Kategorier

mars 2017
M T O T F L S
« feb   apr »
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
2728293031  

Som de virrer og stresser…

Å skade seg er ikke det man anser som kilden til noe positivt. Nope. Ikke litt engang.
Det har jeg klart å gjøre. Jeg er relativt dyktig der. Så jeg hinker rundt på krykker for tiden. Og banner. En god del. Faktisk litt mer enn en god del. Ganske mye, når jeg tenker meg om.
Krykkene faller ned på gulvet når jeg setter dem fra meg. Jeg var på en remabutikk for noen dager siden, og satte krykkene opp mot kassa. Selvsagt falt den ene av dem i gulvet. Jeg sang ikke salmer, for å si det sånn. Og herremannen som var så snill å plukke den opp for meg slet veldig med å holde seg alvorlig. Og de er i veien når jeg skal gjøre ting. Og det er klin umulig å bære noe med seg i nevene. ARGH! *mumle*

Men det artige .. vel artige og artige fru Blom, la oss ikke overdriver, men det er en observasjon iallfall, at folk løper veldig mye hit og dit. Løper – som i stresser. Siden jeg er i sakte-modus for tiden.. så legger jeg bedre merke til de som løper som piska skinn frem og tilbake for å rekke over alt de skal rekke over. Å skynde seg er ikke et alternativ akkurat nå, og da virker det som om store deler av verden har satt opp farta mer enn jeg har lagt merke til før. Litt sånn som jeg innbilder meg humler ville være om de ble stressa. – hvilket minner meg på.. jeg så DEN SINNSYKT DIGRE humla for noen morgener siden, som krasja mot kjøkkenvinduet. Begynte nesten å se etter sprekker i vinduet. Jeez den var diger. Sikkert vårtegn det der.. humledronningene som reker rundt og leter etter et sted å bygge bol. Godt vinduet var lukket. Jeg liker humler – bumblebeeeeee 🙂 – men jeg vil ikke ha dem innomhus av den grunn. *mumle*

Men ja.. å skade foten har fått øynene mine opp for hvor mye stress folk egentlig omgir seg med. Fortsetter de slik så kubber de som stressa humler også.. etter en sesong.. *mumle*

Men han gammeltykjen og….

So…
Domenet mitt ble flyttet for 2 dager siden.
I kjølvannet av det så mangler en god del småting.. sånn som mellomrom mellom linjene på det jeg skriver..

Neida, ikkje irritert i det hele tatt.. ikkje litt engang..

I det minste har jeg fått bloggen OPP igjen.. jeg får se på det som et fremskritt..
Og ingen data gikk tapt.. *halleluja*

Stemmer fra dypet

Da jeg begynte med blogging for 12 år siden, så hadde jeg egentlig ikke sett for meg at jeg skulle gidde å skrive noe på bloggen 12 år etter, og det skal sies at frekvensen har dalt betydelig. Jeg tror jeg startet med det for å ha et sted å «se» tankene mine på trykk. Og jeg har, etter krasjet for noen år siden, ikke lagt tilbake alle postene som lå inne. Vil ikke kalle det for sensur, men jeg så ikke relevansen i de innleggene lengere. Logisk nok, siden jeg er en del år eldre..

Jeg skrev i forrige post at jeg alltid har skrevet dagbok/journal. Men i det siste året har jeg virkelig begynt å se verdien i det. Det er ikke – for meg – bare en referanse til fortiden. Men det er også en måte å la tanker og følelser komme til uttrykk som jeg overhode ikke ville ha gitt uttrykk for .. vel.. utenfor hodet. Jeg kommer aldri til å dele det jeg skriver med noen, men cluet er at jeg har sett den mentale- og emosjonelle nytteverdien i å føre journal (som jeg velger å kalle det for i dag). Litt sånn som drømmer, så er det en renselsesprosess. Og en destillering av tanker og følelser. Jeg har fått en del aha-opplevelser etter å ha flippet gjennom gamle journaler. Plutselig så ser jeg tankemønstre jeg ikke har vært klar over. Og det gir meg eureka-øyeblikk som endrer på en god del av holdningene mine. For meg er journalføring rett og slett et personlig verktøy for å utvikle meg som menneske.
Da er det vel så viktig å faktisk LESE det man har skrevet tidligere, som det å skrive her og nå.

Jeg har alltid vært fascinert av psykologi. Tankene og atferden til mennesker.
Men en av grunnene til at jeg aldri tenkte på å bli psykolog er fordi vel så mye som jeg er fascinert av menneskers tanker- og følelser, så misliker jeg å måtte forholde meg til det i «stor skala». Jeg liker å kunne trekke frem de delene som interesserer meg, og filosofere rundt dem. Og relatere dem til meg selv. Jeg er der at jeg ikke tror at jeg legger merke til noe, dersom det ikke på en eller annen måte har en gjenklang i meg selv. De jeg aldri legger merke til.. er «fyllmasse», sagt litt kynisk. Jeg tror jeg (og alle andre) kun legger merke til det som speiler seg i oss på en eller annen måte.
Det sier jo sitt om når vi registrerer noe negativt hos andre mennesker. Hva er det EGENTLIG vi ser på?

Og der har du det.. jeg ser på det som stemmer fra det kollektive dypet.. som vi alle har tilgang til. Og nå er jeg der at mine egne tanker er tilstrekkelig, når jeg .. hm.. destillerer det. Og jeg skriver mer og mer i journalen min.. der er det veldig mye filosofering – rundt meg selv. Og rundt menneskenaturen. For selv de på utsiden.. har sin tvilling.. dypt der inne på innsiden av hvert menneske som legger merke til dem. Det er det jeg forsøker å finne ut av, ved å skrive journal.. hva er det EGENTLIG verden forsøker å fortelle meg?

Journalgeeker og andre rariteter

… For noen dager siden så jeg store flokker med trekkfugler som kom tilbake.. jeg liker våren.. selv den spede begynnelsen på den 🙂

Anyways.. moving on… jeg har kikket en del gjennom videoer på Youtube ang hvordan folk skriver journaler.
Og.. boy.. er det mye rart der ute. Og jeg må innrømme at jeg blir helt matt av det (spesielt) kvinner klarer å produsere av informasjonsflom om temaet.
Jeg har alltid vært relativt enkel i tankegangen der. Ok, så journal.. enten så skriver du, eller så drodler du litt i tillegg (tegner).

Åpenbart så er det en kraftig underdrivelse.
Spesielt fascinert ble jeg av alle som drev med det de kaller for «bullet journaling» .. som egentlig bare er stikkordslister/huskelister i en mer organisert form.

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg er et någet vimsete surrehode. Og det er utrolig ka de damene klarer å holde orden på. Og jeg er like fascinert over at de har så MYE de skal rekke over. Jeg lever et bedagelig liv. Det meste blir tatt i et rolig tempo. Og jeg blir helt andpusten av å se alt de skal rekke over.. i løpet av bare en stakkars dag.

I tillegg så finner de tid til å gjøre journalene sine om til fargerike utklippsbøker, med tegninger, klistremerker, maleri, billetter, bilder og hva det måtte være. Disse har da gjerne fullpakket dag i tillegg. (når i alle dager sover disse kvinnene?).

Jeg har alltid skrevet journal. Men jeg har ikke tatt vare på alle sammen. I etterkant angrer jeg litt på det, men gjort er gjort. Men jeg FINNES ikke strukturert. Jeg kjøpte meg jo en egen bok som det var planen å skrive drømmer ned i.. gikk det så bra tror du? Nope, ikkje litt engang. Så den boken jeg kjøpte til det, blir min neste journal. Rett og slett fordi det er ei dritkul lærinnbundet bok.. og jeg elsker sånt. Men ja.. strukturert. Nei, jeg har drømmer, tegninger, historie-ideer, egenkomponerte kalendere, huskelister og alt annet.. samlet innenfor samme perm, perfekt hulter til bulter. Trenger jeg å huske på en spesiell side, så bare legger jeg et bokmerke der – og det er like gjerne en gammel regning som brettes mellom der, som det er reelle bokmerker. Kanskje jeg skulle kjøpe noen? Anyways.. Voi tykjen ta .. disse folkene er driftige. Noen av dem har 7-10 ulike journaler.. til ulike formål.

Og merk deg dette, jeg mener dette ikke negativt eller sarkastisk på noen måte.. jeg er IMPONERT. Jeg skulle ønske jeg var mer strukturert mht til sånne ting. Men jeg vet det er dømt til å mislykkes. Hjernen min misliker sterkt regler, og det med å skulle skrive/drodle ett tema i EN bok, for deretter å switche til en annen bok når jeg skulle ta opp et nytt tema, hadde bare irritert livdriten av meg. Og hva bullet journaling angår.. well, jeg har ikke så mye på min liste over hverdagsaktiviteter, så det jeg må gjøre klarer jeg å huske.. nesten hele tiden 😀