Kategorier

februar 2007
M T O T F L S
« jan   mar »
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
262728  

Menneske vs kjønn

Miraklenes tid er ennå ikke over, jeg fant faktisk en artikkel i VG(!!) som jeg tok meg tid til å lese. Artikkelen hadde den klingende overskriften Seksualisering skader unge jenter ..

I seg selv er artikkelen helt kurant. Den snakker om hvordan kvinner og jenter får et skjevt bilde av hva de er og skal være (les: menneske vs kjønnsobjekt). Og at kvinner blir fremstilt som tanketomme fjols som er der for å se pen ut og spre bena for kåte menn, er vel ikkje akkurat noen nyhetsbombe.

Men jeg lurer nå litt på, hvorfor det alltid kun er jenter og kvinner som tar såkalt skade av denne utrolig enfoldige fremstillingen av mennesket som man ser i media.
Det påvirker altså ikke usikre unge tenåringsgutter at de ser at det fremstilles som om alle skal stille med sixpack og evig duggfrisk harding (som jeg så treffende har lest på et skilt jeg passerte her i Bergen)?
Jeg har hørt historier om svært unge gutter som går på viagra, fordi det forventes at de skal holde det gående hele natten. Bokstavelig talt. Og forventningen om at de alltid skal ha lyst. At det spiller ingen rolle, så lenge ei dame tilbyr seg, da er de som siklende bikkjer over fristende bein.. og glemmer alt annet.
Blir ikkje gutta og mannfolk forbanna lei av dette evindelige gnålet om kjønnsorganet sitt, og hvordan det forventes at de alltid skal ha fokus på det? Menn påvirkes altså ikkje av samfunnets holdninger de da? Unge gutter får ikkje et skjevt bilde av kropp og seksualitet.. de er bare den overkåte «forgriperen» som bare .. vel .. er sånn?

Jeg er helt enig jeg. Fokuset på sex i dagens samfunn har fått absurde proporsjoner. Jeg er enig i at det er på tide at folk, spesielt i media, begynner å ta seg sjøl i nakken, og ikkje fremstille folk som et stykke kjøtt, som kun går rundt på instinkter. For det drypper inn, ubevisst, som vann mot stein, når man får samme beskjeden repetert om og om igjen.
Du er kjønn først. Så individ. Så menneske. Kjønn først. Din fremste plikt. Kjønn først.
Men jeg er derimot ikkje enig i at dette kun påvirker jenter og kvinner negativt. Jeg tror at folk er lei dette, på begge sider av kjønnsfronten. Og jeg tror at det kan påvirke gutter like negativt som det påvirker jenter. Og skape psyko forestillinger om hva de skal bidra med som sexpartner, kjæreste, samboer eller ektefelle.

Min påstand er nå fremdeles det at vi først og fremst er mennesker, så individer, og deretter kjønn. At folk som styrer media ikkje er i stand til å skjønne såpass, sier mer om deres mentale kapasitet enn om noe annet. Og ja.. jeg er utrolig lei av maset og gnålet om sex i media. Det er nok nå.. mer enn nok

Er det ikke døden, så ikke klag

Helle Vaagland og Anne Lindmo har kommet ut med boken «hei mamma», der de åpenbart forteller om svangerskap og tiden rett etter for «normalen» av kvinner. Før jeg kommenterer noe, så må jeg si at jeg ikke har lest boken, og neppe kommer til å gjøre det heller. Det er ikke boken som sådan jeg stopper ved heller.

Men barnelege Invgild Heier kommer med krass kritikk og kaller forfatterne av boka for patetiske. Og i aftenposten uttaler professor i sosiologi, Kari Wærness, seg om boken.
Hun skjønner ikke hvorfor de er sjokkert over å få barn. Og de har så lite å syte over. Men da _hun_ var ung var det helt annerledes. (de harde 30-åra og alt det der)
Moralen ser ut til å være at dersom du nærmest ikke har lidd av svangerskapsforgiftning, har født sterkt misdannede barn eller lever i den ytterste nød på en eller annen måte, så har du ingen rett til å uttale deg. Og iallfall ikke skrive bok om det. For å gjøre seg erfaringer, som er nye for disse kvinnene, selv om de ikke er tenåringer, er ikke gyldige når det ikke er slite-seg-gjennom-en-kald-og-brutal hverdag

Er det ikke merkelig? Hvordan det alltid er noen som føler at _de_ har rett til å bestemme hvem som skal få uttale seg om hva? Hvem som er verdige til å få lov til å åpne kjeften om et tema? Hvems erfaringer som skal veie tyngst på vektskålen?

Jeg spør meg selv hva dr. Heier ønsker å oppnå med å slenge dritt om forfatterne?
Hva gir det henne, annet enn å få trynet og navnet sitt i avisene?
Hvorfor er de patetiske fordi vi visste hvem de var på forhånd?
Hvorfor er det patetisk å snakke om, for deres del, å bli mor, når det ikke er snakk om prøvelser av samme proporsjoner som de 7 landeplagene?
Hvem har gitt dr. Heier retten til å bestemme hvem som skal få lov til å uttale seg om dette temaet? (Hun har vel kanskje fått med lapp hjemmefra da, som sier at bare hun kan avgjøre.. hvem de verdige er.)

Og hvorfor stusser professor Wærness over at kvinnene opplever det å bli mor for første gang som en stor overgang i livet?
Er det uvanlig?
Jeg har ikke barn selv, men etter det jeg har forstått er det en stor overgang og forandring i livet å få små barn inn i hverdagen. Er det mer urimelig at en voksen kvinne opplever dette som en forandring, enn en veldig ung kvinne?
Tror professor Wærness at man slutter å oppleve og registrere forandringer i livet når man kommer til et viss punkt? Ved fylte 30 så slutter man å legge merke til det?
Og hvorfor skulle det å ha spedbarn i huset være lettere for en godt voksen kvinne?
Skriker unger av godt voksne kvinner mindre?
Eller må man anta at ved passerte 30 så er man blitt så tunghørt at man ikke bør registrere gråt til samme grad?
Og er svangerskap lettere for en godt voksen kvinne?

Jeg stiller meg litt forundret til uttalelsene både til Heier og Wærness. Hvem ga dem rett til å være dommer over hva som er gyldige og godkjente erfaringer å snakke om? De har ikke vandret gjennom krigsherjede land, blitt voldtatt for så å bli gravide, hatt utallige sykdommer opp gjennom svangerskapet, født barna altfor tidlig eller hatt ekstremt syke barn. Så da får de tie og slutte å sutre over bagateller?

Nei ligger man ikke for døden, med Goliat som vil ut gjennom passasjer laget for mennesker, så får man vær så god holde kjeft og slutte å sutre så jævlig..

Jeez .. (ôÔ)

Våken mens du drømmer

Den engelske betegnelsen på dette er «Lucid Dreams».
Dvs at en har full våken bevissthet med seg inn i drømmene. Man kan trene seg opp til å få dette til, men da må man være litt sta.

Jeg har prøvd dette selv en del ganger, med vekslende hell. Det var litt stilig da jeg puttet hånden gjennom et vindusglass, uten å knuse det. Det var bare som noe halvflytende materie, som gikk an å puffe hånden gjennom. Men stort sett får jeg ikke til så veldig spennende ting. Det eneste jeg gjorde i en drøm var å stirre på hendene mine og tenke at dette kan umulig fungere, men da våkna jeg av at jeg følte at noe/noen kilte meg i nakken. Faen og.

Men det er faktisk en sannhet i det. Man kan øve seg opp. Selvsagt, det er ikke spesielt festlig å bruke tiden på å glo på hendene sine, eller putte nevene gjennom vindusglass i all evighet. Men jeg innbilder meg at etterhvert skal jeg bli flinkere.. og få til kule ting. Ja, jeg klarte forresten å få det til å bli vinter når det var sommer.. (som om det er noe å skryte av, værgudene gjør det hele tiden.. men pytt)

Men for de av dere som har lyst å lære litt om dette.. så finnes det en god hjemmeside..

Dreamviews.Com

Konspirasjonsteorienes appell

Hva får ellers fullt oppegående mennesker til å sette sin fulle lit til diverse helsprø konspirasjonsteorier? Jeg kom til å tenke på det i dag…

Jeg har teflonhukommelse når det gjelder navn, men det er ikke så lenge siden at jeg så et program på tv der en tidligere fotballspiller og sportskommentator (David Ike?) snakket i det vide og det brede om sin konspirasjonsteori.
Mannen kom med mye fornuftig, det var det verste av alt.
«Tankene våres styres i stor grad av det vi blir fortalt. Og hva vi blir fortalt styres iallfall av en viss grad av annet enn objektive journalister.»
Så langt var mannen fornuftig … men så tippet han over på galskapen og påstod at menneskene styres, i all hemmelighet, av øgler som har forkledt seg som mennesker.

*blunk*

*dobbelt blunk*

Men så begynte jeg å tenke over det, og neida, jeg har ikke blitt en «troende». Men jeg tror jeg begynner å skjønne hvorfor konspirasjonsteorier appellerer. Vi er et samfunn, iallfall i den vestlige delen av verden, der færre og færre er religiøse. Vi har ingen vårherre vi tror på å prise når ting går bra, og ingen fanden å legge skylden på når ting går til helvete.
Men noen må vi jo legge skylden på.
Og hvem skal vi da velge? Siden de skal være ansvarlige for iallfall all jævelskapen i verden, så må de være mektige. Vi vet alle at mennesker i seg selv ikke er mer mektige enn naboen.. men hvis vi sper på med litt hemmelige hokus-pokus-brorskap sånn som frimurerne, eller legger til litt magi, som vi vanlige mennesker bare er for dumme til å skjønne, eller enda bedre.. lager et bakgrunnsteppe av ikke-menneskelige onde vesen som ønsker å styre oss, se da er verdensordenen gjenopprettet. Vi har de gode, som da blir oss selv, og vi har de onde.. ekle slemme tvetungede øgler. Eller rare menn i enda rarere hatter.. onde mørke menn som helt sikkert planlegger noe vanvittig skummelt noe, på bakrommet, i gutteklubben sin.

Whatever..
Det jeg ville frem til, er at jeg tror at konspirasjonsteoriene og de som tror på dem, blomstrer så flittig for tiden fordi folk trenger noe å tro på. Og i mangel på en gud og en djevel, så lager man seg sine nye gode og onde bastioner. I bunn og grunn er vi ganske enkle å forstå.. iallfall av og til.

Stekt øgle skal visst smake som kylling.. kanskje på tide å ta seg en munnfull? Sånn bare for å klarne tankene littegranne.

Skumle Svettende Bleke Fildelere

Først fniste jeg egentlig bare av det.. og ristet på hodet.. og nå snakker jeg om den nye kampanjen for å få ungdommer til å frastå fra fildeling og nedlasting av musikk.

Men når jeg tenker meg om så er det vel ikke så voldsomt morsomt. Hva har vi her? Gamle «gubber» som tror at å fremstille fildelere og dem som laster ned musikk som tvillingbroren til narkisene, der de sitter ruset på adrenalinkicket fra å laste ned musikk skal skremme ungdom (spesielt) fra å gjøre det samme?
Tsk tsk tsk.

Jeg skjønner at artister vil ha betalt for jobben de faktisk gjør. Det er det ikke noe galt i. Hvem av oss ønsker å jobbe gratis? Men det den tilbakestående platebransjen ikke har fått med seg, er hvordan informasjonssamfunnet fungerer. Tilgjengelighet er en av nøkkelfaktorene. Og det er på mange måter _det_ som gjør at ungdommer (og eldre) laster ned musikk, istede for å stikke i ei platesjappe eller bestille en cd via nettet.
En cd inneholder også i tillegg mange sanger man ikke nødvendigvis har lyst på. Det er ikke negativt, sånn som jeg ser det, at kravet til bare gode sanger stilles til artistene. Å selge en hel cd med 12-15 sanger, der max 3 av dem er noe å snakke om, men likevel kreve full pris, henger ikke på greip. At folk da bare laster ned de sangene de liker, lyser også som et fyrtårn av logikk.

Så to faktorer. Etterspørsel (etter de gode sangene) og tilgjengelighet.

Ja men du kan kjøpe enkeltsanger via nettet, kan man argumentere med. Javisst kan man det. Men da er som regel hver sang kraftig overpriset, i tillegg til at det legges begrensninger på hvordan man kan bruke sangen, hvor mange ganger man kan kopiere den, eller også hvor mange ganger man får lov å spille den. Når man har kjøpt et produkt, så har man kjøpt et produkt. Da eier man retten ene og alene til å benytte dette produktet. Man leier ikke en sang. Hvorfor klarer ikke næpskrellene hos plateselskapene å forstå det?

Dessuten skjønner jeg godt at folk ikke vil kjøpe cd’er lengere, så befengt som de er med kopisperre, toolkit-spyware etc. Litt ironisk at musikkbransjens trojanske hest mot brukerne ble en trojansk hest i deres egen profitt. Det finnes _litt_ rettferdighet tross alt.

Og når det gjelder filmer og fildeling, så begynner jeg å skjønne det også. Nesten på samtlige filmer jeg har KJØPT i de siste årene, har det vært en sånn «downloading a file is stealing» filmsnutt til å begynne med.. på en KJØPEFILM!!!! Filmselskaper og plateselskaper kriminaliserer brukerne og kjøperne lenge før et produkt er påtenkt solgt.

Jeg betaler mer enn gjerne for sanger jeg har lyst på. Og det tror jeg egentlig at de fleste gjør også. Men da ikke til en så latterlig pris som det som er gjeldende i dag. Og ikke når jeg evt. må innom ørten ulike nettsteder for å få kjøpt musikk, og ikke kan få kjøpt alle sangene på ett sted. Hvis platebransjen har tenkt å overleve, som musikk-selgende-bransje så må de få hodet ut av rævva, og se hvordan kjøpemønster, etterspørsel og betalingsvillighet faktisk er, ikke bare ta utgangspunkt i hvordan de ønsker det skal være. Selvsagt ønsker de mest mulig penger for minst mulig kvalitet og arbeid. Bare det at brukerne og kjøperne er ikke enige lengere.

Jeg ser ikke det negative i en sånn utvikling