Kategorier

januar 2010
M T O T F L S
« des   feb »
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031

Smitteeffekt

Ehm..
Jeg setter meg ned i bussen i morges.

– Føkk –
Mistet busskortet på gulvet – rett ved forhøyning ned til døren midt i bussen
Snill dame bøyer seg ned og plukker opp kortet for meg
Lill strekker seg etter kort i hånden til snill dame

– Føkk –
Kom borti kortet feil – det flyr ut av bussen og under bussen (sånn bare for å være på den sikre siden liksom)
Like snill dame nr. 2 bøyer seg ned utenfor og plukker opp kortet og rekker det til meg.
Lill kjapper seg å få kort nedi kortmappe før den flyr avgårde enda mer.

– poff –
En annen busspassasjer mister sitt kort i gulvet.

– poff –
Busspassasjer mister seddel ned ved siden av busssjåfør

– poff –
Neste betalende busspassasjer mister småpengene i gulvet

…. bussen kjører til neste stopp ….

– poff –
Første betalende kunde mister småpenger i gulvet ..

– poff –
Annen busspassasjer mister busskortet sitt på gulvet

(ôÔ.)

Lill-damen lener seg bakover i setet og holder ekstra godt fast på vesken. På sånne dager vet man aldri.. plutselig får den vinger og stikker av..

Midtvinters

Fabuleringspost.. advarsel herved 🙂

Egentlig så er det ikke så ille med vinter. Selv om jeg syter og klager over drittvær, kulde og lengter etter vår. Men helt egentlig, så har den dypeste vinteren en viss .. om enn kanskje ikke sjarm, så iallfall nytteverdi. For de av oss som lever mye på innsiden av oss selv iallfall.

Når det sner ute, og verden utenfor er pakket inn i stillhet, så er det som om livet i seg sjøl slår av noen hakk på farta. Har du lagt merke til det?
Vel, hvis du tar deg tid, i tidsklemma. Mellom arbeid, unger, trening, dårlig samvittighet for manglende trening, sosiale gjøremål etc etc.
Det går litt saktere, når det er vinter. Du vet du er ute på glattholka, så du går gjerne med kinesersteg på vinterføret.

I tillegg… når det er måneskinn, og midtvinters, så er det, iallfall for meg, behagelig å bare sitte og stirre mot månen, og drømme meg bort. Jeg vet ikke om jeg drømmer om noe konkret akkurat, men det gir meg likevel noe.
Og av en eller annen grunn har jeg hengt meg opp i en setning (eller kanskje var det en tittel på et skuespill) som jeg hørte en gang…

«Av måneskinn gror det ingenting.»

Tro’kke det er sant. Det gror mye av måneskinn. Mange gode filosofiske tankebaner. Mange gode samtaler, når selskapet er riktig. Mange drømmer. Og for min del, også mange gode ideer til nye malerier.

Der har du det. Måneskinn er inspirasjon. Rett og slett.
Og selv om jeg holder til sør for polarsirkelen nå, så er månen mer tilstede om vinteren. I stillheta over det snedekkede landskapet.
Jeg tror at det vi kan ha av magi er ekstra sterk i måneskinn. Og nå tenker jeg ikke på hokuspokus-magi, men jeg tror vi mennesker reagerer på måneskinn, på måter som dagslyset ikke kan få frem. En form for magi.. endrede hjernebølger. Som om vi synker litt lengere ned i oss selv. Og sjøl om man ikke er som meg, heller introvert, så tror jeg at man kan ha nytte av det. En slags form for meditasjon kanskje.

Midtvinters er ikke så ille. Bærer løfter om vår. 🙂
Det blir nok vår i år også. Når bare måneskinnsnettene og snefnuggene har gjort seg ferdig med sitt.

~ Alt til sin tid ~