Kategorier

oktober 2008
M T O T F L S
« sep   nov »
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
2728293031  

Frelser-light

Sånn ved å kikke innom forskning.no så fikk jeg øye på en overskrift om at ildsjeler har lett for å bli deprimerte.
Åja, tenkte jeg.. det var vel kanskje ikke voldsomt merkelig.

Jeg har lest historier om folk som har foreldre som «brenner for en sak» .. der omverden beskriver foreldrene som fantastiske, mens ungene føler seg glemt, oversett og gjort små når de ønsker oppmerksomhet. Litt sånn «de sultne barna i afrika»-mentalitet. Kommer du her og ber om MIN TID når det er en HEL VERDEN DER UTE SOM LIDER!!?

Og jeg lurer litt på for meg selv.. idealisten.. som går ivrig gjennom dager, uker, månder og år, og jobber for en sak.. hva er det som driver et sånt menneske?
En som som er villig til å glemme alle de nære og kjære.. for å «ofre seg for verden».. må være litt av et alter de tror de ofrer sin dyrebare sjel på..
Jeg er ikke overbevist om at det kun og nødvendigvis er et brennende samfunnsengasjement som ligger til grunn for en sånn atferd. Det er lett å fortape seg i en sak, spesielt dersom man føler at man får anerkjennelse for den. At folk ser opp til en. Jeg tror mange idealister og barrikadebestigere lever for denne energien, akkurat som adrenalinjunkiene lever for sine adrenalinkick.

Det er flott å ville gjøre noe for verden, men det er ikke flott når det går på bekostning av dem som skal være nærmest deg. Å skyve vekk sine nærmeste, for å omfavne verden som om man var en reddende kristus, viser bare at man ikke er i stand til å takle den mellommenneskelige verden. Man trenger en avstand, der man er en slags (selvoppnevnt) hellig forkjemper, men man deltar ikke.
Det er så lett å glemme.. at kjærlighet ikke er noe som alltid vil være der, dersom du ikke tar vare på de som er glad i deg.

Får meg til å tenke på da jeg så musikalen «Hair», der en av rollefigurene hadde kone og barn, men hadde forlatt dem for å delta i «den kosmiske kjærligheten» og alt der der rælet. Hvis du ikke kan leve med den nære kjærligheten, hvordan skal du da kunne omfavne en hel verden? Ved å objektifisere den, og gjøre verden til nettopp det.. en «den»? Ved å kutte bånd som binder, for å velte deg rundt i din egen rus av kosmisk «kjærlighet»? Rus er rus.. hvordan man nå enn vrir og vender på det.

Si meg.. hvorfor føler jeg at begrepet «grenseløs egoisme» dytter borti meg hele tiden, og vil være med i tankerekken? Å ruse seg på andres oppmerksomhet, beundring.. å snu ryggen til alt det nære, for å være en verdensfrelser-light… jeg skjønner at mennesker som holder på sånn må slite med ett eller annet.. jeg tror ærlig talt de hadde hatt bedre bruk for årevis med samtaler … med folk som kan lytte.. enn å rømme ut i den store vide verden, og vinne anerkjennelse og (innbildt) kjærlighet der.

Takler man ikke det nære.. så er «det store» bare en illusjon.. tror jeg.

Mandagsmodus

Man vet at verden er i mandagsmodus når dagen starter som følger
– det regner trollkjerringer –
– Mordors mørke virker lystig og solrikt sammenlikna med det man ser utenfor vinduet –
– Vinden uler rundt blokka –
– Man er så trøtt at det i praksis renner fra øynene –
– Håret har funnet ut at dette er dagen da det skal kreve rett som selvstendig individ –

….

Og sånn fortsetter mandagen – hurra –

Psyko-Tastetrollenes arena

Innimellom, når temaet nettdebatter taes opp, så er det en del som mener at dersom man føler et behov for å være anonym i debatter, så er man feig, tør ikke stå for det en sier, manipulerer etc etc. Slike mener at dersom man skal delta i debatt, så skal man «stå frem» med fullt navn, for å bevise at man mener det man sier. Egentlig for å ha lov å komme med et innspill i debatten overhode. Man skal liksom verifisere sin identitet i hytt og pine. Vet ikke helt hvilken tilfredsstillelse man er ute etter.
«Jeg vet noe om deg.. aaargh… jeg vet hvor du bor ..aargh».

Kanskje tror tastetrollene at de vet noe mer om den de har utpekt som fienden, om de bare vet naaavnet.

Jeg har vært innom newsgruppper (norske) der deltakerne blir eitrende forbannet om man bruker et nick (altså et kallenavn) i debatten, istede for å undertegne med fullt navn. Og de setter alle kluter til for å «bevise» hvem debattanten egentlig er. For meg blir dette en psykotisk atferd. Da har man glemt at man er «der» for å debattere og ikke fordi man kan skal bevise at man kan bruke logger på newsgrupper.
Og jeg stusser mer over de som bråker med at folk bruker kallenavn, enn de som faktisk bruker kallenavn. Jeg må innrømme at jeg ikke er helt sikker på at de har alt de burde ha, mellom ørene. Nei, egentlig er jeg rimelig sikker på at de IKKE har det. De må mangle alt som styrer den sosiale intelligensen. Null, nix og nada av intelligens å finne der, åpenbart. Må være festlig med ekkoene de får fra alle de tommerommene mellom ørene. Jeg mener.. da får de jo sitt eget psykosebabbel tilbake i ekko, som om iallfall EN var enig med dem.

Jeg har lest og fått argumenter som «man kan utgi seg for å være en annen hvis man ikke undertegner med virkelig navn» blablabla.. well, jeg kan kalle meg for Fridolina Fridolei, som vitterligen er et fullt navn. At det ikke er mitt fulle navn, er en helt annen sak. Blir jeg mer troverdig av den grunn? Nope, trodde ikke det heller.

Det er dessverre sånn at internett ennå er friarena for psykotiske idioter som aldri tør åpne kjeften i den virkelige verden, men som gauler som en Banshee inne på debattforum, chattekanaler etc. Og jeg har full forståelse for at det er mange som velger å være anonyme. Det gir en viss beskyttelse mot idiotene. Jeg har selv sittet og sett på debatter der tastetrollene kommer med drapstrusler, voldstrusler og u name it.
De gjennomfører det i det store og det hele ikke, de er bare som bjeffete veskehunder. Men mange blir bekymret, og da spesielt de som ikke er veldig vant til denne typen atferd. Og det tastetrollene forsøker å oppnå, er å «vinne» debatten. Syke syke små jævler. Men for all del, psykologer og psykiatere skal jo ha et levebrød de også. Jeg regner med det er sånne… skapninger… som gjør at de kan bli rike.

Men jeg forstår ikke helt verdien i «fullt navn» .. det er ikke navnene til en person jeg evt bryr meg om i en debatt, det er synspunktene. Om de kaller seg Nissen, Fridolina Fridolei, eller Mads Meningsyter er ett fett for min del.
Men kanskje er det et problem for dem som ikke klarer å skille person og sak? Da føler de at de ikke har noen konkret å angripe med idiotatferden sin? Jaja.. verden hadde blitt kjedelig (later vi som) dersom folk (les her: tastetroll) begynte å argumentere med vett, og ikke med sitt sarva, bedritne selvbilde. Da kunne man faktisk fått meningsfulle debatter, istede for hyling og skriking mellom bastionene.

Jepp, jeg innbilder meg at det KAN skje. Det skal jo tross alt henge og dingle en stor UFO over USA i dag (14 oktober og første kontakt og all den skiten – søk på google, galskapen lever i beste velgående), så da er alt mulig 🙂

Opp som en tiger, ned som en skinnfelle

Å bo i Bergen fører unektelig til at man får med seg en del snakk om fotball. Og selv om jeg med viten og vilje forsøker mitt beste å ignorere snakket, så får jeg likevel med meg litt.

Og jeg stusser litt her.. s’cuse me my logic.. men altså.. Brann vant serien i fjor, right? Og har ikke vunnet i år.. og fordi de ikke vinner 2 år på rad, så MÅ treneren sparkes? Altså.. samme trener som fikk laget til seier i fjor. Riiiiight… (ôÔ)

Er fotballfans virkelig så psyko at hvis de ikke får glitrende gull, så er det lynsjestemning?

Herlighet jeg er glad jeg ikke bryr meg om fotball.. skrullinger