2014 juli « Underflaten

Kategorier

Forslagets kraft

Jeg er tilbake på temaet med lucide drømmer. Ikke fordi jeg har hatt en ordentlig en, for det har jeg ikke. Men jeg har hatt en «nesten-lucid» drøm. Og for mange som forsøker å få til dette så er kanskje dette det mest frustrerende. Å så viiidt ha en liten mistanke om at man drømmer, midt i drømmen, men aldri klare helt å bestemme seg.

Jeg gikk langs en vei. Den minnet meg delvis om stedet jeg vokste opp, og var delvis ukjent. Men akkurat det plaget meg ikke i drømmen. Landskapet var annerledes enn jeg forventet, og jeg stoppet opp en del ganger og tenkte.. kan dette være en drøm?
(Dessverre gjorde jeg aldri drømmesjekken, så jeg ble aldri helt lucid)
Så var jeg plutselig på en veranda. Igjen, delvis lik den som var i min mors hus, og delvis ukjent. Og landskapet nedenfor verandaen endret seg. Nok en gang tenkte jeg «kan dette være en drøm?» Nok en gang uten at jeg gjorde noe mer forsøk på å finne ut av det

Men jeg ser ikke på det som veldig negativt, og det bør ingen som har liknende opplevelser. Jeg begynte å tenke på lucide drømmer i går, etter å ha sett filmen Inception (som handler om drømmer). Og for meg er det et veldig positivt tegn. Hjernen min er stadig mer mottakelig for forslaget om at jeg må sjekke om virkeligheta er _ekte_. Jeg ser på det som et steg i riktig retning. Cluet er fokus. Huske å fokusere på det. Når jeg legger meg. Tenke på det innimellom i løpet av dagen. Huske å sjekke om jeg drømmer, også når jeg er våken. For å trene hjernen min til å være på vakt.

Så.. jepp. Halvveis.. men halvveis er bedre enn ikke i det hele tatt 🙂

Dyp Tanke

Dyp Tanke

Dagens modus

Ikkje alle dager er like lette…

papegoyen-cropped-s

Indre stridigheter

… Eller kanskje jeg skal si «indre gjenstridigheter» .. som i søkke sta hjerne.

Jeg har, i det våkne livet, kommet frem til en del konklusjoner ang hva jeg mener om enkelte .. temaer.
Drømmemakeriet mitt er overhode ikke enig. Så vi har en mental drakamp på gang. Jeg insisterer på at jeg faktisk mener det jeg mener.
Drømmemakeriet gir meg finger’n og insisterer på det motsatte.

Jeg har ikke tenkt å gjengi drømmene, det blir for personlig. Men det er utrolig irriterende når Drømmemakeriet mitt IKKE kan pelle seg til å være enig med den våkne delen av meg.

Stahet og oppkjeftighet gjennomsyrer åpenbart de indre gemakkene i mye større grad enn ka som kommer til overflata.

Men det kan jeg si..
Det dukker opp symboler som jeg assossierer med gitte personer.. f.eks klær, utsmykning, væremåte etc.. som et argument for å fortelle meg at den våkne delen av meg tar HELT feil ang hva jeg egentlig mener.

Tenker jeg gir Drømmemakeriet litt finger’n tilbake.