Kategorier

juli 2016
M T O T F L S
« jun   aug »
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031

Regnbuer – daglig skisse

Litt i Regnbuelandet i dag 🙂

skisse regnbuer

Tegnene rundt oss

Jeg kom til å tenke på det med at folk ser «tegn fra oven» i de underligste ting i dag. Det som kicket i gang den tankerekken var at da jeg hadde tatt ut brøddeigen av bollen, så dannet deigrestene i bollen formen på et uglehode, og ved siden av det stod IF – med i’en oppned.

Jeg trakk litt på smilebåndet, og syntes det var et morsomt sammentreff, men jeg tar det ikke som noe mer enn det.

Men så begynte selvsagt de små grå å slå av en samtale seg imellom der inne. Forløp sånn noenlunde slik:

– Du vet.. enkelte mennesker ville sett på dette som et tegn på … noe
* Jasså? Et tegn på hva da?
– Ugler betyr sikkert noe.. kraftdyr f.eks
* Seriøst? Kraftdyr?
– Er det ikke det det heter?
**sjekke google**
* Jo det er noe som heter kraftdyr
– Ja, så noen ville sikkert tatt det som et tegn.. på noe..
* som f.eks?
– Vet vel ikke JEG vel.. dessuten så stod det IF der
* Det var med i’en snudd oppned
– Ja men altså.. jeg sier AT det betyr NoeSomHelst… jeg bare sier at NOEN mennesker ser på sånt som tegn i livet sitt
* Greit
– Så hva tror du ugle betyr?
* Ingeting?
– Ja men atte.. ugle? Sjekk google da?
* Hahaha.. ugle betyr at man er klarsynt.. kom igjen.. gi meg neste ukes lottotall
– Javel da.. men atte NOEN..
* Å hold no tåta!
– Ja men IF da?
* Det betyr at jeg burde skrapt bollen renere.
– Du er så kjip når du skal være logisk hele tiden

… Sånn går no dagan.. mellom ørene på meg.. Vi har det festlig.. jeg og mine små grå..

Drømmegjenkallelse – daglig skisse

Sliter litt med å huske annet enn fragmenter fra nattens drømmer.. tålmodighet.. tålmodighet.. tålmodighet.. *mumle*

Drømmegjenkallelse

Hobbygartnerens gleder

Så… det går seg til..

(du blar i bildene ved å klikke på bildet du ser på – fancy må man vite 😉 )

Det er iallfall tomater på gang… LITT verre med paprikaen… men jeg håper det blir paprika der.. så får den stå inne og modnes.. Travelt har jeg det ikke..

Den nye planten.. jeg aner ikke hva den heter.. jeg hentet en avlegger hos min mor.. så jeg kaller den drageskjell.. bare fordi bladene minner meg litt om drageskjell (heter sikker noe superdøll noe uansett)

Men jeg ble glad da jeg fikk øye på tomatene 🙂 Ikke helt bortkastet år i år altså 🙂

En dans med døden

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begynne dette innlegget Bloggleser’n. Det er noen tanker som svirrer rundt i hodet mitt som er en smule vanskelig å formulere i ord. Og jeg vet ikke hvilke eksempler jeg skal bruke for å illustrere hva jeg tenker på.. så jeg får bare stupe ut i det, med bind for øynene omtrent.

Jeg har tenkt en del på folk sin dødsangst, og hvilke … utslag man får av det. For folk gjør så mye rart for å forsikre seg om at de ikke kommer til å dø. De kommer ikke til å forsvinne.

Det religiøse, i det å tro på guder og evig sjeleliv er det mest åpenbare.
For meg er guder og gudinner i beste fall symboler som folk forsøker å forstå livet sitt ut fra, og egentlig fantasifigurer som er diktet opp i et forsøk på å forstå – du vet – DEN STORE GREIEN. Livet. Evigheta.

Men i dagens samfunn så er det veldig mange, iallfall i vår del av verden, som ikke er spesielt religiøse. Det med guder, gudinner og evig søndagspiknik eller fortapelse gir ingen gjengklang i våre moderne hoder. Men vi er likevel redde for døden. For det er det store mysteriet vi ikke får noen svar på.. før vi selv må ta siste steget over streken.
Jeg tror at alt maset om sunnhet, helse og kosthold, f.eks. er et symptom på dødsangst.

Folk tror at bare de spiser et predefinert type kosthold, dropper visse elementer etc, så skal de unngå døden.
Folk tror at dersom de trener på den og den måten, så skal de ikke bli gamle i kroppen. De skal ikke forfalle. De skal ikke dø.
Folk tror at dersom de gjennomgår ulike behandlinger, så skal de lure døden, og – overleve.

For dersom du ikke tror på guder/gudinner og evigheta i sjeleform, hva skal du da tro på? Da har du bare deg selv. Og ingen ønsker – egentlig – at de skal opphøre å eksistere.

Likevel er det døden de alle danser med. De er så opptatt av å unngå døden. Av å unngå dårlig helse. Av å unngå usunnhet, at det nesten er alt de fokuserer på. Så glemmer de det.. ironisk nok.. å leve mens de har sjansen. Det lille blaffet av evigheta de er gitt, skyves i bakgrunnen, mens de fokuserer på å leve evig i en skjør menneskekropp.

Noen ganger, Bloggleser’n, så ser jeg så mye horisonter at dette fokuset forekommer meg som absurd. Og i kveld er en sånn kveld. Horisontene på innsiden er så allestedsnærværende, at jeg ikke klarer å pakke tankene mine rundt det at folk graver seg ned i små tunneler for å unngå å se evigheta i øynene.

Når folk en gang åpner seg for evigheta, så vil de kanskje skjønne… at alt dette fokuset på å unngå døden er å skusle bort livet man er gitt. INGEN av oss kom hit for å overleve – fysisk. Vi kom hit for å lære – hver vår lekse. Kanskje er det vår eneste sjanse. Jeg vet ikke. Og jeg syntes det er tragisk at folk gir fra seg muligheta.. for å klamre seg til kakafoniet av løfter om en måte å lure døden på. Ingen lurer døden.

Når jeg forholder meg til mennesker som forsøker å overbevise meg om at de har funnet svaret på hvordan man IKKE skal dø, så har jeg lyst å bare løpe det jeg er god for. For det er en smittsom tanke. Og en ødeleggende tanke. Men en del av meg syntes synd på dem. Oppriktig synd på dem. For de TROR fullt og fast på svaret sitt, på nøyaktig samme måte som dypt religiøse mennesker tror på sine guder og gudinner. Og de må opprettholde det på en aller annen måte, ideen om at DETTE er måten å ikke dø på.

Personlig så tror jeg at holdningene våre til vår fysiske verden, på alle nivåer, er den viktigste faktoren. DEN avgjør i veldig stor grad hvordan menneskelivet oppleves. Hvordan har jeg ikke konkludert med på noen måte. Jeg, som alle andre, lærer.. og jeg forsøker å forstå det. Men jeg tror at dersom folk TROR veldig på en … løsning, om du vil, så vil placeboeffekten så inn for fullt, inntil sluttstreken kommer. Eller før, dersom de lytter til den lille stemmen i hodet som snakker om at dette bare er mentale rømningsveier.
Jeg har heller ikke lyst å dø. Men leve evig i en menneskekropp? Det er selvsagt ikke mulig. Og jeg VET det. Og jeg har ikke tenkt å bortforklare det for meg selv på noen måte. Jeg takler ting best når jeg innser sannheta. Så jeg danser ikke noe særlig med døden, vi vet begge hvor vi har hverandre, kan du kanskje si..

Folk hadde trengt horisonter. Menneskemuldvarpene. Så innså de kanskje hvem som alltid er dansepartneren deres i dette overflatiske fokuset. Man kan ikke leve, om man hele tiden skal være fokusert på å ikke dø.

Siste fase av ferien

Det gjør _egentlig_ ikke så mye at ferien går mot slutten. Jeg har denne uka igjen, så er det tilbake på jobben. Men det er helt greit. Jeg har hatt en veldig bra ferie i år, og siste uka brukes primært til sløving uansett.. Så jeg skal ikke klage et sekund.

Men jeg kjenner at jeg begynner å bli rastløs. Har hatt 3 ukers ferie fra treninga også… rrrrrastløs. På tide å få rørt litt på seg igjen. Begynner denne uka, med rolige økter.. før neste uke blir «som normalt».. greit å gå litt rolig inn i det. Regner med at jeg får godt med gangsperre likevel.. Men hey.. å løfte vekter er gøy.. så da er det greit 🙂

Det styrtregner her i Regnbyen akkurat nå. Passer meg perfekt. Så kan introverten i meg fryde seg over å ta dagene helt med ro, og bare bruke tiden på meg selv. Er ikke det en gave, så vet ikke jeg 🙂 🙂 😀

Så.. no sitter jeg bare og venter på at den verste vertikale styrtsjøen skal roe seg.. så er jeg ute av døra og på treninga 🙂

Og ja.. jeg oppdaget, da jeg kom hjem fra siste feriested, at det har kommet tomater på tomatplantene mine. Heldigvis har de 1 uke av juli og hele august på å modne enda 🙂 Yeah.. tomater.. Eg e FLINK! 😉

Verdt å minne seg selv på

Noen ganger glemmer jeg.. hvor deilig stillhet kan være. Det å bo i bynære miljøer fører til at man blir så vant til lyden av … siviliasjonen.. at stillheta kommer i bakevja. Det er flott å ha muligheta til å minne seg selv på det.
Jeg liker stillheta.

Stort sett har jeg glemt lyden av rullesteiner som blir vasket av bølgene. Det gjorde godt for sjela å bli minnet på det.
Jeg liker lyden av havet som vasker en rullesteinsstrand.

Noen ganger glemmer jeg, eller foretrekker å la være å tenke på.. utgangspunktet.
Det er en god ting at man har muligheta til å bli minnet på det. Startpunktet, sort of. Da ser jeg hvor langt jeg faktisk har kommet. Det er alltid en god ting å kaste et blikk over skuldrene, en sjelden gang.

Jeg liker lyden av det som ligger bak hverdagslydene jeg har blitt vant til. Det ligger en åpenbar balanse i det. Som jeg håper jeg tar med meg videre.. når høstmørket og stormene kommer. Runde, rullende steiner i havet, stillheta og utgangspunktet. Dette er en bra sommer så langt 🙂

Skissekonglomerat – daglig skisse

Såh… jeg har vært på ferie.. og har derfor ikke giddet å koble meg opp for å laste opp skisser. Latskap i ferien er übersunt.
Men jeg har selvsagt ikke latt være å lage skisser. Någet skal man jo fordrive tiden med.. mellom soling og bading og masse usunn mat.. så her er noen fra ferien

Begynte med en … uhm.. badenymfe.. men jeg lager min egen vri på det. Syntes uansett at hun her er søtere 😉

Flohestpiken

Denne begynte med øynene..vet’kje helt ka jeg tenkte her..ble noe fugleliknende .. til slutt..

Fugl-ish

Jeg var på ferie i syden, og satt og fniste med meg sjøl ved tanken på at jeg var så langt sør at dersom jeg bare anstrengte meg bittelitt så kunne jeg se toppen av hodet til giraffene i Afrika. I fantasien er det meste mulig uansett 🙂

Giraff

Dette er et bedritent fotografi av skissen. Men jeg er lat, jeg gidder ikke ta bildet på nytt. Jeg øver meg på å tegne og male kattedyr.. har alltid slitt med dem.

Løvehode

Så begynte jeg å øve meg på perspektiver.. jeg tegnet det i sidevinkel.. for å se hvordan jeg ville ha det. bare fra en annen vinkel.. og et par små kruseduller oppi der.. for å se for meg at noen så direkte opp på deg.. nuvel..

Perpektiv 01

Så tenkte jeg.. vel.. havfrue som kommer svømmende direkte opp mot deg? Denne var helt klart totalt mislykket på den vinkelen. Det ser mer ut som om hun har mistet nakken og er i ferd med å krympe stakkars.. øvelse.. øvelse.. øvelse..

Perspektiv 03

Denne begynner å likne mer på det jeg tenkte på. Men det er fremdeles ting som er .. meh.. ikke helt riktig. Igjen.. øvelse.. øvelse og atter øvelse..

Perspektiv 02

En av dagene på ferien hadde vi 42 varmegrader.. 42 FRIGGINS varmegrader. Så jeg tegnet en vinternatt.. vel.. et crappy forsøk, men jeg trengte å kjøle meg ned.. mentalt så var det dette jeg visualiserte.. 🙂

vinternatt 01

Alle er sære – daglig skisse

.. på sin måte.

Denne skissen begynte egentlig som en øvelse i anatomi og bevegelse.. men hjernen min kicka fort inn med «kjeeeeedeliiiig»..
Så jeg la til litt.. også litt til… så et par følehorn.. og noen itty-bitty-vinger.. så fant jeg ut at det ville se bedre ut om hun var i en hule.. på vei ut.. Så ble hun en rar en.. en sær en.. slik som alle mennesker er.. på sin måte. Man vet aldri.. hva som EGENTLIG danner grunnlaget for ethvert menneske man møter.

Alle er sære