Kategorier

september 2014
M T O T F L S
« aug   okt »
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
2930  

Trinity og Balanse

Helt ferdig 🙂

Trinity og Balanse

Bra avslutning

… på dagen..

Fikk gjort ferdig det store maleriet mitt.. så da er det greit å gå og legge seg .. 🙂

Jeg er i modus for høst

Definitivt

Høstfølelse

Høstlengsel

Ok, kanskje jeg sutrer no, men jeg vil ha høst – NO!

Jeg lengter etter kjølige dager der den klare høstlufta prikker i huden og snakker lavmælt om vinteren som er på tur.
Jeg har lyst å ha på meg tjukke, behagelige klær.. og pakke meg inn i dem.
Jeg har lyst at det skal føles koselig med tente stearinlys, ikkje feil – sånn som no, fordi det er varmt og føkkings klamt ute. Jeg hater klam varme. Og bor man i Regnbyen, så er det ikkje til å unngå.

Jeg lengter etter høststormer som har noe på hjertet. Som hamrer i veggen og slenger regn-trollkjerringene frem og tilbake i lufta.
Jeg er drittlei av insektene som fremdeles holder seg i live fordi varmen ikkje slipper taket.

Kan sommeren være så vennlig å pelle seg til sydeligere strøk, med en gang, takk skarru ha.

Jeg blir rastløs av at høsten lar vente på seg.

År i bagasjen

Jeg begynte så vidt å blogge i 2005, mener jeg det var. Og jeg har snart holdt på i 10 år, uten at jeg har markert meg veldig mye i hverken den ene eller den andre retningen. Og det er egentlig helt greit. De aller fleste av oss som skriver på blogger blir ikke lagt merke til. Og jeg er rimelig sikker på at det er mange som lurer på, hvorfor i herrens navn gidder folk – som meg – å fortsette å skrive blogg når «ingen» ser det?

Det er et veldig godt spørsmål.

Men for meg handler det om 2 ting. En måte å få skrive nøyaktig slik jeg selv vil, om temaer jeg selv foretrekker. Det andre er at det er en brilliant måte å bedrive skrivetrening. Når en bloggpost er publisert, så endrer jeg en del ganger på den, og bytter om på setninger etc. For å få frem det jeg mener. Og det er ikke et behov fra min side hverken om å bli sett eller ha hele verden som haleheng til det jeg gjør. Jeg har en counter på bloggen, og ser at i snitt er det 5-10 stk innom per dag, som et maksimum. Og det syntes jeg er hyggelig. For meg er det også hyggelig at det som får mest tilslag er bloggpostene mine om drømmetydning og drømmesymboler. Det setter jeg enda mer pris på. For det er et tema som jeg kunne diskutere i timesvis uten å gå lei av det. Kanskje til andre menneskers utmattelse. Generelt sett er folk ikkje veldig interessert i temaet. De ønsker et bombastisk svar. I den tro at å drømme om fargen rød – betyr kun 1 ting. Og når jeg kommer trekkende med at hvert eneste symbol kan bety nesten et uendelig antall ting, så ser man bare at blikket til folk blir fjernt og de kobler seg ut. Er man interessert i drømmer – på ordentlig – så snakker man mye utelukkende til seg selv. Takk høyere makter for forum på internett. Men nå kom jeg meg ut på avveier igjen..

Blogging var det jeg skulle skrive om. Vel egentlig liker jeg ikke ordet. Det er blitt et skjellsord. Det gir de fleste assossiasjoner til småjenter som skal vise puppene, klærne og maten sin. Og der er jeg definitivt ikkje. Ikkje i nærheten engang.
Men jeg bruker også bloggen til å eksperimentere med web-grensesnitt. Ikkje det at jeg har gjort EKSTREMT mye ut av det, men jeg syntes det er gøy å sitte og endre småting og få layouten til å se ut slik jeg vil ha den. Nøyaktig slik jeg vil ha den. Jeg liker å putle med det grafiske. Jeg har f.eks irritert meg over galleriet mitt.. som ligger oppe under menyen «egen kunst». Den viste bare en del av bildene.. så måtte du bla til neste side.. og du fikk da bare veksle mellom bildene på DEN siden. Tror jeg har funnet ut av det, en midlertidig løsning iallfall. Ikke helt fornøyd med sånn det er no heller. Men det er ok. For dette gir meg noe å bryne hjernecellene mine.
I bunn og grunn er bloggen blitt en slags digital lekeplass for meg. Jeg skriver ikke like mye som før.. men jeg mekker i bakgrunnen på ulike typer funksjonalitet, og forsøker å lære meg og forstå kordan urverket bak bloggen tikker rundt.

Jeg opprettet jo for en tid tilbake «Underflaten» også. Som er stedet der jeg legger ut .. prosa, poesi, noveller, essay etc. Syntes det er greit å dele det opp. På hovedsiden finner du det som foregår på overflaten.. eller meninger om ulike temaer.. og i modulen for «Underflaten» finner du det som kun foregår i mitt eget hode. Kan være at jeg kommer til å segregere det enda mer fremover.. får se ka jeg gjør. Men det er det som er det fine med det. Jeg kan gjøre nett som jeg vil. Jeg trenger ikke forholde meg til andres regler og idèer. Hvilket passer meg perfekt når det gjelder den siden av meg som har skrivekløe. Og siden bloggen er lite besøkt, bortsett fra de litt sære sjelene som finner veien utenom «hovedgaten» .. så ligger det en enda større kreativ frihet i det. Jeg må ikke opp på barrikadene og forsvare meninger og holdninger overfor en eller annen som «føler seg støtt» av det jeg skriver eller tegner/maler.

Hvis noen hadde spurt meg om jeg ville anbefale dem å begynne og blogge, så ville jeg definitivt svart JA! Også fordi det å skrive en blogg gjør det flinkere til å se ka som ikke bør være på nett i det hele tatt. Man har faktisk muligheten til å beholde et blogginnlegg helt privat, slik at man kan tenke gjennom det vel og lenge før man evt velger å publisere det. Så om det er noe man ønsker å FÅ UT, men ikke er sikker på at det er så søkke god idè å fortelle hele verden om det.. så er det å skrive en blogg en grei løsning. Man kan gjøre bloggposten synlig for hele verden (offentlig), passordbeskytte det.. eller velge å beholde det privat. Iallfall om man kjører WordPress. Ergo så må man ikke «ut i verden» med det man skriver.. Men man får en annen måte å se sine egne meninger på. Hvis du setter innlegget som privat (som du kan endre nårsomhelst i etterkant), så vil DU se det som om det var synlig for hele verden når du er logget på din egen blogg, og det gir deg et godt inntrykk av.. «hm.. er dette noe jeg bør publisere? Bør jeg endre på noe? Bør dette redigeres?» etc etc.

Og i og med at jeg har holdt på med dette i mange herrens år.. selv om jeg ennå er steike treg med å få ha fått de gamle blogginnleggene tilbake fra backup, så har jeg lært utrolig mye. Og har begynt å mene utrolig mye mindre 😉 Så jeg kommer sikkert til å fortsette.. en god stund til.. Helt til jeg finner noe annet som funker bedre for min egen del. Det er jo poenget.. at det gir MEG noe.