Kategorier

november 2015
M T O T F L S
« okt   des »
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
30  

Et utall anbefalinger

Jeg går fort lei gnål. En iboende utålmodighet med mas.

Det gjelder på alle plattformer i livet. Og selvsagt.. i denne glade førjulstid, så har du to typer gnål som slår deg i trynet uansett hvorhen i verden du snur deg. Vel, i vår del av verden anyways…

1) Du skal ha dårlig samvittighet fordi ikke alle i hele verden har det like bra som deg – hvordan VÅGER du å nyte livet?
2) Dette må du ete for ikkje å bli tjukk i løpet av førjuls- og juletiden

Jeg har et par ting på hjertet der i så måte.
1) Jule-moralisten:
Den moraliserende pekefingeren gjør meg bare kvalm. For er det ikkje det alle som ikkje har det bra sikter mot? Å ha det bra? Å kunne nyte livet? Hvor nedlatende er det ikkje av oss som sitter i den rike delen av verden.. å skulle «kjenne på vondt’en» i en slags forvaklet visjon om at bare vi har det ille nok i høytiden, så skal de som har det vondt – magisk få det bedre.
Her setter vi oss på vår høye hest, og ser med medfølende (og nedlatende) blikk på dem som «stakkars ikkje har det så godt». Vi er så jævlig gode at vi tar oss råd til å syntes synd på hele verden som ikkje har det som oss selv.
Å hjelpe og bidra er en bra ting. Uansett ka tid på året det er. Men den selvgode medlidenheta som folk spyr om seg på denne tiden av året gir meg bare lyst til å gi dem en knyttneve i trynet. Du er ingen føkkings Moder Teresa fordi du syntes synd på folk i julatida. Du er en sau – som følger flokken. Så har du god samvittighet.. når jula kommer.. for du har jo delt ut av din medlidenhet, right? Gi deg. Det handler kun om deg sjøl allikavel. Så kutt hykleriet, og hold kjeft til folk som faktisk nyter livet. Det er ikkje umoralsk. Det er det rikige. Det er det alle streber etter. Et godt liv. Ikkje kom her og skulle «nedgradere» din egen (og andres) nytelse for å vise medfølelse med de som har det verre. Det hjelper dem ingenting. Penger gjør. Gi penger til veldedighet. Men IKKJE gå og fortell alle om det. Hverken på FB eller i den virkelige verden.

2) Personlig trener Gnålræv:
HOLD KJEFT! Om folk legger på seg noen kilo i jula, ka så? Vi trenger ikkje alle å gå rundt og se ut som en halvveis dau selleristang. La folk få nyte maten og tygg på salatbladet ditt i fred. Vi har ikkje lyst å ha alle dine råd og ditt evindelige gnål om hvor jævlig det er om man legger på seg 1-2 kilo. De aller – aller – fleste, driter fullkomment i dine «deffede» forslag til kjip, papp-aktig liksom-julemat, og det maset ditt om kor fantastisk det er å forsake alt som er godt og nytelsesrikt av mat. Du må gjerne sulte deg sjøl gjennom advent og jul på riskaker, salatbladet og sjøgress-smoothies til dødskrampen tar deg. Helt fint. You do you. Men ikkje plag andre med det.

Puh.
Da var det sagt. Det måtte til.

Julestemninga nærmer seg

Er så vidt begynt å komme i julestemning nå 🙂

Julestemning 2015

Julestemning 2015

Et lite maleri laget i løpe av helga. Ble fornøyd med den 🙂

Ventetid

Så jeg tester ut polychromos fargeblyanter. Dette er første reelle forsøk.
Ser mange feil i bildet, men jeg fant ut at nå fikk det være nok. Kan ikke holde på med samme bilde i all evighet.
Eller.. jeg kan, men jeg vil ikke 🙂

Ventetid

En tegnet utfordring – 5 – Favorittplagg

Denne var definitivt den enkleste av dem alle så langt.
Når jeg er hjemme.. så bor jeg praktisk talt i singlet og pyjamasbukse.. og ullsokker 🙂
Koooosesokker 😀

Pyjamas

Pyjamas

En tegnet utfordring – 4 – Et dyr du liker

Så er jeg i gang igjen.. tok lang tid før jeg kom meg til neste punkt.. fordi jeg er en smule bedagelig anlagt.
jeg følger listen 🙂 Som du finner HER

Hval

Hval

Tegningen ble laget i sommer, da jeg var på ferie i Spania, og det var sinnsykt varmt. Jeg drømte meg bort til kjølige havdyp 🙂

Det e svart november…

Første setningen i sangen til Vamp – Tir n’a noir – tittelen på bloggposten that is. Det er fordi jeg liker sangen.. og fordi.. vel.. dette er en 100% fabuleringspost. See.. ikke noe tema. Ikke noe spesielt jeg vil ha frem.
Og jeg er vel klar over helgens terroraksjon som ligger bak oss, men jeg orker ikke skrive om det. Såh.. da har jeg nevnt det. Og medfølelsen går til de som trenger den mest.

Men når det er sagt, så har jeg observert de som kommer med en surmulende pekefingeren i sosiale medier, fordi folk lager temporære profilbilder med det franske flagget. Det er alltid noen.. som skal sette det ene opp mot det andre. Hva med alle i andre land som blir utsatt for terrorangrep?! Hva med de sultne barna i Afrika.. etc. Det er samme retorikken. Jeg stirrer meg undrende til en slik holdning. Frankrike ligger nærmere oss både fysisk og ikkje minst kulturelt. At folk blir _mer_ påvirket av det som skjer «i nabolaget» er en helt naturlig reaksjon. Det bety ikke, og kommer aldri til å bety at man mener at menneskeliv skal vektes ulikt. Det betyr at man av rent menneskelige årsaker reagerer sterkere dess nærmere elendigheten kommer. At dette skal utløse en moraliserende pekefinger fra folk som innbilder seg at de er konger av moralens høyborg er bare smakløst. Når man skal rakke ned på medfølelse og sympati.. fordi det ikke samtidig sympatiseres med ALLE som har det ille på en eller annen måte, blir absurd, morbid og ikke så lite hjerteløst. Man skal ikke kunne ha medfølelsen med en.. med mindre man har medfølelse med alle? Motbydelige mennesker.

Men … ja.. hvor var jeg.. November.. Jeg liker egentlig november. Selv om det er mørkere. Selv om kulda så vidt har begynt å krype nærmere. Det er ikke så plagsomt at det er kaldt, når man har det varmt inne.

Forresten så er det artig hvordan ting «kommer i flokk.» Kjøkkenmaskinen min som jeg har hatt i borti 10 år gikk te Gaikis for noen uker siden. I går takket vaskemaskinen for seg. Og for ca. 1 md siden begynte deler av klokkeradioen å halte. + at høyreklikk på laptoppen min har bestemt seg for å drite å funke. De elektriske gismoene i heimen er litt cranky for tiden med andre ord. Men.. ja.. ny vaskemaskin er allerede bestilt via nett. Kjøkkenmaskin skal bestilles når jeg bare får knødd meg så langt. Ny klokkeradio tar jeg i romjula eller noe sånt. Og laptop’en nærmer seg 4 år allikavel.. så den synger på siste verset.

Jeg vurderer å installere Linux på neste laptop. Jeg har ikke spesielt lyst på Windows10. Mest pga av det i seg selv er spyware. Hele jævla OS’et er SpyWare. Så det frister ekstremt lite å begynne å bruke det. Jeg tviholder ennå på windows7, inntil det ikke er noe valg. Men når jeg MÅ installere shaiten, så skal jeg sørge for å deaktivere alt som kan deaktiveres. Men det frister mer og mer med Linux på privat pc. Så jeg får se.. jeg er ekstremt skeptisk til alt det Windows10 skal sladre om.. «for å gjøre systemet bedre».. (my ass).
Jeg sluttet tvert å bruke SnapChat da de skulle gi seg selv lov å stjele alt av bilder og meldinger. Ikke fordi jeg regnet med at de ikke logget noe fra før, for det gjorde de selvsagt. Men jeg har ingen planer om å gi dem lov til å ta seg til rette på den måten. Er jeg av den grunn ei skeptisk gammal kjerring? Kan hende, men det kan jeg fint leve med. Heller det enn at private meldinger og bilder skal bli reklame for SnapChat. Mainnskiten.

Så.. jeg merker at det begynner å nærme seg jul. Vi var innom noen butikker no i helga, fordi vi hadde behov for noen småting. Å heite helsiken ka folk det var. Og hyperventileringa har så vidt startet opp. Grinete unger, stressa kjerringer og dritsure gubber. Tenker jeg bestiller alt av gaver via nettet jeg. Adskillig bedre. Så slipper jeg dem.. de hyperventilerende kjerringene.. som skal handle nips te rigo mortis omtrent tar dem.

Sånn går no dagan… mot årets mørkeste dag… og julefeiring.. hyperventilering.. hysterisk shopping og moraliserende pekefingerfjotter som skal fortelle deg hvordan du skal tenke, føle og reagere. Flotters.. alt er ved det normale med andre ord.

Men for å ha noe behagelig å lytte på:

En plutselig endring i drømmen

Det hjelper.. å fokusere på det med å huske drømmer. Jeg husker «plutselig» drømmene jeg hadde natt til i dag..

Jeg har ikke tenkt å skrive ned selv drømmen her, i og med at den inkluderte mennesker som neppe vil ha sitt navn/sin identitet «på trykk». Men drømmen hadde to scener, om du vil.
Starten på drømmen foregikk der jeg vokste opp.
Slutten på drømmen foregikk der jeg bor nå

Og det skiftet plutselig, hvor jeg befant meg. Sammen med Drømmefigurene (DF). En sånn brå endring i drømmer er alltid verdt å bite seg merke i. For det betyr noe.
I og med at drømmen foregikk i barndomstraktene, og på nåværende bosted, så tolker jeg det som om drømmen sier at dette er noe som jeg bærer med meg fra oppveksten, som påvirker nåtiden. Og jeg var bare plutselig på et nytt sted. Endringen av stedet skjedde da jeg startet en samtale med en av DF’ene. En DF med en urealistisk holdning. Som måtte overtales til å ta til fornuft.

Slik jeg ser på dette, så betyr det at min voksne personlighet ser på fortiden annerledes, og kanskje mindre emosjonelt enn den jeg var da jeg vokste opp. Det handler om å se ting på en mer voksen måte, virker det som.

Men et viktig hint når man skal tolke drømmer er å se på endringene. Spesielt brå endringer. Som f.eks:
* Befinner du deg plutselig på et nytt sted
* Endrer DF’ene seg plutselig (blir til en annen person f.eks)
* Er det noe annet som endrer seg, uten forvarsel?
* Er det noe som endrer seg.. i det hele tatt
* Hva skjedde ellers når endringen inntraff?

Som mitt eksempel.. der jeg forflyttet meg fra barndom til nåtid (i sted), så handler det om ting fra fortiden som påvirker nåtid, og hvordan jeg ser på «de hendelsene» nå. Men å bli forflyttet til et nytt sted trenger ikke være dette. Hvordan forholder du deg til det nye stedet, contra der du nettopp var. Legger du overhode merke til det (i drømmen), eller er du helt likegyldig til endringene i scenario? Det er også viktig – din holdning i drømmen – til endringen.

Men ta at du snakker med en venn i en drøm. Så endrer plutselig vennen din seg til en annen person, kanskje en ukjent. Hvorfor?
Hva minner den nye personen deg om? Oppfatter du det fremdeles som «en venn»?
Husk at ABSOLUTT ALLE figurer i drømmene dine, er DEG. Det er ikke et hint om at kompisene dine skjuler mørke, ukjente sider. Det drømmen KAN snakke om i et sånt tilfelle, er at du later som om du ikke ser sider ved enten deg selv, eller vennene dine, som du _egentlig_ oppfatter negativt. Men det er i såfall dine meninger om den personen. Ikke den objektive sannheten om den personen.

Det folk veldig VELDIG ofte glemmer, er at drømmene deres handler kun om dem selv. Om deres følelser, unnfallenheter, ønsker, håp, negative sider, deres retning i livet etc. Det handler _ikke_ om drømmefigurene. De er bare slik DU ser på personen du bruker som en drømmefigur for å forklare noe for deg selv.

Men ja.. en brå endring i drømmene dine, uansett hvor liten den er, er viktig for budskapet drømmen din forsøker å få frem. Legg merke til dem.

En form for bevisst blokkering

Drømmer er en artig greie du..

I den siste tiden.. dvs den siste månden kanskje.. så har jeg drømt om og om igjen at det brygger opp til storm ute. Det varierer hvilken årstid det er, men det er alltid en vanvittig storm. Snestorm. Tsunamier. Orkan på nivå med Jupiters røde flekk. Men stort sett er det vinterstormer.
Snekov… av en annen verden. Og vinden som BRØLER rundt husveggene.

Og uten unntak så har vi.. jeg og alle drømmefigurene mine, berget oss på den mest usannsynlige måten.

* Ved å lukke vinduer
* Ved å stenge døren
* Ved å lukke oss inn i et lite rom
* Ved å trekke for gardinene

etc etc
Det hele går på å nekte at stormen pågår på utsiden. Ute av syne, ute av sinn.

Jada, jeg er klar over at dette betyr at det er noe jeg OVERHODE-IKKE-HAR-LYST-Å-TA-TAK-I. Sybolikken i stormen som sådan skjønner jeg. Men jeg sitter på et høydedrag, rent mentalt.. og lurer på hva i alle dager stormen består av.

Dette er et av de mest vanlige problemene, for min del iallfall, når det gjelder drømmetydning. Jeg har null problemer med å tolke de fleste symbolene. Men når jeg kommer til kjernen i drømmen.. så er det som om jeg møter en vegg som bare dryler meg midt i trynet.

For hva forårsaker stormene? Hvorfor er de så voldsomme? Hvorfor kan jeg «unngår» dem bare ved å trekke for gardinene?
I kun 1 av storm-drømmene måtte jeg gjøre retrett til 2 etg i huset jeg befant meg i.. for å ikke bli våt på føttene. Men ellers.. nada problem å unngå dem.
Og jeg er den eneste som kan vite hva kjernen er for noe.. i og med at den ligger og stirrer på meg med gule, storm-befengte øyne inni krinkelkrokene mine et sted.

I tillegg så har jeg merket en weirdo-tendens hos meg sjøl ved at jeg mentalt sier «lalalalalala» helt til jeg glemmer drømmene.. om morran. Så jeg husker bare bruddstykker.

*sukk*

Noen ganger motarbeider man seg sjøl mye mer enn man burde…