Kategorier

juli 2014
M T O T F L S
« jun   aug »
 123456
78910111213
14151617181920
21222324252627
28293031  

Forslagets kraft

Jeg er tilbake på temaet med lucide drømmer. Ikke fordi jeg har hatt en ordentlig en, for det har jeg ikke. Men jeg har hatt en «nesten-lucid» drøm. Og for mange som forsøker å få til dette så er kanskje dette det mest frustrerende. Å så viiidt ha en liten mistanke om at man drømmer, midt i drømmen, men aldri klare helt å bestemme seg.

Jeg gikk langs en vei. Den minnet meg delvis om stedet jeg vokste opp, og var delvis ukjent. Men akkurat det plaget meg ikke i drømmen. Landskapet var annerledes enn jeg forventet, og jeg stoppet opp en del ganger og tenkte.. kan dette være en drøm?
(Dessverre gjorde jeg aldri drømmesjekken, så jeg ble aldri helt lucid)
Så var jeg plutselig på en veranda. Igjen, delvis lik den som var i min mors hus, og delvis ukjent. Og landskapet nedenfor verandaen endret seg. Nok en gang tenkte jeg «kan dette være en drøm?» Nok en gang uten at jeg gjorde noe mer forsøk på å finne ut av det

Men jeg ser ikke på det som veldig negativt, og det bør ingen som har liknende opplevelser. Jeg begynte å tenke på lucide drømmer i går, etter å ha sett filmen Inception (som handler om drømmer). Og for meg er det et veldig positivt tegn. Hjernen min er stadig mer mottakelig for forslaget om at jeg må sjekke om virkeligheta er _ekte_. Jeg ser på det som et steg i riktig retning. Cluet er fokus. Huske å fokusere på det. Når jeg legger meg. Tenke på det innimellom i løpet av dagen. Huske å sjekke om jeg drømmer, også når jeg er våken. For å trene hjernen min til å være på vakt.

Så.. jepp. Halvveis.. men halvveis er bedre enn ikke i det hele tatt 🙂

Små krusninger i vannet

Hm…
Midt i sommervarmen sitter jeg og ser ut av vinduet.. og ser små fugler samle seg i flokker når de flyr rundt. Jeg vet det enda er noen uker med sommer igjen, men likevel.. så ga det meg en følelse av høst. De samler seg i flokker nå. Stadig større flokker. Og snart er de klare til å sette kursen til andre breddegrader, for å unngå en kald og mørk vinter.

Jeg liker disse syklusene. Vet du Bloggleser’n.. jeg ville ikke vært dem foruten i det hele tatt. Enda er det 26 varmegrader ute.. men likevel… jeg føler at jeg også er i ferd med å omstille meg. Tankene mine samler seg i flokk de også, og setter fokuset på høst og vinter. Og jeg liker det. Liker at syklusene på utsiden gjenspeiler seg på innsiden.

Høsten er ennå bare som små krusninger i vannet.. men rundt neste sving bygger høststormene seg opp. Med piskende regn og nakne trær. Og etter det vinter. Jeg liker at hjernen min er konstruert slik.. at de må endringene pirker borti observasjonen min.. og gjør meg oppmerksom på at selv midt i det dypeste av sommeren.. sitter høsten ute der et sted, og spiller på fløyten sin. Klar for å bre seg.. både fysisk og i tankene til folk.

Noen ganger er det bra å være menneske 🙂

Dyp Tanke

Dyp Tanke

Dagens modus

Ikkje alle dager er like lette…

papegoyen-cropped-s

Indre stridigheter

… Eller kanskje jeg skal si «indre gjenstridigheter» .. som i søkke sta hjerne.

Jeg har, i det våkne livet, kommet frem til en del konklusjoner ang hva jeg mener om enkelte .. temaer.
Drømmemakeriet mitt er overhode ikke enig. Så vi har en mental drakamp på gang. Jeg insisterer på at jeg faktisk mener det jeg mener.
Drømmemakeriet gir meg finger’n og insisterer på det motsatte.

Jeg har ikke tenkt å gjengi drømmene, det blir for personlig. Men det er utrolig irriterende når Drømmemakeriet mitt IKKE kan pelle seg til å være enig med den våkne delen av meg.

Stahet og oppkjeftighet gjennomsyrer åpenbart de indre gemakkene i mye større grad enn ka som kommer til overflata.

Men det kan jeg si..
Det dukker opp symboler som jeg assossierer med gitte personer.. f.eks klær, utsmykning, væremåte etc.. som et argument for å fortelle meg at den våkne delen av meg tar HELT feil ang hva jeg egentlig mener.

Tenker jeg gir Drømmemakeriet litt finger’n tilbake.

Kunstnerisk nødvendighet

Jeg er et menneske som har tegnet, malt og skrevet dikt, korte historier og romaner (alt kun til eget bruk) i all min tid. Det gir meg en mental oase som jeg setter veldig stor pris på. Et slags pusterom fra hverdagens mundane rytme, om du vil. Men jeg har aldri vært der at jeg har sett noe samfunnsnyttig i det jeg holder på med. Eller egentlig i kunst som sådan. Det er litt sånn.. «joda, fine bilder/skulpturer/whatever» Også har det ikke vært… noe interessant utover det. Jeg har observert at jeg har betraktet noe pent eller ikkje-spesielt-pent.. og latt det bli med det.

Men det gikk plutselig opp for meg i går, uten noen forgående tankerekke om temaet, hvorfor kunst er NØDVENDIG. Ikkje all kunst selvsagt. Noen kunstnere er bare full av seg sjøl – og crap. Men sånn er det med alt i verden. Men kunst forteller oss noe om oss sjøl, hvis man er villig til å se litt dypere enn overflata.

Romaner, malerier, skulpturer.. brukskunst.. alt følger den tiden kunsteren lever i, og sier noe om hvordan samfunnet fungerer og ikkje fungerer. Det forteller oss mye om oss sjøl. Litt sånn som med den latterlige «kvinneparken» på Østlandet, der det var greit å herpe skog for å sette opp skulpturer av kvinnfolk, noen få, etter det jeg har forstått, heller småporr i sitt format. Er det ikkje det mye av fokuset går på? Kvinner som objekter, der det eksplisitt kvinnelige (på kroppen) er det som er interessant.. og nada mer? I sin latterlighet så sier faktisk denne «kvinneparken» mye om oss.. Det samme gjelder romaner.. hvorfor er det f.eks et så stort fokus på fantasy-romaner for tiden? Kan det være fordi vitenskapen har dissekert livet for mye.. og folk ikkje klarer å slå seg til ro med de «sterile forklaringene» som vitenskapsfolkene har servert? Fordi vi på en eller annen måte trenger en form for mystikk i livene våre? JEG tror det.
Eller maleri. Se på malerier som blir produsert.. de sier faktisk mye om oss, sjøl de som bare likner på kruseduller og barnetegninger.
Samfunnet er et sammensurium av meninger, holdninger, forventinger, ønsker, maktmennesker etc etc. Det skal godt gjøres å få noe enhetlig ut av det.

Så ja.. jeg tror vi trenger KUNSTEN. For når du stopper opp og ser etter, så vil du se at samtidskunsten sier veldig mye om DEG og samfunnet du lever i. Det er ikkje alltid lett å forstå meningen bak «kunsten».. men det gjelder like mye for samfunnet og livet generelt… På tide, for min del iallfall, å legge mer merke til det vi presenteres av kunst. Jeg foretrekker å få ting MED meg, også kunst jeg ikkje nødvendigvis forstår.

Mye bedre enn fjoråret

Så… da har jeg tatt en kikk ute på altanen.. Etter å ha vært bortreist i flere uker, så skal jeg innrømme at jeg var skeptisk til hvorvidt de grønne hadde overlevd.. men whatdoyaknow… der var liv så det stod etter…
I fjor fikk jeg 1 paprika frem.. i år er det 4 stk som har dukket opp så langt.. det er så kult 🙂

paprika_05
paprika_04
paprika_03
paprika_01
paprika_02