Alle innlegg av Lill C. Eilertsen

Drømmetolkningens frustrasjoner

Å tolke sine egne drømmer kan mange ganger virke som en uoverkommelig oppgave.

Hvordan skal man skjønne hva et enkelt symbol betyr?
Hva skal man se etter?
Hva skal man vektlegge?

Det er spørsmål jeg alltid har slitt med å finne gode svar på, selv nå, etter å ha bedrevet aktiv drømmetolkning av mine egne drømmer i flere år, så blir jeg mange ganger helt blank når jeg skal svare på disse spørsmålene for spesifikke drømmer.

Det første jeg fant ut, var at jeg burde begynne å se etter fellestrekk i drømmene mine. Noen eksempler:

  • Er det spesielle farger som dukker opp om og om igjen i drømmer?
  • Spesielle mennesker?
  • Spesielle steder?
  • Dukker det opp noenlunde samme gjenstander i drømmene mine?
  • Osv osv.

Men det har ikke hjulpet meg til å alltid se en rød tråd og kunne si; «AHA! Det er DET det betyr.»

For meg, i det minste, så er det sjelden så enkelt.

I den siste tiden har jeg f.eks drømt veldig ofte om 2 ulike ting.

1) Jeg snubler på en eller annen måte, og alltid ved et uhell, inn i en «annen dimensjon» og strever med å forklare de som bor der hva jeg egentlig er og hva pokker jeg gjør i deres verden.
Det blir litt sånn; «Ehm…. ja no skal du høre…»

2) Jeg har samtaler med usynlige mennesker.

Jeg har klødd meg litt i hodet over de to symbolene.
En annen verden?
Kunne det i det minste ikke vært en verden som var LIKEDAN for hver gang? – Men neida, det er ulike verdner for hver gang.

Fellestrekket for de verdnene er at jeg syntes alle der har samme tankegang som bakstreverske aperomper.
Det er i det minste noe. En «konservativ og gammeldags» tankegang.

Usynlige mennesker…. kan selvsagt være sider av meg selv, som jeg ikke har lyst eller klarer å se.
Noen ganger er drømmer usedvanlig irriterende. Når de gjentar seg selv om og om igjen, som hylende måker på taket, uten å gi meg (syntes jeg) fornuftige knagger å henge ting på. Det er merkelig så mye enklere det er å komme med forslag til hva andre menneskers drømmer kan bety.

Men jeg er blitt mye flinkere til å lande på jorndære forklaringer på selv de mest høytflygende av drømmene mine.
Det er en av feilene jeg gjorde før. Jeg så etter de mest fargerike forklaringene, istede for å begynne med de jordnære.
Jeg tror – etter å ha stanget hodet i veggen mange ganger hva tolkning av mine egne drømmer angår, at man er best tjent ved å se etter de mest jordnære forklaringene først.

Men andre dimensjoner?
Og alltid ved et uhell?

Det eneste jeg kan komme på per dags dato, er at det er snakk om en annen måte å se livet, verden og menneskene rundt meg på.
Symbolene i drømmene er som oftest en kommentar til ens egen person, så det kan være at jeg «henger igjen» i en litt bakstreversk tankegang ang. temaene som drømmene tar opp.

Og usynlige mennesker er mest sannsynligvis tankemønstre. Man kan ikke SE sin egen tanke, men man kan kommunisere med tankene sine. Indre samtaler, med andre ord.

Som du skjønner, så har jeg, per dags dato, ikke landet på noen fasit for disse drømmesymbolene.

Men sånn er drømmer. PLUTSELIG forstår man det.
Eller som i mitt tilfelle.. ikke helt ennå.

Men jeg har mange flere elementer ved disse drømmene å utforske. Så det er ikke som om jeg trenger å bli frustert fordi de 2 symbolene ikke faller i fanget på meg med en god forklaring umiddelbart.

Det er en av de tingene som fascinerer meg med drømmer.
Man kan finne noe nytt i drømmer man har hatt for mange år siden, og dermed finne ny innsikt i seg selv.
Det må ikke være blodferske drømmer for at det skal ligge en verdi i å tolke dem. Har du en sterk drøm fra barndommen f.eks?
Forsøk å tolke den. Du kan bli overrasket over hvor mye den gjelder for dagen i dag, og for livet ditt.

Så hva har vi så langt?

  • Andre dimensjoner – en annerledes måte å betrakte livet på. Se det fra en annen vinkel
  • Usynlige mennesker – Tankemønstre, eller tanker du bør lytte til
  • Komme over noe ved et tilfelle (uheldig snubling) – Alt er ikke planlagt i livet. Noen ganger får man innsikt fordi man er ufokusert også.
  • Bli avkrevd en forklaring: hva man gjør der: Ja, hvorfor henger jeg igjen i «gamle tanker» egentlig? Eller gamle minner?

Dette er veldig elementært. Jeg har ikke gjengitt noe av handlingen i drømmene mine. Men se det for din egen del. Dersom du skal tolke dine drømmer, og de har elementer som dette.
Viktig å bite merke i:

  • Hvor var du før du kom inn i den andre verdenen?
  • Hvordan ser det ut der?
  • Hvem er menneskene? Minner de deg om noen?
  • Hvordan opplever du stemningen? Truende? Lattermild? Forundret?
  • Ser du spesielle ting der, som bevisstheten din fokuserer på?

Jeg kunne fortsatt herfra og inn i evigheta med dette.
Hvis du skal tolke drømmene dine, og på en seriøst måte.. still ALLE spørsmål du kan komme på.
Ingen spørsmål er for dumme. De du ikke har svar på, per dags dato, har du ikke svar på. Men la dem bli hengende igjen der. For før eller siden så gir det en mening.
Hvis du bare er villig til å bruke tid.. og utvise tålmodighet.. så får du svar på alt du spør om.

Svarene sitter og venter på innsiden av hjernen din et sted. Du må bare lære deg teknikkene for å lokke dem frem. 🙂

I nattens dypeste timer

«Jeg var våken, men kunne ikke røre på meg. Kunne bare så vidt åpne øynene!»
«Jeg så en stor, truende skygge i rommet.»
«Det var vanskelig å puste, det føltes som om noen eller noe trykket mot brystkassen.»
«Jeg våknet med en følelse av at det var noen der, som jeg ikke helt kunne se, og jeg kunne ikke røre på meg. Jeg fikk helt panikk!»
«Jeg forsøkte å skrike, for å vekke andre, men jeg klarte ikke lage en eneste lyd!»

Virker disse utsagnene kjente for deg? Har du opplevd det en eller flere ganger?
De aller fleste mennesker har opplevd dette fenomenet en eller flere ganger. Det virker som en veldig skremmende opplevelse, hvis man ikke vet hva det er.
Og jeg skjønner godt at det kan gi folk panikk.

Det som beskrives er en tilstand som i det medisinske språket kalles for søvnparalyse, eller søvnlammelse. Det er som sådan en ufarlig tilstand.
Og nei, du blir ikke hjemsøkt av demoner eller andre monstre.
Ja, jeg vet det oppleves som det, men tro meg, det er egentlig ufarlig. Bare skremmende.

En beskrivelse av opplevelsen finner du f.eks her:

Og det er en god video når det gjelder å forklare hva søvnparalyse (søvnlammelse) faktisk er for noe. Men det irriterer meg at hele fenomenet utelukkende blir fremstilt som en marerittpreget opplevelse. Det gir ikke akkurat de som søker svar en beroligende følelse.

Det som skjer er enkelt å forklare:

Deler av hjernen din er våken. Derfor oppfatter du deg selv som helt våken. Det er du ikke.
For deler av hjernen din sover fremdeles. Blandt annet den delen av hjernen som paralyserer/lammer kroppen din når du sover, slik at du ikke lever ut drømmen din i den fysiske virkeligheta. Det ville vært farlig, du ville sannsynligvis tatt livet av deg selv til slutt om du fysisk levde ut drømmene dine.
Med andre ord en flott overlevelsesmekanisme. Musklene er i «koma» kan du kanskje si.

Men den delen av hjernen som sover er også den delen som er ansvarlig for drømmer, og den fortsetter med det, selv om du altså er delvis våken. Og drømmene dine males over din virkelighet, sånn at du oppfatter det som om det du opplever er virkelig.

Det er en drømmehallusinasjon.. men siden du er halvveis våken, så oppleves det som virkelig.
Kan være skikkelig ekkelt om du har mareritt.
Og siden de fleste av oss går i panikkmodus hvis vi opplever oss som lammet og hjelpesløse, så vil jeg tro at marerittene kommer oftere enn hyggeligere drømmehallusinasjoner.

—————————————-

Jeg opplevd søvnlammelse mange ganger. Jeg vet hva det er, og men likevel kan det være ubehagelig. Da jeg var barn var det selvsagt skremmende, men da jeg som tenåring fant ut hva det var for noe, så sluttet det å være SÅ skremmende. Men av og til er det søkkandes irriterende.

Som da jeg «opplevde» følgende:

«Jeg ligger i sengen. Hører at noen går under sengen, og mumler med seg selv.
Tester om jeg kan røre på meg. Det kan jeg ikke.

Sukker. Ok, en sånn greie. Jeg hører at «det» kommer opp i sengen, og ser en liten nisse stå og glo skeptisk på meg. Han mumler hele tiden for seg sjøl.

Den natta hadde jeg håret satt opp i topp, så han tuslet opp til hodeputa, og nappet i hårknuten. Til min enorme irritasjon. Så går han og setter seg på knærne mine og mumler mer for seg sjøl.

Selve skapningen kan ikkje ha vært mer enn 10-15 cm. Jeg VET hva det er, og klarer til slutt å få kroppen til å røre så mye på seg at det kommer et rykk i knærne. Det fører til at han faller ned på gulvet, blir liggende der og banne for seg sjøl en stund, og tusler deretter tilbake til der han kom fra»

Ble vel ikke så veldig skremt, men det var likevel ikke så hyggelig med en sint liten nisse som drev og lugget meg. Og jeg kjente det helt fysisk.. som om noen lugget meg.

Selvsagt er det skummelt hvis man ikkje vet hva det er. Men når folk har lært seg til hva det er for noe, så kan man spørre seg selv, hva er man redd for? Din egen fantasi?

Eksempler fra mitt eget hallusinerende halvveis-drømmeliv

  • Jeg har opplevd å bli løftet i taket og spinne rundt der
  • Bli dratt etter håret (uten at det gjorde vondt, bare irriterte meg)
  • Har hatt noen som la seg bak meg i senga, jeg kunne kjenne trykket fra noen som la seg ned, og følte pusten i nakken
  • Har hatt store dyr som står og snuser i lufta rett ved siden av senga
  • Det har vært store menneskeliknende skapninger som står ved siden av senga og trykker meg nedover (standard greie på søvnlammelse – å føle et trykk mot kroppen)
  • etc etc..

Men jeg VET at det er søvnlammelse. Og det håper jeg flere kan lære seg

Og jeg skal ikke påstå at jeg ALDRI blir redd.
Det er ikke gøyalt med store mørke skygger som står bøyd over meg og trykker meg nedover, eller andre marerittliknende opplevelser.
Selv om jeg vet hva det er. Selv om jeg vet at det er helt ufarlig. Det oppleves som ekte.

Noen ganger blir jeg redd. Noen ganger blir jeg fly forbannet. Og andre ganger, sånn som med lugge-nissen, så blir jeg bare irritert.

Men alt i alt så syntes jeg likevel det er en veldig fascinerende opplevelse, og går mange ganger og tenker på opplevelsene i ukesvis etter at jeg har hatt dem 🙂

Ovnsbakte potetbåter

Så.. jeg tror dette blir den siste matoppskriften på en god stund.
Jeg liker å kunne lage ting fra bunnen av selv, og ikke nødvendigvis kjøpe ferdig prosessert mat i butikkene.
Dette er min vri på ovnsbakte potetbåter, som er en bedre variant enn pomme frites – syntes JEG
🙂

OVNSBAKTE POTETBÅTER

Ingredienser
2-3 poteter per person (som et minimum)
Matolje
Krydder

Fremgangsmåte
Sett stekeovnen på 225 grader, med over- og undervarme
Skrell poteter og del dem i minst 4 – legg dem i en panne/form/whatever
Dryss over med matolje av eget valg (jeg bruker olivenolje)
Krydre med det krydderet du selv foretrekker

Min krydderblanding er som følger:

  • Salt
  • Pepperblanding (får kjøpt sånn med 5 ulike peppersorter i en kvern)
  • Chiliblanding (stor kvern som jeg pleier å kjøpe på coop extra)

Sett potetbåtene inn i ovnen, på midterste rille – stek i 30 min
Etter 30 min – sett på varmluft i 5-10 min for å få «stekeskorpe» på dem, så er de klare til servering 🙂

Mørk sjokoladekake med sjokolade- og kaffeglasur

Dette er den 2 oppskriften jeg gjerne vil ha liggende på nettet, så du får være overbærende Bloggleser’n. Noen ting MÅ man bare ha tilgjengelig
🙂

Merk at dette er til en stor form. Så stor som du kan få plass til i komfyren, av typen firkanta svær greie.

MØRK SJOKOLADEKAKE

Selve kaken
4 egg
8 dl sukker
250 gr. smør/margarin
3 ts bakepulver
2 ts vaniljesukker
4 ss kakao
4 dl melk
10 dl. hvetemel
2-3 ss kokt/traktet kaffe (valgfri – denne har jeg testet sjøl og den gir knallgod kaffesmak på selve kakebunnen også)

Glasuren
300 gr. melis
100 gr. smør/margarin
2-3 ss kakao
2 ts vaniljesukker
3-5 ss kokt/traktet kaffe (avhenger av hvor sterk kaffesmak dere vil ha i sjokoladeglasuren)

Fremgangsmåte kaken
Smelt smøret.
Visp egg og sukker til eggedosis. Dvs. skill eggehvite og eggeplomme. Visp eggehvite først til den blir hvit og fast i konsistensen, sleng deretter oppi eggeplommene og sukkeret og visp det inn i eggehviten.
Ha oppi smeltet smør og melk (vispe nok en gang) og ha oppi kaffen.
Bland deretter oppi alt det tørre

Stek kaken på 200 grader (over-og-undervarme) i ca. 30 min midt i ovnen.
Du sjekker om den er ferdigstekt ved å stikke en fyrstikk nedi, og sitter det ikkeno kakemasse fast på fyrstikken når du tar den opp, så er kaken gjennomstekt.
(Hvis du har for «hoppete» aktiviteter på gang rett i nærheten av komfyren mens kaken stekes, så risikerer du at den faller sammen og blir rå, så gå pent rundt komfyren mens kaka stekes)

Fremgangsmåte glasur
Smelt smør først. Ta det av platen og sett det til side.
Bland deretter alt det tørre sammen, og sørg for at det er ordentlig blandet sammen før du tar oppi noe mer.
Ta opp i smeltet smør og bland deretter inn kaffe

Husk å legge på glasuren mens kaken er varm. Sett kaken i kjøleskapet i ca. 45-60 min, og vips, knallgod stor sjokoladekake klar til å serveres

I tillegg så egner denne seg utmerket til nedfrysing. Og når du tar den opp fra frysen er den som regel tint på rundt 20 min i romtemperatur. Win-win 🙂

—-

Liker man mørk sjokoladekake, så digger man definitivt denne 🙂

Hjemmelaget pizza – min versjon

Vi har alle våre versjoner av mat vi setter pris på. Dette er ikke en matblogg som sådan, men jeg legger denne oppskriften ut likevel, så har jeg den et sted om jeg trenger å finne den, og andre kan evt finne et forslag til en ny variant av hjemmelaget pizza. La oss hoppe i det først som sist:

HJEMMELAGET PIZZA

DEIG

5 dl hvetemel
3 ss matolje
1/2 pakke gjær
ca. 2 dl varmlunkent vann
1/2 ts sukker

Blandes sammen og står til heving lunt i 30 min. Sett den under plast og legg noe tøy over. En kopphåndduk eller et handkle.

PIZZASAUS

1 stor rød paprika
1 – 1.5 bokser med grovt hakkede tomater (hermetiske)
4-5 soltørkede tomater
2-4 hele chilier (avhenger av hvor sterk man vil ha den)
3-4 hvitløksbåter
3 ss matolje (her kan du velge typen selv, men jeg pleier å bruke olivenolje)
2-3 ts spisskummen
2-3 ts grillkrydder
2-3 ts chilikrydder
2-3 ts paprikapulver
2-3 ts oregano

FYLL

Biffkjøtt i strimler
1-2 store tomater i skiver
purreløk
Hvitost
Pepperonipølse

FREMGANGSMÅTE

Minimum 3-4 timer før du skal lage sausen legger du de soltørkede tomatene i matolje

Hakk opp soltørkede tomater, chili (ta ut frøene først), paprika (ta ut frøene her også – duh) og hvitløksbåtene. Bland alle ingrediensene (det du nettopp har hakket opp + krydder) i en kasserolle og la det småkoke i rundt 30 min. For å få sausen jevn kjører du den med en stavmixer eller en kjøkkenmaskin i etterkant.

Stek biffstrimlene og krydre dem med samme krydder som du hadde i sausen. Hakk opp purreløk. Sleng alt opp på pizzadeigen etter at den er kjevlet ut. Toppes med hvitost og pepperoni.

Pizzaen stekes midt i ovnen på 225 grader i 20-22 min (noe lengere enn det og da blir osten hard.. det er yukk)

Mengden av hvitost, purreløk, pepperoni og kjøtt har jeg ikkje definert, i og med at det er ulikt fra gang til gang. Folk får ta på det de ønsker. Det samme gjelder for mengden krydder i sausen. Det er veldig etter egen smak. Noen ganger tar jeg mer.. andre ganger ikkje.. det blir litt på dagsformen 🙂

Ja og merk, pizzasausen holder til 3-4 pizzaer Jeg lager alltid mer enn jeg bruker av gangen, og fryser ned resten, så har jeg helt klar pizzasaus til nesten gang jeg skal lage pizza

Eksploderende hode syndrom

Har du noensinne hørt om «eksploderende hode syndrom»?

Det er noe jeg har opplevd flere ganger. Heldigvis ikke på en regelmessig basis, for jeg rykker til hver gang det skjer.
Jeg oppfatter det ikke som noe farlig, selv om forskere tror det også kan være relatert til andre søvnforstyrrelser.
Derfor det er verdt å merke seg at hvis man har andre søvnforstyrrelser i tillegg til slike opplevelser, så kan de ha en sammenheng.

For min del skjer det alltid før jeg har sovnet helt av, i innsovningsfasen.
Jeg oppfatter et kraftig drønn.. og kan føle «sjokkbølgen» etter en eksplosjon eller noe liknende. Men bare inni hodet et sted.

Jeg hører egentlig ingenting, ikke med ørene i det minste. Men senteret i hjernen som gir tilbakemelding om lyd, lager lyden for meg.

Jeg er veldig klar over at det ikke er en lyd fra utsiden, så underlig som det enn kan virke. Men lyden vekker meg likevel, og forstyrrer innsovningsfasen min.
Og siden jeg ikke er av de aller flinkeste når det gjelder å komme meg til sengs til en fornuftig tid, så er det litt uheldig at hjernen min vekker meg når jeg faktisk forsøker å sove, ved å late som om den hører lyder.. når vi begge vet at det overhode ikke er tilfelle.

Forskere vet per dags dato ikke helt konkret hva det kommer av, men de har noen få forslag.
Dette er f.eks:

  • stress
  • andre søvnforstyrrelsesdiagnoser
  • noe medisinsk (altså at noe faktisk er galt i kroppen et sted)

Det er noen elementer som forteller deg hvorvidt det du opplever er eksploderende hode syndrom, eller ikke. Disse punktene er noen av de som beskriver fenomenet:

  • Du oppfatter en kraftig lyd rett før du sovner av eller våkner, men du er klar over at den ikke kommer fra «utsiden» av hodet ditt.
  • Lydene får deg til å hoppe til, fordi du blir skremt av den plutselige «lyden»
  • Du opplever ingen smerte i forbindelse med disse lydene.

Her er det verdt å merke seg at dersom du opplever smerte i kjølvannet av disse lydene, så må du komme deg til lege så kjapt som mulig.

Disse beskrivelsene har jeg hentet fra: Sleepeducation.org

Jeg tenker som så at så lenge de ikke er forbundet med smerte, og jeg ikke har dette på noen regelmessig basis, så er det ikke noe å bekymre seg over.
Jeg skriver ned drømmer og søvn-relaterte opplevelser i en journal, så jeg vet at sist gang jeg opplevde det var for noen år siden. Så ofte er det ikke.

Jeg tror jeg ville blitt bekymret hvis frekvensen økte.
Og som sagt, hvis du er en som opplever dette, og det følger fysisk SMERTE med lyden, så kom deg til lege med det samme!

Utover det så blir ikke jeg bekymret.
Litt irritert når det vekker meg, men ikke mer enn det.
Jeg finner alt av søvn- og drømmefenomen fascinerende. Så jeg blir mer nysgjerrig heller enn noe annet.