Kategorier

oktober 2007
M T O T F L S
« jul   nov »
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
293031  

Frittgående tanker

Morgenstund, o grenseløse lykke!

– Radio1 forteller meg at det er morgen –

«Er det fredag…?»

«Nei det er ikke fredag»

«Da gidder jeg ikke stå opp» *sur*

..

– Mobiltelefonen forteller meg at må jeg stå opp –

..

«Det er faen så urettferdig at det ikke er fredag i dag, da kunne jeg sovet i morra.. jeg vil ikke stå opp»

..

– Mobiltelefonen detter i gulvet –

..

«FAEN OG DA! Jeg får vel stå opp.. selv om det bare er en føkkings torsdag»
.
.
.
O som jeg elsker morgenstundene … not

Oops.. var det feil?!

Svenske bjørnejegere har kanskje skutt feil bjørn. Nei du dæven. De fant ikkje riktig kriminell altså? Er nok sikkert lett, er jo bare å ta første og beste bamsebrakar man ser, og skyte det man er god for. Også traff de feil bjørn? Som om det går an.

Men aldri så galt at det ikkje er godt for noe, nå har de jo en unnskyldning for å skyte enda mer bjørn. Hurra!

Heller ikke drept av bjørn

Jeg kom meg trygt på jobb i dag. Ingen bjørn i sikte. Ingen av mine medpassasjerer ble angrepet av bjørn heller. Puh!

Jeg syntes det er forferdelig, han på tv i går, som SÅ en bjørn. Herregud, mannen kunne jo ha blitt drept.. av en .. gulp .. forbipasserende pittepitteliten bjørn. Han er bare SÅ modig. Nesten sånn at jeg smelter helt her jeg sitter. Antall mennesker som er blitt drept av bjørn de siste hundre årene.. nærmer seg helt sikkert snart 50. Jeg mener.. den er livsfarlig!

Også vil de nekte de sympatiske bøndene å drepe alt av disse forferdelige monstrene. Jeg mener, faen heller, jeg vil ha gatene trygge. Det neste blir vel at man vil godta at isbjørnen kommer hit og tar seg til rette. Og hvem vet hva som skjer etter det? Jeg tør ikke tenke tanken engang!

Også all fårikålen som kan lide. Jeg sier som han idiotprogramlederen (oh, skrev jeg idiot? Så rart, jeg skulle skrive geni..)på tv2 i går.. «hadde det stilt seg annerledes om det var norske skattebetalere som hadde blitt angrepet av bjørn?» Jeez.. selvsagt – jeg mener – en SKATTEBETALER!!!!!! Her må det kanoner til. Hva skal vi med fauna? Vi har fårikålen for svarte!!! Og fine rene skoger. Ingen ekle ekle tenner i skogene her nei. Jeg syntes egentlig at noen bør skule litt stygt på alt som har tenner. Norske fåreskaller … nei faen.. sauebønder.. stiller gjerne med hagle. Vi må da være trygge. Norge er så pittelite.. og våre noen titalls bjørner er allerede for mange… snart er det ingen fare for innavl om det skal fortsette slik..

Og jeg spør.. vil vi virkelig ha sunne bjørner? Gudene må vite hvor smarte de er når de skal angripe alle millioner på millioner av god pinnekjøtt som trasker rundt.. stakkars søte små ulldottene.. som ingen gidder passe på. Bøndene er jo tross alt opptatt av å gjøre norsk fauna til ei tannlaus gammal kjerring.. SKATTEBETALERE!!! Jeg tror strengt tatt de trenger større overføringer. Rovdyrsvern kan vi kalle det for. Litt må det jo tross alt koste å holde hagla klar, og ha ammunisjon nok til å ta livet av store deler av verden, om DET skulle bli påkrevd. Forventer vi at de skal holde seg med ammunisjon helt føkkings alene?!

Du overlevde ditt – nesten helt garantert å måtte skje any time now – møte med en blodtørstig menneskeetende grizzley i de norske skoger, sant? Jeg bare gruer meg til turen hjem fra jobb. Jeg mener.. rovdyr på lur og alle tingene..

Hemmelig hage

Flere ganger har jeg lest i bøker eller sett på tv/internet/filmer/whatever at mennesker som skal lære seg å stresse ned, blir bedt om å se for seg at de befinner seg på et sted de selv betrakter som perfekt. En slags mental oase. Det kan være et sted de har sett før. Eller det kan være et sted de dikter opp selv.

Jeg lurer litt på om vi alle har vår egne mentale oase med oss. Jeg mener, hvis jeg lar tankene flyte fritt, og ikke gidder å fokusere på bekymringer, utfordringer, resten av verden etc, så ender jeg nesten uten unntak opp på ett av 2 steder, i mine dagdrømmer.

Sted 1)
Denne er midt i skogen. Det er en lysning i skogen, en løvskog. Det er et mørkegrønt behagelig lys i selve skogen, og en blågrå tåke ligger som en krans rundt lysningen. Selve lysningen er dekket av mose, mørkegrønn mose, og kortvokste blomster i alle regnbuens farger. Og jeg ligger alltid på rygg her og kikker oppover mot himmelen, som er stjerneklar. Og det «regner» ned små lyspartikler, nok en gang i alle regnbuens farger, over meg. Og alt er bare fred og harmoni. Dette stedet kommer jeg gjerne oftest til når jeg er søvnig. Det er et slags godnatta-bilde.

Sted 2)
Igjen i en løvskog. Men denne gangen sitter jeg ved en helt krystallklar elv. Til høyre for meg, kanskje 50 meter lengere «oppe» i skogen, durer en foss. Det er en stor foss, men likevel er den ikke støyende. Det er en myk lyd av vann som jeg ikke helt klarer å forklare. Elven er full av små rare fisker, og jeg sitter alltid med ryggen til et stort tre, som jeg har døpt for Erkinor i mine egne tanker. Det er store høye løvtrær overalt på min side av elven, og høye svaiende blomster, i mange ulike farger. På den andre siden av elven er skogen grønnere, og der fossen faller ned går en sti ut i en retning jeg ikke ser.
Til venstre for meg snor elven seg nedover i skogen, og forsvinner ut av syne i et område jeg aldri legger merke til. Dette bildet er … dagdrøm.. jeg sovner aldri til dette bildet, men jeg syntes å klarne tankene her.

Disse to bildene er ikke noe jeg har dannet bevisst. De har vært der så lenge jeg kan huske. Da jeg var barn tenkte jeg på dem som en slags hemmelig hage. Og jeg tror alle, hvis de tar seg tid, har sånne bilder lagret i krinkelkrokene mellom ørene.