Kategorier

desember 2006
M T O T F L S
« nov   jan »
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031

Eragon

I helgen var jeg på kino og så filmen Eragon.
Nuvel.
Den er ikke noen superfantastisk film, men det er flotte effekter. Og jeg hadde ikke hatt noe imot å ha min egen drage som dukka opp akkurat når det passet meg. Dragen var bedårende.

Men utover det var det vel ikke det helt store akkurat. Man merker at historien er skrevet av en tenåring. Karakterene gjorde aldri særlig ut av seg. De ble liksom litt for.. animerte og 2-dimensjonale. Og jeg sammenlikner hele tiden med andre fantasyfilmer jeg har sett, der karakterene kommer mye bedre frem.

I begynnelsen, når Eragon rir på dragen, så får han beskjed om at med tiden så vil han være i stand til å sloss fra dragens hale. Og noen dager senere, i historien, så vips, så kan han det. Uten det spøtt med hale-trening. Ja, og magi kan han helt av seg selv, fordi han sier noen ord.. og får advarsler mot å bruke magi, uten at det noensinne får noen konsekvenser for han, annet enn å bli litt skjelven i beina når han forsøker å sloss mot trollmannen.

Og ikke minst.. likehetene med Ringenes herre, som er et mesterverk, er for påfallende:
– Helten heter Eragon. I Ringenes herre heter en av heltene Aragon
– Den skjønne som skal reddes het Arya. I Ringenes herre har du alvekvinnen Arwen.
– Den onde trollmannen Durza var påfallende lik Grima Ormetunge av utseende.
– I et stort slag der du ser horder av leiesoldater bryte seg gjennom murene minner veldig mye om slaget ved helmsdeep i Ringenes herre (der orker og uruk-hai angriper på liknende måte)
– Alvespråket var det magiske språket her… hvilket pussig nok også var de magiske ordene som ble uttalt da de skulle åpne døren inn til Moria i Ringenes Herre.
– Den unge helten, Eragon, kastes ufrivillig ut i det selv om han bare er en enkel bondegutt, hvilket i bunn og grunn Frodo i Ringenes Herre også var, selv om han var hobbit.

Det er liksom litt flere ting som ikke henger på greip i filmen. Familieforholdene blir aldri utbrodert. Men det er å så trist når fosterpappa dør. Det er noen slosskamper innimellom, men det tar liksom ikke helt av. Og litt for mange av karakterene dør.. uten at det er spesielt forklarende hvorfor, og uten at man blir spesielt kjent med dem på forhånd.

Og den store skumle fienden… Galbatorix (elns) er liksom aldri helt tilstede i filmen. Han furter over drageegget som blir stjålet. Han truer trollmannen sin litt, og blir enda litt surere på slutten av filmen fordi han ikke vinner. Det er liksom det vi ser til han. Han er ikke hverken fremtredende eller skummel. Og den store stygge fienden skal liksom være fremtredende i sånne historier.

*sukk*

Jaja… det blir kanskje bedre i neste omgang. Men jeg vet nå ikke om jeg gidder å se fortsettelsen… og jeg gidder iallfall ikke å kjøpe bøkene.

Dumheter servert på sølvfat

Atte… journalister ordlegger seg noen ganger med hodet godt kjørt oppi der sola aldri skinner.
side2.no ligger det en artikkel om hvor mye du krymper når du blir eldre. Ok. Ikke noen stor overraskelse.. alle krymper når de blir eldre.

Men ordlyden i artikkelen får meg til å heve et øyenbryn, og jeg kan rett og slett ikkje holde kjeft.

«Britiske forskere har funnet ut at menn som mister mer enn tre centimeter på høyden når de blir eldre har større sjanse for hjerteanfall eller død, skriver BBC News»

Å? Er det en sjanse for å DØ når man blir gammel? Jeg knekker sammen i forundring. Jeg trodde vi alle levde evig, forutsatt at vi ikke krympet da selvsagt. Beste indikator på at døden KAN komme, er altså færre centimenter å skryte av hva høyde angår.

«Likevel viste det seg at de som mistet tre centimeter på høyden hadde 64 prosent større sjanse for å dø enn de som mistet mindre enn en centimeter på høyden.»

Ah.. dette er beviset folkens. Noen lever faktisk EVIG. Bare hold deg unna de magiske 3 centimetrene, og du har en god sjanse for å leve evig. For da er ikke sjansen for å dø så stor atte er noe å bry seg med.

«Å miste høyde er en ny indikator på dårlig helse, sa en av forskerne for studien»

Faen.. er det DET vi snakker om. Også jeg som satt her og trodde jeg satt og leste om beviset for evig liv.. *sukk*

Nå føler jeg meg nesten litt snurt. Nå viser det seg jo at jeg uansett MÅ DØ en eller annen gang allikavel…