Kategorier

juni 2013
M T O T F L S
« mai   jul »
 12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930

Det indre landskapet

I drømmetydning skal man se etter fellestrekk på drømmene sine. Du skal kikke på de drømmene du husker og spørre deg selv om de har noe til felles. Går spesielle farger igjen? Spesielle mennesker? Spesielle steder? Dukker det opp noenlunde samme gjenstander i drømmene dine etc etc.

Da er det meningen at du skal se en rød tråd og si AHA! Det er DET det betyr.

Skulle ønske det var så enkelt.

I den siste tiden har jeg drømt veldig ofte om 2 ulike ting.

1) Jeg tryner på en eller annen måte, og alltid ved et uhell, inn i en «annen dimensjon» og strever med å forklare de som bor der hva jeg egentlig er og hva pokker jeg gjør i DERES verden.
Det blir litt sånn; «Ehm…. ja no skal du høre…»

2) Jeg har samtaler med usynlige mennesker. (Hey… Du Bloggleser’n.. du sniker deg ikkje inn der right?)

Jeg har klødd meg litt i knollen over de to symbolene. En annen verden? Kunne det i det minste ikke vært en verden som var LIKEDAN for hver gang? Men neida, det er ulike verdner for hver gang. Fellestrekket for de verdnene er at jeg syntes alle der har samme tankegang som bakstreverske aperomper.

Usynlige mennesker…. kan selvsagt være sider av meg selv, som jeg ikke har lyst eller klarer å se. Noen ganger er drømmer innforjævlig irriterende. Når de gjentar seg sjøl om og om igjen, som hylende måker på taket, uten å gi meg (syntes jeg) fornuftige knagger å henge ting på. Og jeg er blitt mye flinkere til å lande på jorndære forklaringer på selv de mest høytflygende av drømmene mine. Men andre dimensjoner.. og alltid ved et uhell? Come on… gi dere no. Skulle man tro de drømmene mine så går jeg som ei forvirra flue gjennom livet og alt jeg opplever av nye ting kommer helt uventet på meg…

Nei! Det er IKKJE det som er meningen med de symbolene. Bare ikkje kom her og kom her og vær opstarnasig!!

😛

Den glemte nytelse

Vi lever, vel de aller fleste av oss iallfall, lever i et relativt stresset samfunn. Alt skal gjøres fort og effektivt. Du skal spare tid på alt du gjør. Spare tid, sånn at du kan fylle døgnet med enda flere heseblesende aktiviteter. Og likevel er det mange mennesker som føler en sterk misnøye i livet. Selv om de sparer tid rundt hvert hjørne. Selv om de fyller dagen med alle de «riktige» gjøremålene. Selv om de gjør alt de blir fortalt de skal gjøre.. og effektiviserer på alle bauger og kanter. Merkelig… ikke sant?
Var ikke effektiviseringen og tidsbesparelsene ruten til lykkelandet likevel kanskje?

Ta en enkel ting som mat. I vårt samfunn er det en enkel ting å bruke som eksempel, for alle er opptatt av mat i en eller annen form. Mat masseproduseres i store fabrikker. Grønnsaker og frukt f.eks høstes før det er modent, sånn at det skal SE modent ut når det kommer frem til forbrukerne. Det dukker opp mer og mer forskning som peker på at disse grønnsakene inneholder adskillig mindre næringstoffer enn de som er behandlet på tradisjonelt vis. Altså høstet når de er modne.
Smaken er også en helt annen sak. I mitt første forsøk på å dyrke paprika, som resulterte i kun 1 stk paprika, så endte jeg opp med en paprika som smake HELT annerledes enn den jeg kjøpte i butikken, selv om frøet kom fra nettopp butikk-kjøpt paprika. Det var en forbedring som kom helt uventet på meg. Rød paprika smaker vanligvis litt stramt i min verden, men ikke denne. Den var søtlig på smak, saftigere (uten å føles som om den har vært frosset ned noen ganger) og ga definitivt mersmak. Nå bor jeg i en blokkleilighet, så det blir sparsomt med mulighet til å dyrke selv, men jeg er optimist mht minidrivhuset mitt. Man vet aldri 🙂

Men disse er dyrket sakte. Maten får den tiden den skal ha – til å modnes. Da blir smaken logisk nok annerledes. Hvorfor næringsinnholdet blir annerledes vet jeg ikke. Til det kan jeg for lite om vitenskapen bak det. Men det er uansett verdt å merke seg.

Så går vi til neste steg på mat-stien. Når maten skal tilberedes. Nå er jeg litt glad for at markedet for halvfabrikater og ferdigmat er synkende. Det viser en våknende bevissthet hos folk om at veien til god mat IKKE ligger i herdet fett, tonn med salt og 10-15 min spart på tilberedningen. Mat som man har tatt seg tid til å tilberede er noe annet på smak og næringsinnhold – igjen, enn det man kjøper ferdig og bare varmer opp.

No begynner du å tenke på tidsklemma folk snakker om ikke sant? Hva med småbarnsfamilier som skal frakte unger frem og tilbake til ulike aktiviteter etter jobb? Hva med tiden til trening? Hva med alt husarbeidet som ellers også skal gjøres unna? Etc etc.
Ja hva med det? MÅ unger delta på 3 ulike aktiveteter etter skoletid hver dag? Holder det ikke med en? Og ikke hver dag i uka?
Holder det ikke med å trene 3 dager i uka, istede for 5? Hvis du trener riktig så får kroppen det den trenger av bevegelse. De aller fleste av oss skal ikke delta i olympiaden likevel, og da er det ikke noe poeng i å trene som om det var målet. Du er ikke umoralsk om du ikke trener 5-7 dager i uka. Og ja, jeg vet det er mange som omtrent ser på det slik, men da har de faktisk et psykisk problem. Ikke adopter det. Tren 3 dager i uka max.. og bruk de 4 andre dagene til noe annet.
Åja.. husarbeidet ja.. med unntak av det som MÅ gjøres, som vi faktisk etterhvert har ganska mange maskiner til å hjelpe oss med, så er det ingen grunn til stress, slik jeg ser det. Du får ingen medalje når du står foran perleporten fordi du gnikket og gnukket på gulv, vegger og vinduer til det skinte av dem. Det er en større sjanse for at du får et spørsmål om hvorfor du kastet bort dyrebar tid på jorda til sånt … tull.
Vennene/venninnnene dine reagerer tenker du? La dem reagere. Det er DE som har et problem da. Ikke du. Hvis man reagerer negativt på å komme hjem til en venn/venninne og se at det ikke skinner av hjemmet, og det ikke er – igjen – olympiaden i rydding og støvtørking som foregår mellom husets fire vegger, vel da bør man ta seg et par runder med kompisen i speilet… heller enn å gi uttrykk for det overfor venner. Det er ikke mangelen på støv som gjør at du liker dem, er det vel?

Neste steg på matens reise.. det å spise maten.. si meg.. hvor ofte setter du deg ned og konsentrerer deg KUN om måltidet du spiser? Altså du ser IKKE på tv mens du spiser. Du surfer ikke på nettet med noen enheter. Du leser ikke bok/avis/whatever. Du spiser maten din. Og snakker med de som evt sitter rundt bordet sammen med deg. Du stresser ikke med å bli ferdig og du kjenner virkelig smaken av det du spiser.
Der har vi MYE å lære. Vanvittig mye. Spis maten sakte. Det er noe jeg har begynt å lage meg som et mantra i hodet. Spis maten bevisst. Ikke overdøv det å spise med noe annet stimuli.
Der har jeg selv mye igjen å lære. Altfor ofte glor jeg på tv istede for å fokusere på maten. Eller jeg sitter og surfer på nettet. Og jeg merker ikke ka maten smaker. Jeg merker knapt nok at jeg spiser. Bare at jeg blir mett. Det er en idiotisk måte å spise på.

Jeg tror at iallfall JEG tjener på å sette av tid til nytelse i livet, heller enn effektivisering. Den såkalte effektiviseringen gir oss bare stress, og det blir vi sjuke av.

Heller et sakte levd liv… enn å løpe i fullt, effektivt firsprang mot graven, eller?

jaha… så her sitter vi…

Siden jeg har… vel.. omtrent NADA å gjøre, så tenkte jeg at jeg skulle berike internett med en av mine fabuleringsposter… *fanfarer lyder over bloggsfæren*

Jeg forsøkte for noen dager siden, i en heller absurd naiv optimisme, å dra i gang litt filosofisk debatt på Facebook. Det forsøket fikk et heller sørgelig endelikt, må jeg få lov å legge til. Spør du meg så liker ikke de fleste å tenke … utover den hverdagslige rammen. Kan hende det krever for mye, hva vet vel jeg.

Men filosofi du.. og nå tenker jeg egentlig ikke på de gamle filosofene, og deres gjøren og laden, men den filosofien hverdagsmennesker kan få seg til å fostre frem, er i mine øyne mer spennende enn det de intellektuelle klarer å koke sammen. Mye av det som er ekte forsvinner når folk lærer seg riktige terminologi innenfor et fagområde. Og det er vel å bra med fagord og -uttrykk når man skal snakke om ting fra et faglig ståsted, men i hverdagsmenneskets liv er filosofisk fagterminologi omtrent så nyttig å lære seg som hvordan man skal puste på månen. Sjansen er veldig liten for at du får en reell nytteverdi av det.

Men likevel under jeg meg over hvorfor det er en så ENORM andel mennesker som IKKE filosoferer. Som putter hodet ned i hverdagen, og blir der, alle sine dager til ende. Som en struts med hodet konstant begravd i sanden. Utsikten er ikke så veldig mye å skryte av da.. ikke innsikten heller. Hvorfor er det så sjelden, antall mennesker tatt i betraktning, at folk har filosofiske samtaler?
JEG tror det ville gjort mange veldig godt. Ikke fordi man kan pakke det sammen i en gjenstand og slå i bordet med den, men fordi man trener hjernen sin til å se forbi hverdagen. All hjernetrim er en GOD greie. Det skaper nye forbindelser og broer der inne.. Og jeg tror at det å filosofere gir deg større innsikt i ditt eget liv.
Personlig ville jeg aldri vært den mentale gaven foruten. Jeg kommer sannsynligvis og forhåpentligvis til å forundre meg over verden jeg lever i og filosofere over den til den dagen jeg dør.

Nå er det ikke sånn at dette på noen måte gjør meg BEDRE enn andre. Vi er alle forskjellige. Og jeg vet jo strengt tatt ikke hva som foregår inni hodet til andre mennesker. For alt jeg vet kan det være univers av usagt filosofi som forekommer hos de fleste. Kanskje er jeg bare forutinntatt. Det tar jeg helt høyde for. Men all den tid jeg ikke er tankeleser, så må jeg nødvendigvis basere meg på det folk selv gir uttrykk for. Og DER er det sørgelig lite filosofi og forundring som kommer til syne.

«Ja men tenk hvis ….» i en nysgjerrig og oppdagelseslysten kontekst.. savner jeg fra mine medmennesker, generelt sett.

Jeg har jo bitt meg merke i det at de som later til å være opptatt av å brekke tankene sine utenfor den oppmålte rammen for hverdagen, har en tendens til å sitere fortidens filosofer. Og uten å diskreditere dem, så var de mennesker av SIN tid. Sokrates var kanskje en stor tenker, men han visste nada om livet i vårt århundre, logisk nok. Og tenkere blir til ut fra den veien de går langs. Å sitere nedstøvede filosofer kan ha sin verdi i filosofi-historisk kontekst, men jeg ser ikke på det som veldig interessant for livet og samfunnet jeg lever i.

Så… hvor er alle hverdagsfilosofene hen?

Stemmerett

100 år med stemmerett også for kvinner.
Kudos til de beintøffe damene som gikk opp historien for oss 🙂

Sommerlig prosjekt – drømmemånen

Første utkast til månebildet mitt… jada, jeg vet jeg drømmer mye rart.
Denne er 100% hentet fra en drøm 🙂

Månebilde - WIP

Månebilde – WIP

Har ikkje helt bestemt meg for hvorvidt jeg skal tegne eller lage digitalt bilde.. er i tankeboksen på den ennå..

Minidrivhus – minihagen på altanen

Så… det spirer og gror i minidrivhuset mitt for tiden 🙂

salat

salat

tomat og salat

tomat og salat

salat

salat

paprika

paprika

tomat

tomat

tomat

tomat

salat

salat

minidrivhuset

minidrivhuset

blandet drops

blandet drops

Ok, denne vet jeg ikkje helt hva er. Jeg kjøpte en pose med
blandet frø… skal bli artig å se ka det blir

Det er no liv der fremdeles iallfall… og varmt nok til at alt ser ut til å trives… der det er liv er det håp, right? 😀

Natt til juni

Egentlig – helt egentlig – så skulle jeg gjøre ett eller annet fornuftig noe. Du vet.. leke husmor eller no sånt.. men jeg gidder ikkje. Og med 5 timer søvn i bagasjen på … uhm.. ettermiddagen, så har jeg en sterk følelse av at jeg ikkje kommer til å sovne med det aller første. Ikkje det at DET gjør så mye, jeg og natta er kompiser vi. Når jeg kan, så sitter jeg alltid lenge våken.

Åja.. dette er en fabuleringspost. Anse deg sjøl som advart Bloggleser’n – herved.

Jeg er tilbake på det der med kreative drømmer. No har jeg ikkje hatt flere slike siden forrige post om det. Sånt går alltid i bølgedaler. Da jeg våkna i dag våkna jeg fordi jeg gikk lei av å høre på ei kjerring som sang dårlige sanger. Hun skulle illustrere for meg kordan sanger ble gjort dårlige pga crappy tekst, og ville ikkje holde kjeft etter det. Nok til å irritere meg våken.

Men anyways… jeg leser i ei bok om kreative drømmer for tiden, see… og i boka påstår de at man kan bruke kreative drømmer til å få et mer givende våkenliv. Jeg må innrømme at jeg ikkje er veldig interessert i å leke hobbypsykolog for meg sjøl i sånne drømmer. Får jeg det til, så vil jeg bare ha det gøy. Hvorfor skal alt være så sabla pedagogisk hele tiden? Skjønt.. drømmer du.. er vel på mange måter pedagogiske i sin natur? Uten at jeg, som de fleste andre, er spesielt villig til å ta det til meg på generell basis.

I tidligere år (som i tenårene og 20-årene — du vet, den gangen vårherre gikk i knebukser) fant jeg det fascinerende med overnaturlige ting. En generell skepsis har bredt seg utover i mine indre sfærer med alderen, men jeg har alltid beholdt en tro på at en del av mennesket går videre forbi den fysiske døden. Så kom jeg til et punkt der jeg ble en smule skeptisk til det også. Hvilke bevis har jeg på et «etterliv»? Null, nix og nada. Og jeg begynte å spørre meg sjøl om hvorfor jeg EGENTLIG holdt fast på en sånn tro når jeg ikkje har noe bevis, hverken subjektive eller objektive bevis for at det er et fnugg av sannhet i det. Men slutten på den indre debatten kom via en drøm, der jeg drømte at alle mennesker var udødelige. Og det var i kjølvannet av å ha grublet over det dagen i forveien. Det er kun et subjektivt «bevis», jeg er veldig klar over det, men jeg regner med at drømmemakeriet mitt, som har sitt utspring i andre deler av meg enn dagsbevisstheten har et poeng. Drømmer kan være greie sånn.

Eller ikkje…

Jeg pleier å skrive ned drømmer jeg husker på. Og opp gjennom årene har de blitt mange. Med en del gjentakende temaer, som jeg etterhvert går lei av. Noen ganger våkner jeg, sjøl midt på natta, og himler med øynene for meg sjøl over ka drømmemakeriet mitt koker sammen. Det kjipe er at jeg ennå ikkje har funnet en varig måte å be dem holde kjeften godt lukket ang. enkelte (oppbrukte) temaer.
Derfor liker jeg tanken på kreative drømmer… for da kan jeg ta et bevisst grep i drømmene, og faktisk ha det gøyalt, istede for å måtte gå gjennom samme gamle smørja om og om igjen.

Det er egentlig rart hvor lite drømmer vektlegges i samfunn som vårt. Som om alt som ikkje kan verifiseres av MINST en person til ikkje er gyldig. Kan ikkje sidemannen oppleve det samme som deg – da finnes det per definisjon ikkje. Og drømmer er et brilliant verktøy når man bare tar det seriøst, og ser på det som det.
Jeg selv har måtte lære meg til å se forbi «underholdningsverdien» i drømmene mine før jeg faktisk begynte å forstå ka det var de snakket om.

Ta den drømmen jeg våknet av i dag. Den virker enkel sant?

Jeg og en annen kvinne går langs en vei. Hun synger sanger hun mener er bra. Jeg er enig. Hun snakker om tenåringsjenter som skriver tekster til sanger, og ler av hvor dårlige tekstene er. Hun kommer med noen eksempler, og jeg er enig. Men hun fortsetter å synge de dårlige tekstene, for å understreke poenget sitt, og jeg blir mer og mer lei av «gnålet».

Jeg tror de fleste ikkje ville sett på dette som en veldig innholdsrik drøm, og med første øyenkast ville jeg ikkje gjøre det jeg heller. Men det er en del momenter her.

Å bevege seg langs en vei snakker om retninger i livet. (det var en vei jeg kjenner fra før)
Det var bare «kvinnelige elementer» i drømmen. Jeg, den andre kvinnen, tenåringsjentene. Ergo så snakker drømmen sannsynligvis om aspekter i livet som kan ansees som feminine.
Drømmen handlet om sanger. Sanger ser JEG på som en fonetisk (det du hører) måte å uttrykke følelser på, ergo så snakket drømmen om hvordan jeg uttrykker følelser, og de følelsene de sangene fremkalte.
At tenåringsjentenes tekster blir gjort litt narr av kommer nok av at jeg er godt voksen og vel så det, så jeg ville «ordlegge» – uttrykke – følelser annerledes enn den yngre versjonen av meg.

Det er selvsagt flere elementer her som jeg ikkje tar med, som hvor veien var, hvilken type sanger det var, hvilken type tekster etc.. som forteller MEG mye om ka det var drømmen snakket om. Og det faktum at melodiene var gode, mens tekstene til ungjentene var crappy. En sånn enkel liten drøm kan faktisk fortelle deg veldig mye. Og drømmer er som sagt brilliante når det kommer til det å forklare for deg kordan status er innabords i de indre krinkelkrokene. Så hvorfor vi i vårt samfunn ikkje vektlegger det MER kan jeg faktisk ikkje, med min beste rasjonelle vilje, forstå. Jeg tror mange ville vært veldig tjent med å lære seg å tolke drømmene sine. Man oppdager kanskje noe man før ikkje ville ha sett?

For meg privat så opplever jeg veldig mange ganger at hvis jeg grubler over ett eller annet tema på dagen, så kommer svaret veldig ofte om natta, i drømmene mine. Man vet veldig ofte svarene sjøl, selv om de dupper rett under den våkne bevisstheta. Da er drømmer et utmerket redskap som en bro mellom det man nesten har formulert, og det som ER formulert 🙂

Drømmer er bare tull.. har jeg blitt fortalt en del ganger. Neh… det som er tull.. er å slippe en sånn fantastisk sjanse til selvinnsikt fra seg, fordi man innbilder seg at DET er å være rasjonell.

Ja… jo… sånt sitter jeg og grubler over.. natt til juni 🙂 Noe skal jo natta brukes til, siden jeg sov vekk ettermiddagen og store deler av kvelden.