Havheksas Sideblikk

(Veldig inspirert av reklame for en karamellsort jeg ikke tenker å reklamere for her – ikke er den noe god heller, så er det sagt)

Men det jeg har lyst til å ta fatt i, er oppfatningen om at bare vi oppdrar jenter og gutter på samme måte, så skal de i voksen alder få en tilnærmet lik atferd. Hele kommentaren min ble inspirert av artikkelen i Nettavisen om at Kunnskapsforlaget Aschehoug & Gyldendal har gitt ut leksika for gutter og jenter, hver for seg. Artikkelen finner du her: Karita raser mot jenteleksikon.
Nåvel, det er ikke helt artikkelen jeg er opptatt av, men det jeg oppfatter som en gjengs holdning om at kvinner og menn er .. fra naturen sin side, så veldig like.

Forskere har i de siste årene kunne påvise flere forskjeller i hjernen på menn og kvinner. Både hvilke deler av hjernen vi bruker til å motta inntrykk fra omverdenen, og hvordan hjernen bearbeider denne informasjonen. Dette i seg selv trenger ikke å bety at vi er veldig forskjellige fra hverandre, og jeg er vel av den oppfatning av at mye av kjønnsforskjellene er tillært snarere enn biologisk betinget. Men det er forskjeller der inne, som romsterer mellom ørene på oss, og gjør narr av vår tillærte likhetslogikk hver gang vi glemmer å oppføre oss kun fornuftsmessig androgynt, og blir ”typisk kvinnfolk” eller ”typisk mannfolk.”
Hjernene våre opererer ulikt. Tolker ting ulikt. Vektlegger ulike ting. Bruker ulike mengder hjernemasse for å forstå verden etc. Ut fra ren logikk, så vil man anta at det også gir utslag i en viss forskjell i atferd.

En annen ting er hormoner. Vi har ulike typer og mengder hormoner i kroppen. Og man kan si hva man vil om at mennesket er hevet over naturen, og at vi velger vår atferd i større grad en andre vesner på jorden som er i større grad primært styrt av instinkter, men faktum er likevel at atferden også styres i veldig stor grad av hormoner og kjemikalier. Menn har mer testosteron i kroppen enn kvinner, kvinner har mer østrogen i kroppen enn menn. Ingen skal komme og fortelle meg at det ikke vil ha noen effekt på hvordan man oppfører seg, hva man vektlegger og hva man rett og slett får med seg av informasjon fra omverdenen.
Hvis man tviler på hvilken effekt hormoner har på kroppen, så kan man bare kaste et blikk på tenåringer, og fortelle i hvor stor grad de styres av hormoner eller fornuft.

Når sant skal være sagt så irriterer jeg meg også litt over dette maset som at menn og kvinner skal være så like. Hvorfor skal vi være det? Hva er fordelen med et samfunn der alle mennesker er androgyne av atferd? Jeg er enig i at barn bør bli gitt samme grunnleggende verdier, og at ingen skal begrenses pga kjønn. Men jeg tror det er farlig å anta at vi alle er like i utgangspunktet. Vi er alle født ulike. Det er store variasjoner innenfor samme kjønn mht hvordan folk oppfører seg. Hvorfor antar man da at det ikke kan være en forskjell mellom kjønnene? Og her finnes det selvsagt også gråsoner. Det er kvinner som har mer ”maskulin” hjerne, og det er menn som har mer ”feminin” hjerne, men etter det jeg har forstått er det generelt sett forskjeller som kan tilskrives kjønn. Bør ikke dette også bli tatt hensyn til i oppdragelse, selv om det ikke skal overskygge det faktum at hvert menneske er et unikt individ, som står for sin variasjon av temaet ”kjønn”?

Likestilling er i mange tilfeller litt feilslått slik jeg ser det. Og nå tenker jeg ikke på arbeidslivet. At folk skal få lik lønn for likt arbeid, og samme muligheten til å velge yrke etc. er en selvfølgelig mening hos meg. Men den tanken om at egentlig… egentlig… er vi alle like, er krampaktig.
Vi er alle ulike.
Og takk for det. En verden der menn var som kvinner hadde blitt en utrolig trist verden, sett med mine øyne. Det er en positiv utfordring å måtte forholde seg til menn og kvinner, og takle forskjellene. Er det ikke på tide at også politikere som Bekkemellem går i frontlinjen for å fremheve det positive i forskjellene.? De leksikonene er ikke verdens undergang. Og det er bare idioter som tror på alt de leser i bøker. Det vet da Bekkemellem også. Selv om tenåringer er irrasjonelle, så kan de tenke litt selv, heldigvis.

Om jeg skal kommentere leksikonene, uten å ha kikket i dem, så vil jeg vel si at det hadde vært en fordel med et ”tenårings-leksikon”, der ulikhetene og likehetene mellom gutter og jenter hadde vært presentert så objektivt som mulig. Å lage et leksikon for jenter og et for gutter er … vel.. egentlig bare litt gammelmodig komisk. Det er litt flaut for forlag at når de først skal være ”nyskapende” så faller de tilbake i bakstreverske holdninger der jenter og gutter nærmest lever i mentalt segregerte verdener. Vi er ulike, men vi hører til samme art. Er ikke Kunnskapsforlaget Aschehoug & Gyldendal klar over det? En liten brist i kunnskapen kanskje?