sept 16 2005
Mørk og farlig cyberverden
Jeg vet ikke helt hvorfor det fremdeles forundrer meg, men likevel. Jeg tok kontakt med et menneske i forrige uke, via mail, som jeg egentlig kun vet hvem er. Jeg hadde behov for litt informasjon. Det hele var en svært upersonlig henvendelse, og jeg tenkte ikke på det som mer enn en henvendelse.
Det jeg ikke tenkte på, var at dette var et menneske som ikke er vant til å kommunisere via denne typen media. Ergo så blir reaksjonene deretter. Jeg vil vel kanskje ikke betegne reaksjonen som hysterisk, men rar, og egentlig litt forbausende, tatt i betraktning av at vedkommende er under 40, og burde derfor være oppegående på denne typen kommunikasjon.
Det hele fikk meg til å tenke over ting og tang og kommunikasjon. Det er faktisk mange jeg vet om, på min egen alder, som overhode ikke benytter nettet til kommunikasjon. De anser f.eks. chat som utrolig skummelt og tror at på nettet vandrer alle tullingene rastløs frem og tilbake på jakt etter neste offer. Og email virker like fjernt for dem som å skulle skrive ei bok. Og det å delta i debattgrupper på nettet er like fremmed for dem som enhver liten grønn mann som skulle ha lyst å stikke innom for å slå av en prat.
Og jeg tenker… kommer det til å bli en stor kløft etterhvert, i samfunnet? Der vi som kommuniserer via nettet, og har et naturlig forhold til det, kan innhente mer informasjon, skaffe oss mange flere kontakter og i det hele tatt oppnå fordeler nettopp fordi dette mediet er naturlig for oss?
Nå kan man si hva man vil om chat, det er nå en sak. Men at mennesker lar være å benytte seg av mail til å holde kontakt med kjente og kjære, og ikke benytter seg av det havet at kunnskap som ligger i debattgrupper, forum og informasjon som nettet tilbyr, forundrer meg.
Jeg kan ha forståelse for at eldre mennesker sliter med å orientere seg i det som for dem er en helt ny plattform. Men at mennesker i 30-årene og nedover ikke føler seg komfortabel med denne formen for kommunikasjon, i vårt samfunn, det lar jeg meg faktisk forundre av.
Muligens… er det sånn at slike mennesker også betrakter en e-mail som en veldig personlig henvendelse, som om du sendte et brev til dem. Jeg ser ikke på e-mail på samme måte. For meg er det en praktisk måte å kommunisere på via nettet, når jeg ikke deltar på debattforum eller chatter. Og det er en grei måte å forholde seg til leverandører av ulike tjenester og offentlige instanser på. Men uansett, det er meg.
Men hva er det med dem som ser ut til å backe ut fra denne typen kommunikasjon, med en svært skeptisk holdning, og med en tilsynelatende motvilje mot å benytte seg av et medie som gjør livet enklere? De kommer til å sakke akterut. Og gå glipp av store mengder informasjon som det vil falle oss andre naturlig å innhente via nettet. Det blir som i hitchikers guide… (kort summert):
”Planene har ligget der lenge for dem som ville se dem, hva mener dere med at dere ikke visste om dem?”
Jeg deler din forundring. Nå har jeg selv passert 40 for noen år siden, og anser det ikke som en hindring for å bruke nettet til å innhente div informasjon. Det er jo så utrolig mye enklere enn å gå rundt å gruble over ting i det vide og brede.
Hva chatting angår er det noen år siden jeg følte at jeg var ferdig med den siden av nettet. Det var betraktelig mer nyttig før gud og hvermannsen kom på nett. Dengang chatting var for nerder var det mye mer informasjon å hente. Men diskusjonsgrupper og annet - så absolutt! Vi har et verktøy her som kan brukes til nesten hva som helst, ikke er det vanskelig å lære heller. Man må bare overvinne skrekken for det som er ukjent - her som på de fleste andre fronter.
Jeg tror det Tirna, at folk rett og slett ikke liker tanken på forandring. Det de “alltid” har gjort, er det de har lyst til å holde seg til. En kombinasjon av feighet og latskap sannsynligvis