mest som noen ekstra dager der jeg kan slappe av, snarere enn noe storstilt noe. Vi spiser da god mat, slapper av og lar dagene tusle sakte forbi. Jeg liker å kunne stå opp midt på dagen, spise en sen frokost og tusle rundt i pyjamas i noen timer før jeg overhode tenker på å gjøre noe annet. Det er høytidsdager fine til.
Men det jeg stusser mest over, er mengden mat folk handler inn. I år er julaften på en lørdag. Så er butikkene stengt i 2 dager (slik den vanligvis ville være også på en søndag). Men du kan ta banna bein på at folk kommer til å ha DE store haugene på handlevognene sine på lille julaften. Jeg lurer på hvem som skal spise all den maten, og hvor lenge de kommer til å ha en overfylt fryser.
Hva er det med oss nordmenn og ENORME mengder mat? Og spesielt i jula?
Julegaver er vel kanskje noe som gir folk negative assossiasjoner. Jeg kjøper ikke dyre gaver. Jeg gir små gaver til familie. Venner får julekort. Det duger. Muligens får de et julekort jeg har laget selv. Men gaver gir jeg kun til familie. Det er ikke viktig for meg at det skal være en stor og dyr gave som skal gies. Det viktigste er at jeg har tenkt på den personen som skal ha gaven. Jeg liker å gi folk gaver, men de skal være personlige, dvs noe som jeg mener er en god gave akkurat til den personen. Vaffeljern og konfekt kan de vitterligen kjøpe selv.
Jeg har kikket litt på folk som løper hodet og rævva av seg i adventstida for å ”rekke over alt” de skal ha gjort. Merkelige skapninger. Tenkte jeg skulle bake pepperkaker, noe jeg kun syntes er kos. Hjembakte pepperkaker er godt *nam*. Men utover det skal jeg ikke gjøre noe spesielt. Hvorfor skal man? Jeg skjønner ikke denne hyperstressede holdningen mange legger for dage når advendt ankommer.
Muligens er jeg noe treg. Men jeg finner det koselig å bruke tiden på å male akvareller, skrive litt på historier, filosofere for meg selv med en kopp te i fanget og se gode filmer. Jula kommer uansett. Og jeg skal hygge meg. Det blir pepperkaker, også i år. Og det blir jul, uten at jeg har skrubbet leiligheta til den glitrer i alle hjørner, og uten at jeg har kjøpt inn to-tre kilimanjaro av mat.
Jeg ser frem.. til pyjamas-dagene :-)
Endelig noen som har forstått at det ikke juleglede nødvendigvis betyr panikkartede tilstander.
Folk handler som om det skulle være siste sjanse, og gaver skal være dyre. De handler inn mat som om de skulle mette hele byggefeltet
og vasker huset så det går mot galskap. Og når alt dette er i orden, varer det et øyeblikk og så er alt over.
Hvordan skal et menneske kunne kose seg i det hele tatt når det har stressa slik og derfor sikkert er helt utslitt?
Og alle de dyre gavene, er det nødvendig? Når jeg tenker på januar med massevis av regninger, vil jeg heller føle meg sikker på å kunne betale dem enn å ha prøvd å imponere noen med gaver.Før sørget ofte foreldrene å handle inn dyre forbruksvarer som julepresang til barna, nå blir det kjøpt inn ellers i året uten vansker. Og all maten: Før spiste nok folk mer nøkternt til hverdags, og da kunne det bli feststemning når jula kom og det som ikke var på bordet ellers, ble nydt og kost seg med. Nå er det liten forskjell på hverdags- og festmat, og julebordene begynner tiidligere og tidligere.
Jula har blitt så kommersiell, at de som antageligvis gleder seg mest, er handelsstanden.
Jeg har hoppa av den karusellen, tar det med ro og stresser ikke mer enn ellers. Gavene er ikke mange, og ofte lager jeg dem selv.
Kaker baker jeg ikke mye av, for det blir som regel til at jeg må spise dem selv, fordi folk må inviteres for å ta en tur, noe jeg sjelden gjør.
Jeg synes det koselige med jula er å ha tid til ettertanke samt muligheter til å reise og besøke familien. Og vi kan vise at vi bryr oss om hverandre.
Jeg har også lurt litt på hvor det blir av de matbergene.. Det er visst ikke rart at så mange må direkte over på slankekur like over nyttår.
Det går jo an å forsøksvis dreie jula over mer i retning av kontakt via brev (håndskrevne..), telefon eller personlig oppmøte. Så kan vi heller peke litt nese av handelsstandens hysteriske reklamekampanjer og planlagte salgsrekorder. De fører i alle fall til at jeg er møkk lei jula allerede før den har begynt. Men jeg er redd for at det tar av til nye høyder i år også..det går jo så bra med landet, sies det…
Marit: vel, man velger sin egen julefeiring og forberedelse. Jeg velger å tusle rolig gjennom hele greia, og kose meg de 3 dagene jeg har fri. Så kan andre heller være hysteriske i forberedelser. Jeg tror ikke at DE får det noe mer hyggelig av den grunnen. Tror det kan bli et kjempestort antiklimaks.
Earlgrey: Vel, DIN jul har jo ingenting med hvordan handelsstanden og til dels hysterisk media forventer at den skal være ikke sant? Jeg er lei den kommersielle julen, men MIN jul, er jeg derimot glad i :-)
Sitter her og gråter mine fortvilte tårer fordi det er jul om fire dager og jeg må betale ut penger til julegaver som skal sendes i posten for dyr porto…
Jeg har familien i Tromsø mens jeg selv bor i Oslo. Siden jeg har vært syk i de siste fire årene har jeg stram økonomi. Når de månedlige utgiftene til husleie, strøm og telefon er betalt er det ikke mye igjen å handle for. Jeg spiser ofte havregrøt til frokost og middag. Frukt og kjøtt er det skjelden jeg spiser. Allerede i november begynnt jeg å føle hvordan jeg gruet meg til julens kjøpekalas. Alle handler og forbruker i et tempo ,og til en standard, som gjør at jeg føler meg som ei fattiglus, selv om jeg egentlig har det bra til daglig. Jeg bor ikke i noen luksusleilighet , men på ett rom og kjøkken. Heldigvis har jeg ingen barn selv, for nå skal ikke barna bare få julegave, men kalendergaver i 24 dager i desember. Og dette er gaver som ikke er mindre eller billigere enn de som ligger under treet på julaften. DVD’er med barnefilm og CD’er med musikk er hverdagskost. Dersom jeg hadde hatt barn ville disse ha vært på mobbelisten i skolen over den/dem som ikke får noe/nok eller har de riktige tingene/klærne.
Jeg har nettopp ringt til min søster i Tromsø for å forsøke å fortelle at jeg ikke har penger til porto for julepresanger til hennes to sønner i år. Den beskjeden ble ikke godt mottatt. Jeg måtte høre hvor trist julaften kom til å bli for guttene hvis ikke presangene fra tante i hovedstaden kom fram.
Så nå sitter jeg her og gråter mens jeg gruer meg for å gå på postkontoret i morgen, og poste gaver jeg i utgangspunktet ikke hadde råd til å kjøpe, mens jeg vet hvor lite penger jeg kommer til å ha å handle inn mat for i januar.
Glade jul, hellige jul, gaver skal pakkes inn i skjul…
Marianne: det var da voldsomt. Jula blir det man gjør det til. Selv om jeg ikke er sikker på at jeg tar denne kommentaren helt seriøst, siden det rant over av tragedie-o-avmektige-tragedie så er det et poeng at man ikke MÅ kaste seg på kjøpepresset. Da har man vel strengt tatt misforstått..
Lill: Nei, det er vanlig å ikke bli trodd. Men det er fler som meg der ute.
marianne: nuvel, selvmedlidenhet gir aldri folk noe positivt uansett. Det er vel holdningen din som gjør ting tragisk, snarere enn absolutt hele resten av verden. Lite med penger betyr ikke nødvendigvis et liv i dypeste tragedie, med mindre man lever under sultegrensen .. og jeg har vel mine tvil om at du sulter
Lill:”Nuvel”…Jeg ble iallefall ikke mere positiv av å lese de hoverende svarene dine.
Den tragedien din, som du maser om over, var det du selv som leste inn i det jeg skrev. Dersom du leser litt nærmere står det faktisk at jeg har det helt greit til vanlig.
Og hvor fikk du det fra at jeg påstår å sulte? Det har jeg aldri gjort. Mest fordi jeg er flink til å disponere de midlene jeg har-i motsetning til andre som er belånt så inkassobrevene renner på…
Den opprinnelige saken var at jeg var lei meg før jul, fordi alle krever presanger og traktering som jeg ikke har råd til-og derfor følte jeg meg nedfor.Jeg syntes du kunne bli gjort oppmerksom på at ikke alle har så mye penger at de kan sulle med romantiske forestillinger om at de “velger bort julestria”. For noen er kjøpefesten du velger bort utelukket i utgangspunktet. Men uansett merker man forventningene som ligger tykt utenpå alle andre om hva man burde kunne forbruke i tiden rundt jul. Jeg kan opplyse deg om at for mange er nettopp julen den tristeste tiden på året.
Jeg må si meg enig med den “sinte damen” som skrev i en kommentar til deg at enten er du veldig naiv eller veldig rik…
Fordommene du tydeligvis har mot folk som meg tyter iallefall ut av alle hjørner i svarene du poster til meg.
Mer kommer jeg ikke til å skrive til deg, for det aner meg at du ikke lytter til det jeg har å si allikevel, opptatt som du er med å presentere dine egne politisk korrekte tanker…
Marianne: Jeg tror rett og slett ikke at du selv ser hvor mye kommentarene dine renner over av selvmedlidenhet.
Og føler du for å tro at jeg er naiv eller veldig rik (hvilket jeg forsåvidt ikke skulle hatt noe imot å være), så har du min fulle tillatelse til å tro det.
Men kanskje du skulle, ved neste jul, se litt på dine egne holdninger, istede for å bli fornærmet på dem som ikke er enig med deg?