Kategorier

mars 2009
M T O T F L S
« des   apr »
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031  

Idiokratiet

Ehm…
Det er ikke så veldig lenge siden jeg så en film som het «Idiocracy». Filmen handler om hvordan omtrent bare idioter har fått unger (fordi de smarte ville vente, mens idiotene puler uten tanke på morgendagen). Jeg lo av filmen, og tenkte vel no sånt som «herregud sånn kan det aldri bli» .. Men… nå er jeg ikke helt sikker lenger.. Jeg mener..
I filmen har de et tv-program der en fyr får slag og spark i ballene, og alle elsker programmet
i den virkelige verden har vi silent library og den typen programmer, og de galningene på mtv

Og når dere ser på hva folk engasjerer seg i.. i diverse spørreundersøkelser etc fra idiotprogrammer som tabloid og dets like. Ehm.. OK.. IQ-sperre de lux på sånne får man inntrykk av.

Eller oppblomstringen av reality-programmer, der det står i AVISENE om hva som skjer på idiot-reality-showene? Avisoppslag om hvem som puler hvem etc? Hallo? Hvem faen bryr seg? Her har vi en hel, fullkommen, spennende verden å ta av.. og det idiotene i avisene klarer å tråkle frem til som interessant.. er hvorvidt noen null som driter seg ut i realityshow har sex .. eller ikke?

Eller de såkalte talentprogrammene, som egentlig er mobbing som underholdning. Hva i helvete er interessant med det? Sånn bortsett fra at det kan være interessant for vitenskapen å studere hvordan drittsekk-genet brer om seg?

Jeg sier det bare.. se filmen Idiocracy.. og fortell meg at vi ikke er der allerede. Folk må jo være fullkomment retard for å finne nyhetsverdi og underholdning i sånt forbanna søppel.

Den indre organisatoren

Hver eneste gang jeg reinstallerer operativsystemet på en av pc’ene mine, så har jeg alltid like store planer om at NÅ skal jeg få organisert alle dokumentene jeg har liggende og slenge som vrakgods rundt på ulike partisjoner på harddiskene. Og hver eneste gang slår det fullstendig feil.
Jeg tenker.. jeez.. gidder ikke lete meg frem til riktig mappe, bare legger det på roten av disken. Jeg vet jo hvor det er likevel.
Eller jeg slenger det inn i min stadig mer overvektige «diverse» mappe, hvilket betyr at jeg aldri kikker der igjen, og glemmer dokumentet totalt.
Jeg er såpass organisert at jeg har operativsystem og programmer installert på en partisjon, og data liggende på en annen, men der stopper det også. Det som en gang skulle være min svæææært organiserte datadisk, inneholder – på roten – per dags dato 38 mapper. Og mye er bare .. vel.. «jeg flytter det inn i riktig mappe senere» mapper, som har ligget der en god stund allerede.
Samme opplegget med emailen min. Jeg starter ut med gode intensjoner om å holde det ryddig, oversiktelig og smått, men det vokser til et fjell av rot innen noen få månder.

Jeg mistenker at jeg til dels er født uten en indre organisator. Eller så sitter hun på en eller annen fjern sydenhavsøy, nyter varmen og solen, og driter fullstendig i at jeg ikke har orden på dokumentene mine.
Jeg er misunnelig *innrømme* på de som klarer kunststykket å holde orden på sine digitale dokumenter, slik at de vet med en gang hvor de skal finne frem til det de leter etter. Heldig for sånne som meg derimot, er at det finnes søkefunksjoner både i operativsystemet og i programmer man kan anskaffe seg.

Men NESTE gang jeg reinstallerer operativsystemet, da skal jeg definitivt få orden på dokumenthelvetet. Det er no helt sikkert 🙂

En smule overrasket

For noen dager siden så jeg filmen «The Celestine Prophecy» .. Har lest boken før, men uansett.
For å bevise for hovedkarakteren at vi egentlig er «energivesen» .. ber en karakter han om å gjøre følgende:

Hold pekefingrene mot hverandre, men ikke så tett at de møtes
Se på mellomrommet mellom fingrene
Ikke fokuser på det du ser på

Da skulle han angivelig se energien som kroppen _egentlig_ er laget av.
Jeg har ikke prøvd dette selv før. Så jeg tenkte.. what the heck.. og testet det ut
Og jeg må innrømme, jeg ble en smule overrasket da jeg så det samme mellom pekefingrene mine, som det de viste på filmen.
En slags gylden .. hm… noe.. som når solen glitrer i vannet, bare uten vannet og bare det glitrende tilbake.

Jeg er ikke helt overbevist om at jeg egentlig så det. Kanskje var det bare forventningen om at jeg skulle se noe liknende som gjorde sitt til at dette dukket opp. Jeg vet ikke. Men jeg er uansett forbauset. Sett at det er det vi egentlig er?