Kategorier

mai 2016
M T O T F L S
« apr   jun »
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031  

En litt oversett del av søvnfasene

Det finnes en fase i søvnmønsteret vårt, som også inkluderer fragmenterte drømmer, som sjelden blir sett på, eller vektlagt. Men EGENTLIG burde man ta en titt på den, til den grad det lar seg gjøre. De aller fleste av oss legger ikke merke til den i det hele tatt.

Søvnfasen heter Hypnagogic og Hypnopompic. Jeg er ikke sikker på om de har egne navn på norsk, men uansett. Hvorfor 2 ulike navn?
I shall explain..

Søvnfasen beskriver fasen mellom våken tilstand og søvn. Dvs når du holder på å sovne av og når du holder på å våkne.
Hypnagogic er når du holder på å sovne av
Hypnopompic er når du holder på å våkne opp.

Hvorfor er de viktige?
Vel, dette er søvnfaser der du kan oppleve en del ting, som du kanskje i etterkant tilskriver overnaturlige ting, eller noe annet som skremmer deg.
Du kan oppleve sansehallusinasjoner.
Du kan høre at noen snakker. Du kan høre dunkelyder. Du kan høre .. vel stort sett alt. Også høye smell. Og du kan se merkelige former ute i lufta, eller foran øynene dine når du lukker dem. Som oftest er det geometriske former, uten at jeg har funnet ut hvorfor, men det kan være hva som helst. Du kan kjenne lukter eller oppleve at noen eller noe tar borti deg. Ergo så kan det oppleves som veldig skremmende, om du ikke vet hva det er. Men det er hallusinasjoner, skapt av din egen hjerne.
Søvnfasen likner litt på søvnlammelse/søvnparalyse, men du kan stort sett røre på deg. Og du kan gjerne oppleve at du hopper til.
Dette fenomenet opptrer fordi hjernen enten er på tur inn i drømmefasene, eller på tur ut av drømmefasene.
Det er altså – igjen – ikke virkelig. Alt er skapt av din egen hjerne, men det kan oppleves som veldig virkelig, fordi du ikke sover enda/lengere.

Og det er litt artig mht å fokusere på dette. Jeg begynte å kikke litt på temaet for noen dager siden, dvs jeg tok opp temaet igjen. Jeg har lest om det flere ganger, og opplever det på en eller annen måte hver kveld (sjelden om morran, da er jeg så trøtt at jeg driter i alt av hallusinasjoner som regel). Men i går kveld, før jeg sovna av, så hørte jeg en mannsstemme mumle «rett i nærheten» av øret mitt, og fanget opp ordet «dessverre» .. resten var for dunkelt til at jeg fikk det med meg. Jeg skjønte jo med en gang hva det var, og fniste litt for meg selv, mens jeg laget kreative forslag til hva «han» beklaget.

Jeg er usikker på hva man evt kan trekke ut av disse søvnfasene. Muligens kan man, med trening, bruke dem som en innfallsport til lucide drømmer. Jeg har ikke lest nok om fenomenet til å kunne være spesielt bombastisk ang. noe som helst.

Men det er verdt å ha i bakhodet.. hører du underlige lyder når du er i ferd med å sovne for kvelden? Det er slett ikke sikkert at det er monstre under sengen som lager dem. Men det er nesten helt sikkert at det er hjernen din som føkker med deg ;D

Mental blindhet – en faktisk tilstand

Gårsdagens post.. eller var det i forgårs jeg sist skrev en? Anyways… jeg hadde laget en mye lengere post. Med en del fabulering i.. men ombestemte meg.. og redigerte den til nesten-ikkeno.. Noen ganger er hjernen en merkelig dings. For jeg følte at jeg kunne si mye mer.. med mye mindre.. om jeg traff på det JEG hadde på hjertet? Nja.. derom strides de lærde på innsiden fremdeles..

Men hjernen du.. for en merkelig anordning..
Jeg leste om en mann som ikke kunne forme mentale bilder. Han kunne ikke se noe for seg. Som f.eks ansiktet på kona si. Eller huset han bodde i. Han kunne rett og slett ikke se det for seg. Mental blindhet, rett og slett. Han slet med å huske utseendet til folk (logisk nok) og alt visuelt.

Ikke fordi han ikke kunne se det, for det kunne han, men han hadde ikke evnen til å visualisere … vel.. noe som helst. Men når han drømte, så drømte han visuelt, slik som oss andre, det var kun i våken tilstand at hjernen ikke var i stand til å danne bilder. Tilstanden heter «Aphantasia» (usikker på hva de kaller den for på norsk).

For meg høres det helt absurd ut. Min hjerne fungerer først og fremst visuelt. Problemer jeg skal løse visualiseres.. før de verbaliseres. Jeg tenker sjelden i ord. Og når jeg forsøker meg på en indre samtale.. så blir jeg sliten i hodet. Jeg viker unna ordene. Og det til tross for at jeg er et menneske som skriver mye. Og ofte drømmer meg bort. Men jeg drømmer meg ikke bort – i ord. Men i bilder.

Da jeg var yngre forsøkte jeg å «lytte» innover i meg selv.. for å finne ut hvor hen i hjernen tankene mine oppstod. Uten at DET ble kronet med særlig hell. Men jeg oppfatter det som om når jeg tenker i ord, så foregår «samtalen» helt i front av hjernen min. Mens når jeg visualiserer.. så sitter det dypt inni hjernen, bak ørene et sted. Som om de dukker opp fra et havdyp der inne et sted.. mens ordene driver og vasser på grunna, og så vidt dypper tærne sine i vann.

Jeg leste en gang at det var noen som mente at vi mennesker vanskelig kan forestille oss hvordan det ville være å bare være et punkt av bevisshet. Jeg er ikke enig.. For jeg oppfatter meg selv slik hele tiden. Som et intenst PUNKT som observerer min indre verden, og den ytre. Og de indre bildene er like reelle som de ytre, bare på en helt annen måte. Så for meg er det lett.. å koble ut og betrakte den indre strømmen av visualisering. Men det er vrient å beskrive det.. merker jeg.. for da må jeg forklare det ord.. som jeg bare ser i 3-dimensjonale bilder og filmer. Og som omgir meg hele tiden. MEG er da dette punktet av bevissthet… som observerer de ulike lagene.. om du vil.. av min eksistens.

Og det å IKKE kunne ha dette panorama-punktet.. wow.. og bare ha ordene .. fremme i panna.. på grunna.. å lene meg til.. da hadde jeg dødd tidlig.. fordi jeg ville blitt så sliten at jeg rett og slett ikke orket mer.

Det går an å være – helt fysisk – mentalt blind. Sprøtt..

Om livet

Er vi flinke til å være tilstede i livet?
Er vi?

Noen ganger tror jeg at folk er for opptatt med å være politisk korrekte og samle likes på nettet, til å overhode rekke å leve.

«Føkk.. skulle tatt flere selfies..»

Tenker det er EKSTREMT mange som IKKE tenker det den dagen de skal vandre heden..

Droner og gullsmeder

Nattens drøm (en smule redigert – men som jeg husker) inneholdt følgende:

  • En hvit drone. Den filmet, men hadde en gammeldags filmrull, istede for minnekort
    >> Eieren av dronen var en gammel sur mann som «likte å vite noe om alle»
  • Jeg knuste både dronen og ødela filmrullen og kastet dem på havet (den irriterte meg grenseløst)
  • Jeg oppholdt meg nede ved havet på et sted som jeg har vært i fortiden, men likevel var det et bymiljø i drømmen, det er det ikke i den virkelige verden.
  • Miljøet skiftet plutselig til byen jeg bor i nå, og i et shoppingsenter
  • Jeg, sammen med 1 person til, var innom 2 gullsmedforretninger. Jeg var likegyldig til begge
  • Personen som var med meg prøvde et gullsmykke til flere hundre tusen, gikk ut fra gullsmedforretningen med smykket rundt halsen og ingen la merke til det
  • Jeg måtte gjøre vedkommende oppmerksom på glippen, det irriterte meg
  • Bortsett fra i begynnelsen av drømmen, så var det bare voksne kvinner, i ulike aldre, i drømmen

Jeg har ikke tenkt å tolke drømmen i bloggposten. Men momentene jeg har nedtegnet er det jeg først registrerte som symbolikk.
Drømmen har jeg tolket, så jeg vet hva den betyr, men det spiller egentlig ingen rolle. Men jeg begynte å fabulere litt rundt den.. noterte meg ned noen småting.. tygget litt videre på dem.. og utbroderte litt for meg selv.. før jeg plutselig så mønsteret i drømmen, og fikk et eureka-øyeblikk.

Noen ganger lønner det seg.. å bare filosofere fritt, for betydningen er ikke nødvendigvis åpenbar. Men om du lar kreativiteten din få fritt leide gjennom drømmene og assossiasjonene, så blir det adskillig lettere å skjønne, hva som skjuler seg bak symbolene.

Hvis du ser lengere ned, på alle taggene jeg har tatt med, så er det også en måte å skille ut symbolene på. Jeg skriver dette vel så mye for meg selv, for jeg har oppdaget at ved å skrive disse bloggpostene, så skjønner jeg mer og mer av mine egne drømmer. Det lærer meg til å strukturere dem, og hente ut det essensielle.

La meg gi deg noen tips:

  • Se på f.eks dronen. Det er moderne teknologi. Men i drømmen min så var den en kombinasjon av gammeldags filmrull og moderne teknologi (dronen i seg selv). Så her snakker drømmen tydelig om noe som skjer – i dag – men som er påvirket av noe fra fortiden. Holdninger til et gitt tema f.eks.
  • Og det plutselige skiftet av miljø, fra å være på en brygge til å være i et shoppingsenter, sier også sitt. For meg var det et hint om at drømmen snakket om at dette påvirker meg på flere områder av livet. Bryggen var også et sted fra fortiden, så igjen smelter nåtid og fortid sammen.
  • Min reaksjon med irritasjon både på dronen og den vimsete personen som glemte smykket, er også et hint. Dette er noe som er et irritasjonsmoment. Eller som jeg lar meg irritere av, uten at jeg egentlig trenger det. Kan bety begge.
  • Min likegyldighet overfor butikkene sier også at tema snakker om noe jeg egentlig ikke har noen spesielt stor interesse av.

Og slik kan du drille deg ned i symolene. Jeg syntes det er viktig, å huske på, mht drømmer, at de kommer stort sett med dagligdagse beskjeder. Det er ikke magi. Det er ikke noen beskjeder om store omveltninger. Drømmene dine er ikke din personlige spåkone. Det er et «tilbud», fra underbevissheten din, til å lære deg selv bedre å kjenne. Og da er det som oftest hverdagen du forholder deg til. Jeg skulle ønske folk ikke så på drømmer som så veldig «mystiske», for det er de egentlig ikke. Det er bare kreativ måte å få beskjed om.. hvordan du egentlig føler deg.

Jeg er fornøyd iallfall. Over å ha forstått en drøm. 🙂

En sti i kakafoniet

Det er lenge siden jeg har skrevet en ordentlig fabuleringspost.. veldig lenge siden egentlig. Så du er herved advart. Om du ikke liker filosofering rundt.. vel.. hva det måtte være, så kan du like så greit bare avslutte lesingen med det samme.

Hvordan vet du hva som er godt for deg?
Jeg mener, joda, du har lest om kosthold, sikkert mange råd som går på tvers av hverandre.. og blablabla. Du vet sånn generelt sett hva som er sunt, av mat.
Og om du følger litt med, så har du sikkert registrert det evindelige gnålet om trening i media. Og alle de vanvittig skumle kiloene som bare MÅ skrapes av skrotten, koste ka det koste vil. Og om du har et enda mer våkent blikk så har du kanskje også fått med deg trender som forteller deg at du må ha dine 20 min med mindfullness eller en annen variant av meditasjon hver dag før du løper videre i flittig-livet ditt.

Men, alt det satt til side. Hvordan vet du hva som er GODT FOR DEG?
Jeg tror vi har misforstått det, som samfunn selvsagt. Jeg tror ikke det finnes noen felles fasit. Vi er alle individer, selv om det er lett å glemme det, og kategorisere andre mennesker som «de andre.» Men jeg tror vi alle har hver vår vei.. gjennom kakafoniet av gode/velmenende råd og formaninger, som vil tillate oss å leve vårt optimale liv. Og med optimalt liv, så mener jeg ikke at alle må være søkke rike, eller se ut som greske guder, eller være så sunn at salatbladene sponanantenner av misunnelse.. Men det livet som får deg til å føle deg mest mulig levende. Mest mulig – deg.

Hvordan i alle dager (og netter) finner vi frem til det? Vårt samfunn er så overflatisk at vi har uniformert individualiteten til en grå masse som ville gjort Mao misunnelig. Flittige små maur, som gjør som vi blir fortalt. På overflaten streber vi etter de samme tingene, søker oss mot samme format av lykke, etterstreber noenlunde samme kropp, samme livsform, samme karrieretankegang som alle andre. På overflaten. Men jeg har erfart.. at hvis man ser forbi overflaten, så ser man hvert menneske.. helt annerledes. Da finnes det ingen grå masse. Da finner man mer en glitrende elv. Av små ildfluer, som hver og en glitrer på sin unike måte. Men folk glemmer det så lett. Glemmer at de har sin egen, spesielle plass i multiverset. Som ikke ville vært komplett uten nettopp dem.

Men hvordan finner vi frem til denne unikheten? Jeg sitter såvisst ikke med noen svar. Men jeg har gjort et par observasjoner.
Jeg tror vi må legge vekk kakafoniet først. Vi bør slutte å fortelle folk hva de skal søke etter. Det er en grunn til at vi har følelser. Om vi ikke lar oss blinde av opplært føleri.. men fokuserer på det som virkelig er oss selv, så tror jeg svar vil komme opp fra havdypet under oss.

Og kanskje.. burde vi innse.. at det finnes ikke noe kakafoni.. bare den ene stien. For hvert liv. Så finnes det bare den ene stien. At vi har lagt oss til uvanen å lytte til et kakafoni som egentlig er kunstig og eksternt.. tror jeg sier mye om at vi ikke er klar for vår egen sannhet enda.

Men jeg har begynt å tygge på den.. i mer bevisste tankebaner. Hvordan vet jeg hva som er godt for meg? Hvordan finner jeg de svarene som jeg vet ligger der og venter på meg.. et sted i min egen verden? Ja, jeg vet det er selvmotsigende å «spørre» det i en bloggpost. Men du vet det Bloggleser’n.. jeg regner ikke med svar likevel.. jeg bare snakker med meg selv igjen.. og bruker dette som en ytre form for innside.

Jeg tror stien åpenbarer seg mer og mer for hver dag som går likevel. Og nå føler jeg meg klar.. for svarene.

Nok en tur i kjelleren.. eller.. vent nå litt..

Hahmm…
I natt drømte jeg at jeg kom inn i kjelleren i barndomshjemmet mitt.. og den var pusset opp og alt så nytt og rent ut.
I tillegg inneholdt kjelleren en «magisk portal» til et flatt hustak, som inneholdt kun en nesten paradisisk, enorm hage..

See.. sånne drømmer får meg til å stusse. For her er kjelleren.. vel, for det første nyoppusset.
Kjeller = underbevisshet. Så noe i underbevisstheten min har blitt… uhm.. ferdigutviklet?

Tak – som i utenpå hus, er ofte knyttet til det spirituelle, det åndelige, ens søken etter «meningen med livet»…
Så fordi jeg har .. uhm.. kommet meg til det «nye» nivået i underbevisstheten.. så får jeg en direkte (om enn vanskelig å forklare) tilgang til min .. overbevissheten..

Ok, jeg er en smule forvirret. I tillegg så var det i hovedsak kvinner ellers i drømmen, men jeg snakket med en mann da jeg var i kjelleren. Og kjelleren var full av mennesker. Også jeg som er introvert.. *flire litt*

Kjeller og tak er forbundet.. i en bygning som vekslet mellom å være barndomshjemmet mitt.. og en stor (layout ukjent) skole … livets skole kanskje?

See.. det er et som er det kule med drømmer… uansett hvor mye man lærer, så dukker det ALLTID opp mer å bryne seg på 🙂

Karakterutvikling

Sånn på hobbybasis, og for min egen underholdning, så skriver jeg romaner. Jeg har aldri gitt ut noe, og er ikke sikker på om jeg noensinne kommer til å ønske å prøve heller. Det er som sagt for min egen underholdnings skyld. Jeg trives med å holde dette som en privat greie.

Men jeg har lagt merke til en ting. De karakterene som jeg har i mine.. historier, utvikler seg etterhvert. Jeg har noen karakterer, i en .. vel en serie.. av romaner/historier, som fra hver historie, har kommet med frem med mer og mer informasjon. Og det er ikke som om jeg bevisst «finner på» nye sider ved dem. De kommer frem og «forteller» det selv. Noen ganger oppfatter jeg tankerekker som korrigerer det jeg skriver. Andre ganger har jeg reelle drømmer som forteller kordan historien EGENTLIG er.
Jeg har også oppfattet tankerekker som om noen himler med øynene og retter på MIN historie, til jeg skriver det «riktig.»

Men jeg er litt fascinert av det, selv om jeg ikke vet hva man kaller en slik utvikling. For alle karakterene er MINE karakterer, men likevel har flere av dem utviklet seg mye i løpet av den tiden jeg har skrevet på deres historie. Og noen av dem som holdt seg i skyggene av historiene til å begynne med, har tatt steget frem i lyset og er rimelig annerledes enn det jeg planla til å begynne med.

Det er det med å skrive historier.. har man først skapt en karakter.. så har begynner den gjerne å leve sitt eget liv. Og siden det er mine karakterer… så er de gjerne like sta som jeg selv er.

Det er en grei ting.. at jeg er den eneste… fysiske.. som har tilgang på min indre verden 😉

Der fokuset er

Litt sånn «små-artig» .. i den siste tiden har jeg, som sagt i forrige post, kikket mer på hvordan bygninger og strukturer oppstår og fremstår i drømmene mine.

Så natt til i dag husker jeg at det var mennesker tilstede i drømmene mine. Men det eneste jeg kan huske konkret.. er et ENORMT lysgrønt bygg. Som i type palass.. gods.. uten at jeg klarer å knytte det til noe spesifikt. Helt ukjent bygg.

Men der har du drømmer.. det du fokuserer på.. spesielt før du sovner.. har en tendens til å snike seg inn i drømmene dine, sette seg til rette i godstolen.. og glo på deg med intense øyne. Så er det bare snakk om..

Tar du hintet eller? Når det gjelder nattens drøm, så gjør jeg IKKE det.. ikke ennå iallfall.
.
.
.
.
.
Red: Og fordi jeg satt og tenkte på det… så kom drømmen tilbake i hukommelsen min med mange flere detaljer.. fine hjernen. Snikende ullteppe til sine tider, men det er utrolig ka den klarer å hente frem 😀

Bygninger og strukturer i drømmene

Jeg var ikke tidligere spesielt obs på bygningene og de «menneskeskapte» strukturene i drømmene mine. For meg var handlingen som utspant seg stort sett mye viktigere. Men jeg har begynt å kikke mer på bygningene og strukturene i den siste tiden. Fordi jeg tror de sier mye om hvilket tema drømmen forsøker å ta opp.


Et eksempel:
Jeg drømte en gang at jeg befant meg inne i en bygning som var veldig forfalt. Bygningen vekslet mellom å være fabrikk-liknend til å minne om et trebygg med en .. uspesifisert rolle. Alt grått og forfallent. Drømmen i seg selv ellers fokuserte på sorte insekter, men nå i etterkant har jeg tenkt over bygningen også. For det er jo viktig. Rammen for drømmen. Insekter betrakter jeg i hovedsak som småting.. altså småting som flyter rundt i tankene mine. Det være seg irritasjonsmomenter, eller ting jeg hekter meg opp i som egentlig er bagateller. Så om insekter plutselig blir STORE i drømmene mine, så vet jeg at jeg hauser opp bagateller av en eller annen grunn.

Men ja, bygninger. Et forfallent bygg. Ikke privatbolig. Det får meg til å tro at akkurat DEN drømmen snakket om temaer som ikke går direkte på den private delen av livet mitt. Men mer rettet inn mot f.eks jobb, eller andre «arenaer» jeg oppholder meg på. Det var slitt.. forfallent.. så noe i holdningene mine er der. Kanskje snakker drømmen om hvilke holdninger jeg har til akkurat den arenaen. Kanskje er det på tide med en «oppussing».

Eller noen ganger har jeg drømt om ENORME katedraler. Som jeg anser som å handle om den mer spirituelle siden av livet, selv om jeg ikke er religiøs. Skulle jeg kategorisere meg, så ville jeg mer vært en agnostiker enn noe annet. Rett og slett fordi jeg er ikke et spesielt bombastisk menneske. Jeg drømte f.eks en gang at jeg var inne i det jeg først oppfattet som en stor stein-katedral, som ble til hele verden, oog ettersom jeg beveget meg oppover – i løse luften – så nådde jeg til et tak, av tre. Og det var et .. tak.. rundt hele den fysiske eksistensen. Og jeg begynte øyeblikkelig å lete etter «veien ut». Jeg vimset rundt på «den fysiske eksistensens loft» og lette etter en vei ut.
Her var også bygningen og strukturen viktig. Hvorfor var det en steinkatedral til å begynne med? Hvorfor utvidet «strukturen» i katedralen seg til å omfatte hele verden. Hvorfor var det et loft der? Hvorfor var hele loftet laget av tre (jeg får assossiasjoner til Yggdrasil – verdenstreet).
Den drømmen anser jeg som at den omhandlet min søken etter … vel.. livet og alt som kan innbefattes i det.

Andre ganger har jeg drømt om kjellere. Noen kjellere ville jeg ikke gå ned i. Ergo så ligger det noe i underbevisstheten min jeg ikke har lyst å ta tak i. Men akkurat det gjelder vel for de aller fleste av oss.
Noen kjellere var det mennesker i, som jeg enten hjalp ut, ble hjulpet av selv, ikke ville forholde meg til, som jeg stengte inne etc etc. Her er også strukturen viktig. See.. noen av kjellerene var gjemt i min bestemors hus, der jeg bodde de første årene jeg kan huske av livet mitt. Så da sier drømmen at «noe» ligger begravet/gjemt i barndommen min. Andre ganger har det vært helt ukjente kjellere, som jeg da oppfatter snakker om nåtid, eller potensiell fremtid.

Noen ganger befinner du deg kanskje i en ukjent bygning. Men den _minner_ om steder du har vært før. Da er dette viktig. Layout er viktig, fordi hvis det minner deg om f.eks barndomshjemme ditt, men ser likevel litt annerledes ut, så er det et direkte HINT HINT om at drømmen tar opp et tema som startet i barndommen, men som kanskje fortsatt gjelder. Men gjennom dine – nå – voksne øyne. Hva er annerledes? Hva minner deg om barndomshjemmet? Hvordan er ulikheten en kontrast til likheten? Slike ting får hjernen min til å våkne av nysgjerrighet.

Jeg har en drømmejournal.. jeg tror jeg også skal begynne å bruke den til å føre inn mine tanker rundt disse tingene.. som et eget oppslagsverk, om du vil. Jeg tror man kan være tjent med det. Også.. husk en ting. Hus/bygninger/menneskeskapte strukturer… er – menneskeskapte – kan det være at drømmene dine snakker om ting du er blitt OPPLÆRT til å tro.. men som ikke stemmer? Hvis du ser på bygningen. Er det noe med den som skurrer? Her bør du våkne. For hvis det er tilfelle, så tror jeg at drømmene snakker om at det er noe du tror du mener – som ikke er tilfelle.

Den beste tingen du KAN gjøre ang drømmer.. er å være våken – for symbolene de presenterer 🙂

Et lite eureka

Jeg leste en gang..

Du må akseptere fortiden for å gå videre i livet.

Jeg tror jeg nettopp gjorde det..