Høylytte anti-erklæringer

Ordet ”husarbeid” gir negative assossiasjoner. Jeg får en følelse av at folk ser for seg ei utslitt kjerring som lever og ånder for det å få lov til å vaske gulv, klær etc. Og det er en ting jeg har observert, hver gang debatter om husarbeid kommer på banen.

De aller fleste unge kvinner (og etterhvert en del eldre) er uhyre kjapp med å høylytt erklære at de hater husarbeid. De er egentlig helt elendig til det. Og de gjør det så sjelden som mulig. Det er kulere å ”ta ryddesjauen” en gang i året, enn å gjøre det på regelmessig basis.
De få som har sagt at de gjør husarbeid ofte nok, får nesten nedlatende blikk fra sine medsøstre, og blir nesten automatisk ansett som ei som ikke har ambisjoner i livet overhode. Jeg kan ikke helt forstå hvor på veien det å holde det rent rundt seg, ble synonymt med å ikke ha ambisjoner.

Alle skjønner jo holdningene til husarbeid, som går på at det er et arbeide man gjør motvillig. Det er gørre fette kjedelig. Det er det peneste man kan si om det. Men det MÅ gjøres. Og jeg har litt problemer med å se at en som er en gris som sjelden eller aldri vasker og rydder skal være spesielt appellerende. Og det gjelder både kvinner og menn. Det er ikke en positiv egenskap å være en skittgris.

Ei jeg snakket med for ei tid tilbake om temaet, var veldig på det å fortelle at hun haaaatet alt av husarbeide, og hun gjorde så visst aldri noe håndarbeide. Jeg trakk på skuldrene, ingen tvang henne vel? Men hvorfor er det så viktig å understreke at man hater det? Hvorfor er det så viktig å understreke at man kan så lite av det som tradisjonelt ble sett på som noe kvinner holdt på med? Er det en måte å distansere seg fra den gamle, og noe utdaterte kvinnerollen?

Jeg ser ikke noe galt i mennesker som holder det rent og ryddig. Jeg er kanskje ikke så veldig ryddig (og/eller organisert) av meg selv, men jeg kan ikke fordra å ha det skittent. Jeg er ikke glad i husarbeide, men jeg gjør det. Jeg anser meg ikke som noe spesielt ”kjerring” av den grunn.. og jeg er ikke redd for at noen skal stemple meg som ”husmorsmateriale”.. men det har like mye med at jeg gir blaffen i hva andre måtte tenke, tro og mene.

Det er flott at vi kvinner slipper å holde oss til de bakstreverske kjønnsrollene som ble tredd nedover ørene på oss i ”gamle dager,” men jeg begynner å bli litt lei av den hysteriske holdningen til ordniære arbeidsoppgaver hjemme. Hva forventer vi oss, at mannfolka skal ta alt, og kunne alt om husarbeide, sånn at vi skal fremstå som mest mulig frigjorte og ”moderne”?

Mennesker er merkelige skapninger..