Kategorier

november 2006
M T O T F L S
« okt   des »
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
27282930  

Utroskap, instant-selvrealisering

Jeg satt og leste på nettet, Aftenposten om en mann som er utro. Dvs han skrev inn til en såkalt samlivsekspert (til den grad noen overhode kan kalle seg for det), og fortalte om utroskapen sin, og at han ikke har dårlig samvittighet og at han ikke føler at han er en egoist som holder på slik.

Så gikk jeg og tuslet litt rundt i leiligheta og tenkte over det jeg hadde lest. Det slår meg at selv i dag, da det ikke er snakk om overlevelse når det gjelder å holde sammen, så er det forferdelig mange mennesker som foretrekker bekvemmelighetsforhold.
Nå påstod den mannen at han ikke kunne tenkt seg andre enn kona å bo sammen med. Og at han var glad i henne. Jeg tror dette også er bekvemmelighet. Han vet hva han har. Han føler han har kontroll over det forholdet. Men jeg tror ikke han er ordentlig glad i konen sin. Man er ikke utro og lyger og går bak ryggen på en man er glad i, uansett hva man selv måtte finne på å bruke som unnskyldning. Og når han setter sitt eget kjønnsorgan over sin egen integritet, sin lojalitet og den tilliten kona faktisk har til han, så er det en bunnløs egoisme som råder grunnen. Hvordan det skal kunne overbevise som at han er glad i henne eller elsker henne går astronomiske baner over min fatteevne.

Vi er blitt veldig mye oppdratt til at vi skal realisere oss selv, også seksuelt. Vi skal finne oss selv, og vi har så mye krav på lykke og gudvethva, fordi vi fortjener det, i beste Lòreal-stil, at mange ser ut til å ha mistet helt gangsynet. Et samfunn av altfor mange narssisister, der alle skal realisere seg selv, på bekostning av folk rundt dem, fordi dette har de tross alt «krav» på, ikke sant?! Og enhver som stiller seg uforstående til en sånn holdning er håpløst bakstreversk og gammeldags. Og utroskap, når det gjelder den såkalte seksuelle selvrealiseringen, er den lettvinte løsingen. Instant-selvrealisering. Da føler han seg attraktiv. Begjært. Viril.
Og jeg sitter og rister på hodet, føler meg som en gammel kone og tenker med meg selv;
herregud for noen sorte små hjerter folk går rundt med i dagens verden.
For en flokk bortskjemte små drittunger vi har vist oss å være. Der vi, på veien mot den ultimate selvrealiseringen, overkjører alt og alle, «fordi vi fortjener det» og det må jo alle forstå.

Hvis han ikke er fornøyd, hvorfor flytter han ikke? Lett spørsmål. Vrient svar. Det er nok blandet tenker jeg, som det er for mange andre mennesker som lever i bekvemmelighetsforhold. Det økonomiske er stabilt i dette forholdet. Hus, hjem, unger og hele pakken er pent og pyntelig ordnet. Han har konemor til å ta vare på seg, mens han selv er ute og spiller bajas for damene.
Og hvorfor har han ikke sex med kona? Er det fordi da måtte han faktisk legge litt innsats i sexlivet? Det kreves vitterligen mer av både menn og kvinner å ha et spennende sexliv når de har vært i et forhold over tid. Da er det lettere med instant-selvrealiseringen (utroskap) der han nærmest kun trenger å stille opp med morranbrød, så går resten av seg sjøl. For man skal ha premie med en gang, aller helst uten å ha gjort en tøddel for å få den. Igjen skriker «fordi jeg fortjener det» – spøkelset høylytt i bakgrunnen.

Mange ville nok sikkert anse menneske som er utro som onde mennesker. Det tror ikke jeg de er. Men jeg tror de er svært umodne på enkelte områder av livet. Barnslig umodne. Der bekreftelse på eget ego blir så viktig at alt annet skyves ut i periferien. I tillegg så må slike mennesker inneha en grunnleggende mangel på respekt for andre menneskers følelser. Og jeg tror de er redde. Pissaredde for å måtte takle hverdagen og utfordringene alene. Så da er de heller utro, enn å bryte ut av et forhold de strengt tatt ikke burde være i. Så har de noen hjemme, som den trygge de støtter seg mot, den som hjelper dem å fikse hverdagen, også har de det spennende andre steder, og driter i den hjemme, når hverdagen blir for grå.
Ikke har jeg noen stor tro på at slike mennesker er spesielt givende å bo sammen med heller. Mennesker som er villig til å sette sitt eget kjønnorgan foran alt annet, er grenseløse egoister. Og det må på en eller annen måte avspeile seg ellers i livet deres også. Selv om de sjøl sikkert tror at ingen legger merke til det.

Mennesker er skuffende små mange ganger. Både i tanker og gjerninger.

Feilslått feminisme

Jeg leser, med en viss oppgitthet i media, at svenske feminister mener at årets undertøykampanje fra H&M er pornografisk. Jaja, tenkte jeg, den typen feminister har en tendes til å skrike opp om de underligste ting.

Men av ren nysgjerrighet kikket jeg på kampanjen.
La meg nå se… du har ei dame som går rundt i en kimono, tar den av seg, har truse og bh på hele tiden, legger seg på senga, ei katt kommer inn, hopper opp på senga.. og that’s it.
Jeg pleier å si jeg har livlig fantasi. Men den strekker jaggu ikke til når jeg skal forsøke å finne det pornografiske i denne reklamefilmen.
Hvordan i alle dager mener Gudrun Schyman, hysterisk feminist i Sverige, at man skal lage reklame for undertøy? Ved å vifte med en burka, heve øyenbrynene gjentatte ganger for liksom å hinte om at det finnes noe under burkaen og deretter flashe bilder av undertøy ingen noensinne har tatt på seg foran folk, i brøkdelen av et sekund, sånn at ingen overhode skulle finne på å tenke at det kan ha noe med kropp å gjøre?
Hvor tror svenske feminister at vi bruker undertøy hen?

Feminisme har sin misjon i vårt samfunn, det er jeg enig i. Men å skrike ut om at DETTE skal være porno blir bare latterlig. Undertøy brukes innerst på kroppen. Å vise ei normalt slank dame som Emmanuelle Béart i undertøy, på ei seng, har ingenting med porno å gjøre, med mindre svenske feminister tyr til katter i sine seksuelle aktiviteter. Og da vil jeg aller helst ikke vite om det.