Kategorier

Det indre landskapet

I drømmetydning skal man se etter fellestrekk på drømmene sine. Du skal kikke på de drømmene du husker og spørre deg selv om de har noe til felles. Går spesielle farger igjen? Spesielle mennesker? Spesielle steder? Dukker det opp noenlunde samme gjenstander i drømmene dine etc etc.

Da er det meningen at du skal se en rød tråd og si AHA! Det er DET det betyr.

Skulle ønske det var så enkelt.

I den siste tiden har jeg drømt veldig ofte om 2 ulike ting.

1) Jeg tryner på en eller annen måte, og alltid ved et uhell, inn i en «annen dimensjon» og strever med å forklare de som bor der hva jeg egentlig er og hva pokker jeg gjør i DERES verden.
Det blir litt sånn; «Ehm…. ja no skal du høre…»

2) Jeg har samtaler med usynlige mennesker. (Hey… Du Bloggleser’n.. du sniker deg ikkje inn der right?)

Jeg har klødd meg litt i knollen over de to symbolene. En annen verden? Kunne det i det minste ikke vært en verden som var LIKEDAN for hver gang? Men neida, det er ulike verdner for hver gang. Fellestrekket for de verdnene er at jeg syntes alle der har samme tankegang som bakstreverske aperomper.

Usynlige mennesker…. kan selvsagt være sider av meg selv, som jeg ikke har lyst eller klarer å se. Noen ganger er drømmer innforjævlig irriterende. Når de gjentar seg sjøl om og om igjen, som hylende måker på taket, uten å gi meg (syntes jeg) fornuftige knagger å henge ting på. Og jeg er blitt mye flinkere til å lande på jorndære forklaringer på selv de mest høytflygende av drømmene mine. Men andre dimensjoner.. og alltid ved et uhell? Come on… gi dere no. Skulle man tro de drømmene mine så går jeg som ei forvirra flue gjennom livet og alt jeg opplever av nye ting kommer helt uventet på meg…

Nei! Det er IKKJE det som er meningen med de symbolene. Bare ikkje kom her og kom her og vær opstarnasig!!

😛

Sommerlig prosjekt – drømmemånen

Første utkast til månebildet mitt… jada, jeg vet jeg drømmer mye rart.
Denne er 100% hentet fra en drøm 🙂

Månebilde - WIP

Månebilde – WIP

Har ikkje helt bestemt meg for hvorvidt jeg skal tegne eller lage digitalt bilde.. er i tankeboksen på den ennå..

Natt til juni

Egentlig – helt egentlig – så skulle jeg gjøre ett eller annet fornuftig noe. Du vet.. leke husmor eller no sånt.. men jeg gidder ikkje. Og med 5 timer søvn i bagasjen på … uhm.. ettermiddagen, så har jeg en sterk følelse av at jeg ikkje kommer til å sovne med det aller første. Ikkje det at DET gjør så mye, jeg og natta er kompiser vi. Når jeg kan, så sitter jeg alltid lenge våken.

Åja.. dette er en fabuleringspost. Anse deg sjøl som advart Bloggleser’n – herved.

Jeg er tilbake på det der med kreative drømmer. No har jeg ikkje hatt flere slike siden forrige post om det. Sånt går alltid i bølgedaler. Da jeg våkna i dag våkna jeg fordi jeg gikk lei av å høre på ei kjerring som sang dårlige sanger. Hun skulle illustrere for meg kordan sanger ble gjort dårlige pga crappy tekst, og ville ikkje holde kjeft etter det. Nok til å irritere meg våken.

Men anyways… jeg leser i ei bok om kreative drømmer for tiden, see… og i boka påstår de at man kan bruke kreative drømmer til å få et mer givende våkenliv. Jeg må innrømme at jeg ikkje er veldig interessert i å leke hobbypsykolog for meg sjøl i sånne drømmer. Får jeg det til, så vil jeg bare ha det gøy. Hvorfor skal alt være så sabla pedagogisk hele tiden? Skjønt.. drømmer du.. er vel på mange måter pedagogiske i sin natur? Uten at jeg, som de fleste andre, er spesielt villig til å ta det til meg på generell basis.

I tidligere år (som i tenårene og 20-årene — du vet, den gangen vårherre gikk i knebukser) fant jeg det fascinerende med overnaturlige ting. En generell skepsis har bredt seg utover i mine indre sfærer med alderen, men jeg har alltid beholdt en tro på at en del av mennesket går videre forbi den fysiske døden. Så kom jeg til et punkt der jeg ble en smule skeptisk til det også. Hvilke bevis har jeg på et «etterliv»? Null, nix og nada. Og jeg begynte å spørre meg sjøl om hvorfor jeg EGENTLIG holdt fast på en sånn tro når jeg ikkje har noe bevis, hverken subjektive eller objektive bevis for at det er et fnugg av sannhet i det. Men slutten på den indre debatten kom via en drøm, der jeg drømte at alle mennesker var udødelige. Og det var i kjølvannet av å ha grublet over det dagen i forveien. Det er kun et subjektivt «bevis», jeg er veldig klar over det, men jeg regner med at drømmemakeriet mitt, som har sitt utspring i andre deler av meg enn dagsbevisstheten har et poeng. Drømmer kan være greie sånn.

Eller ikkje…

Jeg pleier å skrive ned drømmer jeg husker på. Og opp gjennom årene har de blitt mange. Med en del gjentakende temaer, som jeg etterhvert går lei av. Noen ganger våkner jeg, sjøl midt på natta, og himler med øynene for meg sjøl over ka drømmemakeriet mitt koker sammen. Det kjipe er at jeg ennå ikkje har funnet en varig måte å be dem holde kjeften godt lukket ang. enkelte (oppbrukte) temaer.
Derfor liker jeg tanken på kreative drømmer… for da kan jeg ta et bevisst grep i drømmene, og faktisk ha det gøyalt, istede for å måtte gå gjennom samme gamle smørja om og om igjen.

Det er egentlig rart hvor lite drømmer vektlegges i samfunn som vårt. Som om alt som ikkje kan verifiseres av MINST en person til ikkje er gyldig. Kan ikkje sidemannen oppleve det samme som deg – da finnes det per definisjon ikkje. Og drømmer er et brilliant verktøy når man bare tar det seriøst, og ser på det som det.
Jeg selv har måtte lære meg til å se forbi «underholdningsverdien» i drømmene mine før jeg faktisk begynte å forstå ka det var de snakket om.

Ta den drømmen jeg våknet av i dag. Den virker enkel sant?

Jeg og en annen kvinne går langs en vei. Hun synger sanger hun mener er bra. Jeg er enig. Hun snakker om tenåringsjenter som skriver tekster til sanger, og ler av hvor dårlige tekstene er. Hun kommer med noen eksempler, og jeg er enig. Men hun fortsetter å synge de dårlige tekstene, for å understreke poenget sitt, og jeg blir mer og mer lei av «gnålet».

Jeg tror de fleste ikkje ville sett på dette som en veldig innholdsrik drøm, og med første øyenkast ville jeg ikkje gjøre det jeg heller. Men det er en del momenter her.

Å bevege seg langs en vei snakker om retninger i livet. (det var en vei jeg kjenner fra før)
Det var bare «kvinnelige elementer» i drømmen. Jeg, den andre kvinnen, tenåringsjentene. Ergo så snakker drømmen sannsynligvis om aspekter i livet som kan ansees som feminine.
Drømmen handlet om sanger. Sanger ser JEG på som en fonetisk (det du hører) måte å uttrykke følelser på, ergo så snakket drømmen om hvordan jeg uttrykker følelser, og de følelsene de sangene fremkalte.
At tenåringsjentenes tekster blir gjort litt narr av kommer nok av at jeg er godt voksen og vel så det, så jeg ville «ordlegge» – uttrykke – følelser annerledes enn den yngre versjonen av meg.

Det er selvsagt flere elementer her som jeg ikkje tar med, som hvor veien var, hvilken type sanger det var, hvilken type tekster etc.. som forteller MEG mye om ka det var drømmen snakket om. Og det faktum at melodiene var gode, mens tekstene til ungjentene var crappy. En sånn enkel liten drøm kan faktisk fortelle deg veldig mye. Og drømmer er som sagt brilliante når det kommer til det å forklare for deg kordan status er innabords i de indre krinkelkrokene. Så hvorfor vi i vårt samfunn ikkje vektlegger det MER kan jeg faktisk ikkje, med min beste rasjonelle vilje, forstå. Jeg tror mange ville vært veldig tjent med å lære seg å tolke drømmene sine. Man oppdager kanskje noe man før ikkje ville ha sett?

For meg privat så opplever jeg veldig mange ganger at hvis jeg grubler over ett eller annet tema på dagen, så kommer svaret veldig ofte om natta, i drømmene mine. Man vet veldig ofte svarene sjøl, selv om de dupper rett under den våkne bevisstheta. Da er drømmer et utmerket redskap som en bro mellom det man nesten har formulert, og det som ER formulert 🙂

Drømmer er bare tull.. har jeg blitt fortalt en del ganger. Neh… det som er tull.. er å slippe en sånn fantastisk sjanse til selvinnsikt fra seg, fordi man innbilder seg at DET er å være rasjonell.

Ja… jo… sånt sitter jeg og grubler over.. natt til juni 🙂 Noe skal jo natta brukes til, siden jeg sov vekk ettermiddagen og store deler av kvelden.