Kategorier

november 2008
M T O T F L S
« okt   des »
 12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930

Et ønske om udødelighet

Jeg leste så vidt en kørka overskrift i en eller annen nettavis, om at et dyr hadde dødd for 13 år siden.. eller no sånt.. og levde no.. MIRAKEL!

Det var ikke så mye mirakuløst ved det, det var en klone etter en avdød rotte eller noe i den duren.

Men .. altså… Jeg er ikke helt med på hvorfor det er så innihamperævva vrient å forstå, at et klonet vesen.. ikke er det samme vesnet som opphavsvesnet. Ei klonet rotte er IKKE den rotten som var død. Det er å regne som en enegget tvilling. Ingen med tilnærmet lik vett mellom ørene ville kalle eneggede tvillinger for en og samme person, selv om de genetisk sett er praktisk talt identiske. Og jeg skriver praktisk talt.. for selv om de har de samme genene, så benytter de dem ulikt (epigenetikk noen?), derfor får vi også forskjeller på eneggede tvillinger, om enn ikke like store som i resten av «befolkningen».

Hvorfor tror folk .. eller iallfall journalister (også kan man heller være uenige i hvorvidt de faktisk fortjener betegnelsen – folk – ), at hvis du blir klonet, så blir du udødelig? Hadde jeg hatt en enegget tvillingsøster, så hadde ikke jeg blitt mer udødelig av den grunn. Når JEG dør.. så dør jeg.. uavhengig av hvor mange kopier man evt. Kan ha laget av genene mine innen den tid.

Er det vanskelig å forstå? Virkelig? Hvis du dreper en av to eneggede tvillinger, så lever ikke den andre videre fordi han/hun hadde en tvilling. Individet dør. Det samme gjelder for kloner. Easy peasy.

Hvorfor vil noen forresten leve evig som menneske?