|
|
Dette er en fabuleringspost. Ergo jeg vet egentlig ikke hva jeg skal skrive om.. plukker opp steinene mens jeg går langs veien.
Tenkte jeg skulle nevne noe som var litt artig. Jeg har nevnt før at jeg pleier å være innom Nettby, og en av debattene jeg kikket innom i går var en debatt som tar for seg “meningen med livet” .. hvor jeg selvsagt, som fan av Hitchhikers guide to the galaxy, svarte 42 på spørsmålet om hva meningen med livet er.
I dag tok jeg bussen inn til sentrum på formiddagen (fri fra jobb i dag nemlig – hurra for langhelger), og satt og glodde ut av vinduet i bussen. Helt klar himmel, nesten. Noen små skydotter her og der. Og da bussen passerte omtrent ved handelshøgskolen så jeg noen skydotter som så ut som tallet 42. Gliste litt for meg sjøl da. Selvsagt bare et pussig sammentreff, men det var no litt underholdning i det for min någet tørre humor likevel.
Apropos nettdebatter, så er det en god del personlig informasjon folk finner på å lire av seg. En annen debatt på nettby tok for seg hvorvidt menn skal ha kroppshår eller ikke (altså andre steder enn på hodet og skjeggvekst). Og en av mennene som deltok informerte oss om at han jevnlig foretar intimbarbering… Nå vet jeg ikke, kanskje er det jeg som er prippen. Men har man LYST å vite sånt om vilt fremmede mennesker? Jeg mener.. har jeg (og alle andre som deltok i debatten) en nytteverdi av å vite at han når han snakker om ståpels, så refererer han definitivt ikke til _det_ området? Jeg syntes det er litt gross at folk ikke kan holde seg til postkortmentaliteten når de deltar i sånne debatter. Tviler på at de fleste ville fortalt om intimbarberingen sin til noen på et postkort.. så hvorfor er det da logisk å proklamere det i en nettdebatt. Mennesker.. *mumle* Teite mennesker i tillegg.
Og når vi er inne på informasjon man deler med internettet, så kan man selvsagt ikke la være å tenke på facebook. Det er utrolig så mye … (ôÔ.) … underholdende… folk føler for å dele med andre. Det er litt sånn at man sitter med inntrykk av at vi er blitt en blotterkultur. No er det selvsagt sånn at de fleste egentlig småprater via nettet med folk de kjenner når de legger ut statusmeldinger på facebook, men når enkelte har 400-500 “venner” så sier det seg sjøl at den småpraten kanskje burde vært begrenset en smule.
Jeg må innrømme at jeg ennå ikke har funnet noen nytteverdi av facebook for min egen del. Jeg ER registrert der. Og innimellom legger jeg ut linker til god musikk jeg har hørt eller en av bloggpostene mine. Men jeg gidder ikke gjøre mer ut av det. Om det finnes noen som kan gi meg en nytteverdi av facebook, så er jeg mottakelig for gode forslag. Jeg er nemlig ikke typen menneske til å melde meg inn i grupper som skal oppnå noe. Ikke fordi jeg ikke tror at de KAN virke, men fordi jeg ikke har interesse av å engasjere meg. Mental latskap kaller man det for. Jepp. Jeg er rett og slett peise lat. Så skal jeg finne noen stor nytteverdi av facebook, så må jeg sannsynligvis komme over denne typen latskap som har slått leir i ryggraden min og nekter å flytte ut. 
Eller nei vent no litt. Det er EN ting som er flott med Facebook. Og det er at jeg kan se spillelistene på spotify til de som ligger i vennelisten min og sjøl bruker spotify. (forutsatt at de har publisert den på facebook). DER har du nytteverdien
Tilbake til Nettby.. så er det en .. uhm.. informerende arena for å observere folk. See.. jeg er av typen introvert, til en stor grad. Så jeg har ikke engasjert meg mye i mellommenneskelige .. ting. Og jeg har aldri egentlig ofret det med kjønnskamp etc noen særlig tanke. Og jeg blir litt satt ut av hvor SINTE menn og kvinner virker, på hverandre. Det å trashe det motsatte kjønn ser ut til å være en hobby nærmest, for mange. Hva er poenget?
Jeg har aldri opplevd menn som noen trussel mot meg og mitt liv, _fordi_ de er menn. Stort sett er folk hyggelige og høflige, mot meg iallfall. Jeg opplever ikke menn som overkjørende og sjåvinistiske. Ikke føler jeg at de ser på meg som noe “objekt” heller. Men jeg har aldri tenkt over det. Jeg har bare tatt det for gitt.
Og jeg har heller aldri følt noe spesielt behov for å trashe mannfolk, ene og alene fordi de er mannfolk. Hvorfor skulle jeg det? Jeg liker menn. Det finnes selvsagt idioter der ute som er menn, men det finnes jo like mange idioter blandt kvinner. Nei, jeg ser ikke poenget i kjønnskampen. Er jeg rar da? Jada Bloggleser’n, du svarer sikkert JA der du sitter og leser og rister på hodet over meg.
Jeg er ikke naiv, slik man sikkert kan få inntrykk av her. Jeg bare opplever ikke den der “kampen” som åpenbart foregår på åpen arena.
Det kan se ut som at har jeg en fordel der, i min noe introverte personlighet.
Ennå en stund igjen til vinter forresten. Men det er føkk så kaldt på morran. Sånn bare slik at vi ikke skal glemme at den er på tur. Onde, hvite greien. Det KAN være koselig, men ikkje når det sner i Bergen. Vegvesnet i Bergen blir like forbauset hver gang det kommer sne, slik at man går og vasser til knærne (eller høyere) i sne. Og da er det ikkje det spøtt koselig. Jeg hadde klart meg veeeeldig lenge uten sne. Resten av livet og alle evt. fremtidige liv også. Men ENNÅ er det tidlig høst. Det skal vi være takknemlige for, om ikkje annet
Ha fin kveld da Bloggleser’n.
For noen netter siden hadde jeg en stillferdig drøm.
Jeg gikk i en skog. Det var både natt og dag på samme tid, alt ettersom hvor jeg plasserte blikket. Etter en stund møtte jeg en gammel skikkelse. Ikke sikker på om det var en mann eller kvinne. Vi satt oss ved et bål. Jeg sa ingenting. Det gjorde ikke skikkelsen heller. Ikke på veldig lenge.
Men til slutt så han opp, og jeg kunne se at det var en gammel mann.
Jorden, sa han, jorden er prærien din sjel vandrer over for å finne veien tilbake til din klan.
Så forsvant han, og bålet.
Det skjedde mer i drømmen som jeg ikke har tenkt å fortelle om, men jeg likte måten han sa det på. Og jeg lurer litt for meg selv, om det er det vi alle gjør her. Leter etter veien hjem.
Det er utrolig deilig, å gå ute nå. Stjerneklart. Kjølig.
Da er det verdt det å trekke pusten dypt
Mareritt er festlige greier. Spesielt når de er så ubehagelige at man bråvåkner av dem. Hvilket jeg gjorde i natt.
Rykket opp i senga og stirret opp i taket. Så på projektorlyset fra klokkeradioen at klokka var 2.30
Med puls som var på tur uti universet et sted.
La meg ned igjen
Ble liggende og lytte. Veldig. Og skule på alt som kunne minne om noe annet enn vanlig nattemørke.
Det tar sin tid, før hjernen og vettet kicker inn. Tror jeg ble liggende i minst 1 min før hjernen min vennlig opplyste meg om at jeg hadde drømt. De som opptrådte i drømmen kom ikke til å komme krypende inn gjennom veggen.
Pulsen lander i stratosfæren et sted. Så hører jeg lyden av sambo som ligger ved siden av meg i senga og sover tungt, og vettet kicker helt inn.
Åja.. drøm. Puh. Helvetes møkkamareritt *mental banning påfølger*
Trekker dyna opp til nesen, skuler mistenksomt rundt meg i noen minutter til (sånn bare i tilfelle noe har tenkt å dukke opp) og sovner igjen. Heldigvis uten mareritt denne gangen.
Møkkamareritt..
Nei, jeg kommer aldri til å bli klok på dem.
De må ha noe løst i hodet eller noe i den duren. Litt skranglete hver gang de beveger på hodet.
La meg se..
- Det regner (som er flott om natta når jeg skal sove, men ikke like gøy når jeg skal stå opp)
- Det er mørkt (fordi det regner)
- Man blir ekstra trøtt av at det regner OG er mørkt.
Nope. Hvordan noen kan være muntre, ekle, skravlete A-mennesker på sånne dager, kommer jeg aldri til å forstå.
De burde blitt ikledt en tvangstrøye. *gi min stemme til*
Er du stressa eller sur? Litt smågrinete og syntes verden fortjener finger’n?
Her er et godt sted å riste av seg den følelsen
Daily Squee
En side fylt til randen og mer av nusselige, pussige små hår- og fjærballer
Kikk gjennom en del bilder der du.. og påstå etterpå at du er like stressa eller sur. Jeg vedder på at du ikke vil si det
Jeg hadde egentlig ikke tenkt å noensinne skrive noe om det. Ikke i bloggen min iallfall. Jeg hadde alle planer om å ignorere det fullstendig, og late som om det ikke var tilstede i verden. Overhode. Men fokuset på det har blitt så tilstedeværende, og ansamlingen av ekle, kaklete, fjærløse jævler har blitt så stor at jeg ikke kan lukke øynene lengere. Langt mindre kjeften.
Er det ikke merkelig hvordan vi ikke lærer av våre feil? Både som enkeltindivider og som samfunn? Vi er så tunglærte at vi må gjøre samme feilen om og om igjen, åpenbart. Vi må tråkke ned samme føkkings mørkelagte gate, om og om igjen. Uten å skjønne at her har generasjoner marsjert taktfast flere ganger før oss. *sukk*
Så hva snakker jeg egentlig om?
Islamifiseringen. Eller retteres sagt, valget av muslimer og islam som vår tids store, farlige, mangehodete, “vi-skal-fortære-din-sjel” fiende av vårt såkalte, og sterkt innbildte frie samfunn.
Det er litt artig så lettlurte folk er. Det vestlige samfunnet, eller mer dets maktsyke ledere, trenger en fiende. Trenger noen de kan rette folks fokus mot, slik at folk har et sted å rette evt. iboende raseri mot.
Nå er det for lenge siden 2. verdenskrig. De fleste som opplevde den er døde. Det er snart ingen igjen som gikk gjennom det marerittet. Nazistenes herjinger er snart ikke annet enn avsnitt i historiebøker. Og har vi lært av det?
NEI! Vi har ikke lært en dritt.
Den kalde krigen er over. Det er vel rundt 20 år siden nå, er det ikke? Ideen om det russiske hatet er i ferd med å forsvinne fra folks minner, og iallfall fra folks fokus. Russerne er ikke farlige lengere. Kommunistene er ikke lengere den ultimate fiende, som ønsker å bombe oss alle tilbake til steinalderen. Og har vi lært av det?
NEI! Vi har ikke lært en dritt.
Så hva skal lederne i verden gjøre?
Selvsagt.
Man skaper seg en ny fiende.
Nå er det islam og muslimene som er verdens store fiende. Nå er det muslimene, og ikke kommunistene eller nazistene som ønsker å erobre verden, for å legge oss alle stablet pent i skjeletthauger.
…Sier lederne i vår del av verden.
…Sier media.
…Sier rasistene som har funnet seg en ny arena.
Og dere biter så villig på. Dere følger så villig strømmen. Er så forbanna glad for å ha noen og hate og være redde for. Skumle muslimene. Som ber til gud på feil måte. Som har bakstreverske holdninger til kvinner, og derfor vil undertrykke oss alle. (ja, for alle de religiøse sektene rundt i Norge f.eks, er så jævla liberale der.)
Bytt ut Islam med Jødedom.
Bytt ut muslim med jøde.
Så kan du spørre deg selv.. hvems retorikk er det nå du kommer med? Jeg skal gi deg et hint. Navnet begynner på H og slutter med itler.
Så argumenterer folk med at det er så mange ekstreme muslimer.
Nei det ER ikke det. Det er noen ekstreme muslimer. Som skriker og undertrykker alle de andre.
OG DU HJELPER DEM!
Dere gir dem all den oppmerksomhet de ber om.
Dere hjelper dem til å skape et skremselsbilde av ALLE muslimer. Omskaper dem fra mennesker til islams utsendte agenter som er ute etter å ødelegge vår pene, fine, frie hage. De er ikke lengere fedre, mødre, døtre, sønner, noens venner, noens kjære. De er MUSLIMER. Som nå er synonymt med “all ondskapen verden kan oppdrive, pakket inn i burka eller skjegg.” Hvorfor ser ikke folk at de som er muslimer av religion er som alle oss andre? Noen er radikale og totalt blåst, noen tror ikke i det hele tatt, men lever innenfor religionen fordi de er oppvokst med den, noen er midt på treet. etc. Noen liker sjokoladeis. Andre vil heller ha saftis. Noen av dem liker å tegne og male. Noen av dem er gode snekkere. Noen av dem er intellektuelle etc etc. De er MENNESKER. Ikke en homogen masse av terrorister. Mennesker. På godt og vondt. Ikke døm alle for holdningene og gjerningene til ytterkanten. Det er YTTERKANTEN som undertrykker. Ikke den store massen. Slik har det alltid vært.
Jeg syntes det er blitt veldig stor takhøyde for ekstreme anti-muslimske holdninger.
Hva om vi ga alle som var imot jøder samme takhøyde? Hadde det vært OK?
Hadde media stilt opp og intervjuet en som sa at alle jøder var onde og ville erobre verden for å undertrykke oss, slik de gjorde for 70 år siden? Ya think?
Hadde nazistene fått lov å arrangere “anti-jøde-protest” i Bergen sentrum? Ya think?
Å du tror ikke det du heller?
Det er til og med et økende antall folk som syntes det er OK å torturere muslimer, for å holde fred og sikkerhet innenfor rekkevidde. Det blir litt på samme måte som man aksepterte interneringen av jøder for 70 år siden. Det du godtar av tortur sier MYE om deg, men ingenting om den som blir utsatt for torturen. Jeg håper du sover godt med den i bakhodet.
Bytt ut ordet muslim med jøde.
For det er DET du holder på med. Hverken mer eller mindre. Hils H …. itler når du kommer til det hinsidige. Dere kommer nok til samme sted.
Mennesker gir meg mange ganger en sterk avsmak. Dette er et av de tilfellene. Jeg tror jeg emigrerer til månen. Men kom det flere dit så tipper jeg at de hadde dannet en anti-jordboer protest også. Skjønt, det kunne jeg i det minste forstå.
I ytterkanten av tankene mine sitter det ei gammel sjel og kontemplerer over livet, evigheta og veien videre. Du vet, der den siste utposten av solid tankevirksomhet klorer seg fast i det konkrete som en forfallen molo. Jeg er ikke helt sikker på om det er en mann eller en kvinne. Jeg tror det veksler, alt ettersom hvem som har bruk for moloen.
Noen ganger er det Urmoderen som har tatt plass ytterst på tankemoloen min. Andre ganger er det en gammel, vis mann som sitter der og myser mot horisonten, og forsøker å få grep på hva som foregår i min verden. Min verden forbi de solide, konkrete tankene som ligger bak moloen som tørrlagt land. En motvekt til havet og bølgene, og deres mangel på fast form.
Det skal sies at det flyter skyer i horisonten, og solen går aldri helt ned der ute, selv ikke midt på natten. Noen ganger har det også vært sett skip lengst ute i horisonten. Så både jeg og den gamle vet at det finnes mer der ute. Men jeg er ikke helt villig til å bygge moloen lengere ut i havdypet, og den gamle kan ikke gå lengere enn moloen rekker. Men jeg mistenker at den gamles blikk når mye lengere ut enn den horisonten som først er synlig.
Noen ganger får jeg på følelsen av at det er en bestefar som sitter der, og smatter på pipen sin (min bestefar røkte pipe), tenker dype tankefurer innover i moloen og sender små røyskip opp i det blå over seg. Som om han vurderer hvorvidt det ville være verdt det. Verdt å bygge en båt for å se hva mer havet har å by på.
Jeg er nå ikke helt sikker. Jeg har sett “Clash of the Titans” .. de hadde Kraken. Og den klarte de ikke engang å dikte opp selv. Med tanke på min hypersupermegalivlige fantasi så tror jeg at man kan møte på adskillig større vesen enn Kraken uti tankehavet mitt. Så spør jeg meg selv, vil jeg virkelig det? Håndhilse på Krakens imaginære storebror? En smule skeptisk der ja.
Den første gangen jeg hilste på den gamle var da jeg hadde en drøm, der jeg satt ved et bål. Det var jeg. Den gamle mannen, urmoderen, en drage og en ulv. Ble ikke sagt så mye. Men jeg likte drømmen likevel. Det var en stjernehimmel over oss som Hubble med god grunn kunne misunne oss utsikten til, og det var fredelig. Så jeg liker den gamle, uansett hvem den gamle velger å være.
Egentlig.. så tror jeg at den gamle er nettopp det. Fred. Visdom. Harmoni. Forståelse. Og søken.. Og da er det forståelig at det nettopp er i ytterkanten ved tankehavet at h*n sitter. Kanskje er det på tide.. å bygge moloen noen meter lengere utover i havet? Så får jeg ta sats på at halvguder tar livet av en evt. storebror av Kraken
Sånn siden hodet mitt sakte pakkes inn i stadig mer bomull (se forrige post), og feber’n liksom kjenner på gikta at nå er det egentlig på tide å gjøre seg til kjenne, så bruker jeg deler av kvelden til å lage nok en fabuleringspost. Det er ikkje som om posten kommer til å bli nedrent av leselystne skapninger likevel. Tenker det er som vanlig, du og jeg Bloggleser’n. Jeg skravler, du lytter.
Jeg har sett en del .. hm.. reklamer på tv i den siste tiden som får meg til å stusse en liten smule. “Reklamer” som ber deg om å selge det du har av gullgjenstander, for en pen sum. No sier disse tiggerreklamene ingenting om hva prisen er på, og det er forsåvidt uinteressant. Men slår det deg ikkje at det er litt merkelig? Hvorfor er firmaer på tiggerferd etter folks gullgjenstander? Er det SÅ mørke tider i vente for økonomien at de vil grafse til seg det de kan komme over av gull, før folk begynner å lukte lunta, og ingen vil selge? Jeg har en liten mistanke om at det kan være tilfelle.
Sånn i den gaten så så jeg også på tv i dag at oljefondet har tapt 155 milliarder kroner på .. vel.. gambling. (Selv om de kaller det for investeringer). 155 milliarder du. På 3 månder. Og så sier de at de unngikk minusresultat fordi de fikk MER penger overført fra oljeindustrien. Nei.. dere gikk fremdeles i minus. 155 føkkings milliarder kroner i minus, på investeringer som åpenbart er tatt da hodet var plassert i topografier der metangassen råder.
Hvis den norske stat ønsker å bruke penger, og aller helst kaste dem ut av vinduet i en svimlende hastighet, så har jeg en god del forslag til ting som ville være bedre en børsspekulasjon. Invester pengene i forskning. Fremtidens energikilder. Nye måter å dyrke mat på, slik at vi får mer tilbake for hver kubikk jord. Invester pengene i opprydding av drit rundt om i verden. Invester pengene i .. tja.. (dare I be so bold?).. å redde den norske urskogen.
Det finnes et HAV av gode formål de pengene faktisk kunne vært brukt på. Og alle ville gjort bedre nytte for seg enn å la dem renne ned i dragsuget på børsen.
Idiotene på stortinget sier jo at de sparer pengene til fremtiden. Hey, hva med å investere i noe som kan HJELPE fremtiden? Eller, blir det for logisk kanskje? Litt for konkret til at det får ryggradsløse, bleke politikere til å føle at det er innenfor komfortsonen deres? Skulle ikkje forundre meg et sekund.
Jeg er rimelig sikker på at med en viss innsatsvilje, og bruk av vett, istede for grådighet, så ville oljepengene blitt sett på som en fantastisk skattekiste, både for nåtiden og fremtiden. Men politikere, som er for opptatt av å mele sin egen kake, slik at de kan jobbe som rådgivere når folk går lei det støgge trynet deres, har rett og slett ikke baller nok til å ta en vettug avgjørelse. Og dem lar vi styre landet. Det beviser vel strengt tatt at vi er like mye idioter, når jeg tenker meg om.
Tungrodde, sidrævva idioter. Der har du oss Bloggleser’n. Det er lite håp å skue i horisonten i så måte.
Apropos tungrodde. Jeg har hektet meg litt opp i folks holdninger til vekt etc i den siste tiden. Mest fordi jeg er inne på Nettby innimellom, og på noen av de debattgruppene så er det kontinuerlig gnål om hvem som feitest, støggest, minst attraktiv, minst morsom blablabla.. av menn og kvinner. Akkurat den bitchinga driter jeg i. La drittungene kaste sand på hverandre i sandkassen, men det med hvordan folk forholder seg til vekt er en sak jeg innimellom reflekterer over.
Kroppen din, ditt skip gjennom menneskehavet, er en merkelig greie hm? Folk ser ut til å tro at dersom de går ned noen kilo, så vil de bli så mye lykkeligere. Som om man blir mindre dødelig og mer barbie-rosa-lykkelig hvis man bare får sulta og løpt av seg de hersens kiloene. Høres ikke det ut som lykkeland? Et evig jag etter en kroppsramme som er definert av andre mennesker. Et jag etter å passe inn i en mal der sult er fremholdt som vakkert..
Speaking of … så lurer jeg på en liten ting. Hvilken kroppskultur (hva damer angår) har de egentlig i Tv2? Har dere lagt merke til mange av de kjerringene som er på skjermen der? Når de begynner er de forsåvidt slanke, men da stort sett normalt slanke. Men etter å ha vært der i 1-2 år max, så der de ut som konsentrasjonsleirsfanger, med sminke. Uthula, radmagre, lutrygga og syke. Man kan se beina stikke ut av trynet og brystkassen på dem. Ka faen er det de holder på med der? Nekter de som skal på skjermen mat? Truer dem med oppsigelse om de ikke går under sultegrensa? Har de kvinnfolka der egentlig sett seg sjøl i speilet i den siste tiden? Er de klar over hvor syke de ser ut? *riste på hodet*
Gjør dere sjøl noen tjenester jenter. Begynn å spise igjen. Ta med slegge og paddeflat enhver jævel som åpner kjeften og sier noe om kilo. Evt. vurder å skaffe dere jobb et sted som ikke foretrekker ranglebein som ansatte. Dere er KVINNER. Ikke zombier. Dere er klar over det sant?
Jaja.. jeg regner med at de fortsetter som før. De hører tross alt til menneskerasen. Og vi er jo som kjent ekstremt lærenem. Lærer av alle våre feil. Er villig til å se kritiske på oss selv etc etc… (Og det sner i helvete også. )
Man lar seg liksom ikke sjokkere uansett. Kanskje er det alderen. Jeg syntes ting går i sirkel, og folk er nøyaktig like tjukk i hodet når sirkelen tar til på nytt. Det er en trøst at man ikkje skal vandre rundt i denne psykoverdenen til evig tid iallfall. Det er noe å ta med seg på veien videre. Siden det er kveld no, og dette egentlig var ment som en fabulering, og ikkje kjefting, så legger jeg ved en link. Så kan du senke skuldrene du også Bloggleser’n. Det er en ny dag i morra vettu. Og da til og med en søndag
Lytt og nyt
Ok, jeg ska’kje høylytt påstå at jeg “blir så sjelden forkjøla no for tida” flere ganger..
2 dager etter at jeg har påstått det blir jeg forkjølet.
Det er gøyalt, når verden gir deg finger’n.. 
Så kan man jo selvsagt lure.. på hva som egentlig foregår der inne, men pytt..
Dette er en tegning i A4-størrelse på grått, grovt papir. Akvarellblyanter igjen (jeg har en forkjærlighet for dem).
Trykk på selve bildet for å se en større versjon
 Nye Fragmenter Vurderer å lage bildet på nytt.. i A3 størrelse.. må bare finne typen papir først i den størrelsen.
Jeg liker motivet, men det er en del småting jeg gjerne vil ha endret på… blir aldri 100% fornøyd uansett…
Dagens bilde er egentlig ikke helt nytt. Har laget det for en tid tilbake.
Er i A3 størrelse, hvitt tegnepapir. Akvarellblyanter som medie.
 Fragmenter Som vanlig må du klikke på bildet for å se en større versjon
|
|
