Kategorier

mars 2013
M T O T F L S
« feb   apr »
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031

En tanke

Livets reise

Livets reise

Alt ka jeg får tid til når jeg har fridager 🙂
En skisse bare.. hvis jeg klarer å komme meg over på den andre siden av den mentale latskapen, så lager jeg kanskje et større – ordentlig – bilde, der denne er en del av bildet..
Hentet fra skisseblokka mi 🙂

Ikke så lang fredag

Ute skinner sola om kapp med seg sjøl… det driver noen ørsmå skydotter over himmelen, uten at de heller har det særlig travelt. Så er vi flere.. om å ta det med ro denne ekstra lange fredagen. Flott at fredagen er lang.. i og med at natt til søndag forkortes med en time. Onde verden. Miste en time søvn. Det er det eneste som er galt med sommer- og vintertid. Overgangen fra vintertid til sommertid. Jeg kan ikke fordra å stå opp tidlig, og jeg kan ikke med min beste evne skjønne at det skal være nødvendig å knibbe enda en time søvn fra meg. ONDSKAP kaller man sånt for.

Dette er forresten en fabuleringspost, i tilfelle du lurte.

I filmen «Menn som stirrer på geiter» (mener jeg den heter, jeg gidder ikkje sjekke), så øver en av karakterene seg på å vedlikeholde sine psykiske evner ved å poffe vekk skydotter på himmelen. Det hadde vært litt kult om noe sånt hadde fungert. At du bare stirret lenge nok.. og med vilje kunne kontrollere kor skyene var og ikkje var. Hadde blitt mindre tørke og flom da tenker jeg. Men tenk om vi egentlig kan det? Tenk om vår underbevissthet, samlet sett, er med på å regulere klimaet. Da er ikke klimaet noe som skjer utenfor oss.. da responderer klimaet på de kørka tankene våre.

Det er litt fascinerende å tenke på at f.eks Sahara-ørkenen i sin tid var en savanne. Ikke sand, men gress og treklynger. Det beitet store flokker med dyr der. En gang.. for lenge siden. De er ikke helt enige om hvorfor klimaet endret seg, men om jeg ikke er helt på bærtur så mener de at endringen har en sammenheng med at jordaksen endret seg, og Sahara ble mer utsatt for tings iboende jævelskap enn det var før. Og det kommer sannsynligvis til å skje igjen, uten at det spiller noen rolle FØR det skjer.
Jeg syntes det ligger en god beskrivelse på hvor naive vi er, når folk blir FORFERDET når de blir utsatt for endringer i omgivelsene sine, som IKKE er bestemt av mennesker. Jordras, vulkanutbrudd, jordskjelv, flommer etc. Det sjokkerer folk til det innerste at DE – AV ALLE MENNESKER – kunne bli utsatt for noe slikt. OG HVOR VAR MYNDIGHETENE DA HÆ?!!
Uhm… Ja.. hvor var de bittesmå menneskene da naturen viste den mørke siden sin. Hadde de ikkje engang satt ned en komite til å vurdere saken? Jeg mener.. sånn kan vi ikkje ha det.. at jorda tar seg til rette og styrer ting helt på egenhånd. Det kan tross alt ramme MEG! Jeg syntes vi bør kreve strakstiltak. Ikkje helt sikker på ka de strakstiltakene skulle være.. mind you.. men en komite må da helt sikkert kunne finne en fremgangsmåte som kan forhindre at vi blir påvirket av naturen, som om vi skulle være en DEL av den! Bare ideen er jo helt uhørt…
Det er som å påstå at vi stammer fra apene. Vi … som ikkje har NOE til felles med dem. Vel, om du ser bort fra .. hva er det.. 97% av arvematerialet.. men det teller IKKJE! Det er de siste prosentene som gjør oss til mennesker.. 3% menneske.. 97% ape. Du skal få lov til å gjette, Blogglesern, på hvilken prosentandel JEG tror står for hoveddelen av avgjørelsene og atferden vår. Et lite hint.. det begynner ikkje på tallet 3.

Folk snakker så mye om at jorda kan gå under. Det i seg sjøl er enda mer komisk. Neida, den vil ikkje gjøre det. Det er bare vårt livsgrunnlag som forsvinner. VI er ikkje jorda. Vi er bare en av artene her. Det er trist – for oss – om vårt livsgrunnlag forsvinner. Men det er et skuldertrekk for jorda. Arter har kommet og gått. Vi har ikkje engang vært her en halv million år, så ka innbilder vi oss egentlig? Jorda er over 4 milliarder år gammel.. et nys i tida.. nemlig oss.. skal være alfa og omega for hele jordas eksistens. Men for all del, fortsett å være forferdet over at du er en ørliten del av naturen, som ikkje kommer til å spille en avgjørende rolle for hvorvidt eksistensen fortsetter eller ikkje.

Men ja… endringene.. vi får se. Ka som kommer. I mellomtida nyter jeg langfredagen sakte. Og ser på skydottene som flyter over himmelen.. og sjekker om jeg kan poffe dem vekk. Jeg tror det at det er større sjanse for at jeg plutselig kommer til å poffe dem vekk, enn at folk skal erkjenne at vi ikkje er uovervinnelige og «naturens herskere».. Og ikkje forvent at skydotter ska poffe vekk veldig snart. Jeg tror de er like trygge som dumheta til folk.

Mytenes sannheter

Er alle myter kun eventyr? Som rekved fra gamle tiders hav av fantasier? Rekved som vasker opp etter stranden til vårt samfunn av påstått fornuft og rasjonalitet, uten at noen verdi bør tillegges dem, annet enn at de er sjarmerende å lese om? Du må gjerne smile og le litt av gamle myter og sagn, men det er ikkje nødvendigvis slik at du har rett, bare fordi du er opplært til å ignorere alt som ikkje passer innenfor rammen av påstått fornuft og rasjonalitet. Da kan du fort risikere å sette latteren i vrangstrupen.

Ut fra gamle tiders kunnskapsnivå, med forbehold om at det er veldig mye vi ikkje vet om akkurat det, så er det forståelig at enkelte ting virker absurde for oss. VI har nemlig dissekert naturen. Vi VET ka den er laget av. Men enhver dissekering krever jo at objektet allerede er dødt. Så.. vi vet kanskje hvordan den grunnleggende mekanikken er satt sammen, hvis vi ser bort fra kvanteverdenen selvsagt, men VET vi av den grunn hvordan ting fungerer? Du kan si at tannhjul A passer inn i tannhjul B… men vet du hvorfor de spinner rundt, og hva som er meningen med rotasjonen?
Nei? Ikkje? Jøss..

I eventyr, myter og sagn fra tider som forlengst er utenfor vår rekkevidde, så hører vi som store monstre. Om guder. Om demoner. Om naturånder. Om de underjordiske. De overjordiske osv osv. De ligger alle der og vaker i vannskorpa av det vi har hørt om opp gjennom årene. Alle har vi vår ballast av merkelige skapninger og litt uforklarlige vesen som følger i fotsporene til tankene våre, like utenfor rekkevidde, for de fleste. Er de uvirkelige bare fordi du ikkje kan legge dem på en benk i et laboratorium og dissekere dem? For du vet.. når du drømmer, så dukker de opp. Og alt du opplever er utelukkende signaler i hjernen. Hva vet vel du om hva som EGENTLIG finnes der ute? Ingen av oss kan se den objektive verdenen. Det har vi ikkje sanseorganer til. Hjernen tolker de signalene for oss. Alle som tolker.. har et viss slingringsmonn, eller feilmargin om du vil. Og i kvantefysikkjen så sier de at bare ved å observere et objekt, et fenomen eller hva det skal være, så endrer du _litt_ på den. DINE forventninger endrer på det du observerer. Så da kan du trygt anta at det er dine forventninger du ser, snarere enn en objektiv sannhet.

Så fordi du ikkje tror på mytene og sagnene, så … finnes de ikkje? Er ikkje det litt.. jeg vet ikkje.. naivt?

Og hvis din verden utelukkende baserer seg på rasjonalitet og fornuft… hvorfor kikker du deg over skulderen hvis du går over en gravplass etter at sola har gått ned? Fordi du er bekymret for sprøytenarkomane som skal komme sprettende frem fra nærmeste gravstein og true til seg pengene dine med ei sprøyte i hånda… eller… er det fordi du føler et nærvær.. som får hårene til å reise seg i nakken på deg?
Alle ting du har hørt om. Monstre i mørket om natta. Si meg Bloggleser’n, hvorfor tenker du noen gang på dem når du ligger i senga di, jeg mener, siden de bare er eventyr?
Kommer eventyrene for tett på når det er mørkt, og alle de fornuftige tingene og sannhetene ikkje er så synlig lengere?

Det er det fine med nattemørket og skumringen. Hverdagen blir dunklere. Forsvinner sakte. Og da sitter du igjen med deg selv. Du kan selvsagt bortforklare ALT du opplever, føler eller fornemmer. Det går helt fint an. Du kan kalle alle som åpenlyst reagerer for idioter, tullinger, uvitende, enfoldig osv. Det spiller ingen rolle. For DU opplever det samme, selv om du nekter å registrere det. Så kommer de heller krypende til deg i drømmene dine. Som monstre som forsøker å drepe deg. Som soldater som jakter på deg for å gi deg et skudd i skallen. Som hylende banshee’er som kommer fra ingensteds hen.
Men du opplever dem du også. Vesenene fra mytene og sagnene. Ironisk, er det ikkje?

See.. vi mennesker, har mektige evner. Og nå tenker jeg igjen ikkje i hokuspokus-regionen. Men.. la oss lytte til forskere. De sier at ingen energi forsvinner. I løpet av årene.. historien.. både den vi kjenner og den vi ikkje kjenner, har mennesker trodd på «vesenene».
Hver tanke du tenker skaper energi. Noe av den energien sendes utover. Det er kanskje «bare» elektriske signaler, men de bærer alle med seg den spesifikkje informasjonen om at «vesenene» eksisterer.
Hva tror DU skjer med den energien? Som er som mentale pulsslag fra en samlet menneskehet.

Kvanteforskerene har jo som sagt begynt å kartlegge hvordan vi påvirker alt vi observerer. Vi påvirker materie uten å fysisk berøre det. Så NOE fra oss berører og omformer materien. Tanker. Dine forventninger. Og siden det er sånn at du påvirker og endrer det du ser, ene og alene ved å observere det, hva tror du ikkje bevisste rettede tanker kan generere? Hvis mange nok tror på et gitt vesen, eller type vesen.. Og hver tanke genererer energi, og påvirker verden rundt oss… hm.. hvem vet hva som kan finnes der ute i verden da?

Monstre? Naturånder? Spøkelser? Guder og gudinner? Underjordiske? Overjordiske?
Plutselig ble den objektive verden potensielt mye mer innholdsrik enn den var før. «All the things that go bump in the night» hm?

Det er så enkelt, å avvise sånt. Ikkje sant?
Du vet det Bloggleser’n.. det er lettere å være negativ og skeptisk, enn å stille seg undrende til et tema.
Og i vårt weirdo-samfunn så fremholdes skepsis nærmest som en religion. Det er DET som er den rette måten å «angripe» livet på. (Hvorfor skal vi egentlig angripe livet? Har det gjort oss noe? Vil ikkje et angrep føre til et forsvar som reaksjon? Hm…)
Jeg tror vi ville vært tjent med å senke skuldrene litt… trekke pusten dypt inn og spørre oss selv… «hva finnes rundt oss… EGENTLIG?»

Gjesp…

alltid supervåken

Supervåken

Verden skal no alltid være nesevis…

Vårlige planer

Jeg har begynt å se fremover mot våren

Fant ut at siden mine forsøk på å dyrke grønnsaker på altanen har vært kronet med hell som tilsvarer sånn ca. 1 stk grønnsak (dvs 1 stk tomat ved ett tilfelle, og 1 stk paprika ved et annet), så skal jeg gjøre ting litt smartere dette året.

Så jeg kjøpte denne:

minidrivhus

minidrivhus

minidrivhus 2

minidrivhus 2

De selger den på Clas Ohlson til 249 kr, hvilket er veldig billig i mine øyne. Jeg sjekket litt rundt på nettet i forkant, og de selger tilsvarende andre steder, bare dyrere. Fine internettet.. lar en sjekke ting på forhånd. Så trenger man bare gå rett inn i butikken, bort til informasjonen og spørre hvor man finner det, plukke opp varen og ute av butikken igjen på mindre enn 5 min. Brilliant.

Så ..gode greier.. da tar jeg selvsagt sats på at jeg kommer til å få frem MASSEVIS av resultater denne sommeren.. og det uten at de forbaskede kråkene og skjærene får rappa til seg det som vokser frem, slik de har hatt for vane. Lite å gjøre med det at de ser ut til å ha funnet en hobby i å røske opp blomstene som står i blomsterkassen, men hey.. i det minste holder de nebbet sitt ute av grønnsakspottene mine.. det må jo være et fremskritt. Skjærer og kråker er noen aaaartige skapninger uansett. Jeg gjør ikkje som besta, spytter etter dem, men jeg irriterer meg innimellom over skvaldringen deres. Vi har et skjærepar i treet rett ved siden av altanen. De har begynt å flikke på reiret sitt allerede. Godt vårtegn. Men de kan holde et salig leven innimellom. Hvis ei katt går forbi under treet.. hvis andre skjærer nærmer seg treet.. pluss den årlige bruduljen med et kråkepar som hvert år forsøker å kjempe seg til å overta reiret, men som ikkje har klart det de 11 årene jeg har bodd der. Men et vårtegn er de likevel. 🙂

Anyways.. hvor var jeg.. jo minidrivhuset.. Det er bare 40 cm dypt, så det får helt fint plass på altanen min, uten å spise mer av dyrebar gulvplass, i og med at den blir stående bak altandøren.. (som for det meste er lukket, og uansett laget av glass primært), så er dette ideelt. I en bedre verden ville jeg hatt en mye større veranda selvsagt.. og plass til å dyrke MYE MER.

… Så, jeg plantet frø i helgen som gikk.. og enkelte av plantene har allerede begynt å spire. Så da blir det en blomstrende vår når bare vinterkulda tar til vett og peller seg tilbake til nordpolen. Så kan den sitte der og surmule til neste vinter. Man skulle jo ikke tro at det var første måned med vår nå, så søkkandes kaldt som det er ute. Man risikerer jo å fryse av seg fullt brukandes kroppsdeler bare ved å stikke nesa utenfor døra. Men det spirer no uansett i plantekassene jeg har stående i vinduskarmen. Hurra for det. Så har jeg det vårlig på innsiden av vinduet iallfall 🙂

Men å dyrke sjøl ja.. det var der jeg var. Anyways.. jeg tror det at dersom man dyrker maten sin selv, så vil både smaken og næringsinnholdet være adskillig høyere enn det som er masseprodusert. Rett og slett fordi mat som produserer i store kvanta for markedet, får ikke tid til å modnes på riktig måte. De høstes før de er modne, også får de modne på «turen frem til forbrukeren».. Og da sier det seg selv at iallfall smaken er noe redusert. Eller veldig redusert, i mange tilfeller. Men jeg har store forhåpninger. Også fordi jeg liker å finne ut av ting sjøl. Hvordan er det best å dyrke ulike typer mat? Hva med vann og sollys. Påvirker det smaken? See Blogglesern… dette blir bra.

Så når høsten en gang kommer.. så kan jeg starte et nytt eksperiment. Med plantelys og det å dyrke maten i vinduskarmen, contra å dyrke den delvis ute. Skal bli interessant å se om det er stor forskjell.

Kvinnedagskramper

Så…
8 mars. I morgen..

Here go again

På kvinnedagen..
Fordi vi fremdeles defineres ut fra kjønn i samfunnet, og ikke personlige egenskaper og preferanser.
Fordi det er viktigere at du velger utradisjonelt (nå) enn å finne ut hva du virkelig vil med livet.
Fordi samfunnet fremdeles definerer hvordan ting bør gjøres utelukkende ut fra menns prinsipper.

Du er stor pike nå vettu. Da må du sørge for å tjene MASSE penger. Du må utdanne deg til noe KJEMPEVIKTIG. (Viktig da som i en jobb der du tjener masse penger)

Du må velge utradisjonelt. Du vil vel ikke SVIKTE KVINNESAKEN?

Saken om kvinner… kvinnedag… dag-kvinne. Natt-kvinne. Jeg tenker jeg velger den siste.

Og ja.. jeg tenker 8 mars er kvinnedagen veldig lenge ennå.
Fordi vi er ennå ikke først og fremst mennesker.
Vi er først og fremst kjønn

Alltid hatt en viss underholdningsverdi det der.. på den litt galgenhumoristiske siden.