Kategorier

november 2008
M T O T F L S
« okt   des »
 12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930

En verden i krise

Selv en som meg, som er så lite engasjert i det politiske livet (og egentlig mye annet også i samfunnet) har fått med meg at det er en stor K-R-I-S-E på gang i den finansielle verden. Krisepakker på uante millioner sprøytes inn i høyere hastighet enn Hollywoods silikonfjell kan konkurrere med. Og det snakkes i det vide og det brede om at NÅ må staten ta ansvar. NÅ må redningen komme. NÅ må det bli en endring. NÅ må vi få finansverdenen opp og kjøre igjen…

Og sånn hvis jeg ser fra fornuften til vårt samfunn, så kan jeg skjønne argumentasjonen. Mange kan og vil komme til å miste jobbene sine. Mange vil miste hus og hjem. Mange må ta til takke med en adskillig lavere levestandard enn den de har i dag.

Men.. har vi ikke kommet dit vi er i dag, fordi vi rett og slett har forbrukt – for mye? Folk har (og med folk mener jeg både privatpersoner og bedrifter) lånt penger til.. vel.. omtrent alt. Det er en grense for hvor mye lån enkeltindivider kan takle, før det begynner å gå skeis. Forbruket vårt, veksten som de maser så mye om at NÅ må den bli friskemeldt igjen, kan faktisk ikke fortsette inn i himmelen.
Babels tårn lar seg ikke bygge folkens, uansett hvor lyst vi har til å få det til.

Sånn på lengere sikt så trenger vi kanskje dette? Kanskje trenger vi, som samfunn, å møte forbruksveggen, og lære oss å styre samfunnsutviklingen etter annet enn hvor mye hver forbruker kan ta opp av lån for å kjøpe ting vi strengt tatt ikke trenger.
Jeg så på tv for noen dager siden om hushaier borti statene, som fikk kjøpt hus som før var dyre, til en svært billig penge. Og jeg må innrømme, jeg måpte litt. Ikke fordi de fikk kjøpt husene billige når de ble tvangssolgt, men over størrelsene på husene. DET var vanlig størrelse på et hus? DET var det den vanlige mann (og kvinne) der borte satt med et lån på? Det var absurd store hus, i forhold til hva folk _egentlig_ trenger. Og det er bare et eksempel på hvordan overforbruket har fått lov til å styre samfunnsutviklingen. Det er fullkomment latterlig at lån til privatpersoner og bedrifter, har fått lov å bli den viktigste grunnpilaren samfunnet vårt hviler storparten av vekten sin på.

Ja men hva med alle bedriftene som går konkurs? Alle bankene, alle bilfirmaene etc etc. Vel, bankene går konkurs fordi folk-har-ikke-råd til å ta opp mer lån. Bilfirmaene går konkurs fordi folk-har-ikke-råd til å ta opp flere lån til å kjøpe seg nye biler. Forbruksveggen skriker oss midt i fjeset, arm i arm med søppel-himmalayafjellet vi har skapt. Og vi har akkurat oppdaget at bremsene i bilen vi sitter i, og kjører mot veggen i 200 km/t med er defekte. Vi trodde aldri forbruksbilen vår ville trenge bremser. Vi trodde aldri at hindringer kunne dukke opp i veien, åpenbart.

Selv om det er svært mange som går vanskelige tider i møte, både økonomisk og på andre plan, så tror jeg at vi som samfunn trenger dette. Vi trenger å erkjenne at veggen finnes. Vi trenger å erkjenne at alt har en grense. Selv forbruk.

Et ønske om udødelighet

Jeg leste så vidt en kørka overskrift i en eller annen nettavis, om at et dyr hadde dødd for 13 år siden.. eller no sånt.. og levde no.. MIRAKEL!

Det var ikke så mye mirakuløst ved det, det var en klone etter en avdød rotte eller noe i den duren.

Men .. altså… Jeg er ikke helt med på hvorfor det er så innihamperævva vrient å forstå, at et klonet vesen.. ikke er det samme vesnet som opphavsvesnet. Ei klonet rotte er IKKE den rotten som var død. Det er å regne som en enegget tvilling. Ingen med tilnærmet lik vett mellom ørene ville kalle eneggede tvillinger for en og samme person, selv om de genetisk sett er praktisk talt identiske. Og jeg skriver praktisk talt.. for selv om de har de samme genene, så benytter de dem ulikt (epigenetikk noen?), derfor får vi også forskjeller på eneggede tvillinger, om enn ikke like store som i resten av «befolkningen».

Hvorfor tror folk .. eller iallfall journalister (også kan man heller være uenige i hvorvidt de faktisk fortjener betegnelsen – folk – ), at hvis du blir klonet, så blir du udødelig? Hadde jeg hatt en enegget tvillingsøster, så hadde ikke jeg blitt mer udødelig av den grunn. Når JEG dør.. så dør jeg.. uavhengig av hvor mange kopier man evt. Kan ha laget av genene mine innen den tid.

Er det vanskelig å forstå? Virkelig? Hvis du dreper en av to eneggede tvillinger, så lever ikke den andre videre fordi han/hun hadde en tvilling. Individet dør. Det samme gjelder for kloner. Easy peasy.

Hvorfor vil noen forresten leve evig som menneske?