Kategorier

oktober 2006
M T O T F L S
« sep   nov »
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031  

Du må ikke komme her og komme her

I Norge er det populært å si at vi skal være solidariske. Vi skal ta vare på hverandre. Vi skal søke en minimum av levestandard i landet. Vi skal ta vare på de svake, og de rike skal yte mer. Yt etter evne, få etter behov. Rett ut av Mao’s lille røde.

Det er fine tanker. Å ta vare på hverandre. Å yte til et fellesskap som gir tilbake det du trenger, når du trenger det. Men det holder ikke vann når man går praksisen etter i sømmene.

Problemet er, slik jeg ser det, at noen politiske retninger er for omfattende når de skal definere verden. De vil kontrollere alt.
Og i Norge har denne «likhets»-tanken for mye grep. Likhet har blitt til et krav om et uniformt liv, en uniformert personlighet. Du skal ikke skille deg ut fra andre. Du skal ikke tjene mer enn naboen. Du skal YTE til samfunnet. Du skal tenke på samfunnet. Du skal ikke være et individ.
Å tjene penger og få økonomisk gevnist ut av din innsats får magen til ihuga sosialister til å vrenge seg. Å kunne nyte ting i livet som ikke ola uteligger er i stand til, er også galt. Biler, i et land som er like langt som et ondt år, er luksus. Det er luksus å kunne komme seg fra et sted til et annet. Å ha tak over hodet, er luksus.
Det er så mye som er luksus. Jeg husker jeg så på tv en kvinnelig politiker, som da strømkrisen ble debattert, med skrikende avsky, snakket om at «rike velter seg i luksus» da det var snakk om at de brukte strøm. Noen burde gi den dama en headscan.
Belønning for innsats = motbydelig (i norske øyne). Vi skal alle være LIKE! LIKE! LIKE! Et homogenisert samfunn der ingen er individer, men kun medlemmer av samfunnet. Som maur. Flittige maur.

De rike skal også bidra mer, progressivt mer, til samfunnet enn de som har lite. Hvis Jørgen Hattemaker betaler 10% skatt av sin inntekt, og Kong Salomo gjør det samme, så kan dere banne på at Kong Salomo betaler jævlig mye mer enn Jørgen Hattemaker. Men nei, rike skal straffes for sin rikdom. Ekle-vemmelige-rike. Sjalusien og grådigheta lyser praktisk talt ut av enkelte norske politikere. Det er sånn at man ikke vet om man skal le eller gråte. Ja jeg tenker det er kjipt for enkelte grådige grå menn og kvinner å svelge det at kreativitet, pågangsvilje og nytenking kan gi fortjeneste. Jeg mener, det ville jo bety at noen faktisk tjente penger som politikerne ikke klarte å få de klamme, kalde fingrene sine i. Huff.

Norsk skole er en pådriver for denne kvalmende likhetstanken. Kreativitet, egenart og evnen til personlig uttrykk blir effektivt forsøkt kvalt av den norske skolen. Det er galt å være dyktig, for da kan det være at de andre ungene føler seg underlegen.
Tanken om den nedlatende kunnskapsrike og dyktige dyrkes uhemmet både i norsk skole og i det norske samfunn. Har du egenskaper eller evner som ikke flesteparten har, så er du automatisk nedlatende.
Ergo er det helt ok å være drittsekk i din retning. Det er ok å avsky mennesker med egenskaper, kvaliteter og suksess som ikke er av det ordinære. Norsk skole, føler jeg, når det kommer til den «sosialt oppdragende» siden av utdannelsessystemet, gjør oss til misunnelige, grådige kloakkrotter. Mange lærere ser ut til å rett og slett mangle sosial IQ. Og det selv om jeg i min tid har hatt noen få gode lærere, så ser jeg at mange mennesker som aldri burde vært gitt en pedagogisk rolle blir ansatt og blir værende i norsk skole. Mennesker som ikke er i stand til å relatere seg med særlig suksess til andre som ikke er som dem selv. Små grå skapninger som ikke kan lære fra seg annet enn akkurat det som er innenfor permene i ei bok, men som likevel får lov til å ødelegge for kreativitet og egenart hos elever.

Norske politikere forekommer meg ofte som kaklende høns. De ser ut til å komme seg frem på grådighet og sjalusi. Ikke på idealisme og genuin interesse for å bidra med noe til samfunnet.
Og hvorfor kommer de seg så langt?
Fordi de når rett inn til den semikommunistiske jantebefengte norske folkesjela. De treffer oss helt hjemme der. Så får vi lov å sjekke skattetallene til naboen. Bare sånn at vi skal være sikker på at jævel’n ikke tjente mer enn vi syntes han fortjener sant? Det er innsynsrett i andres økonomi. Det er i beste fall hårreisende. (men det er et tema for seg selv)

Du må ikke komme her og tro at du er noe. (Og skulle du mot formodning være det, så må du ikke tro at du kan VELTE deg rundt i luksusen din – pålegg på brødskiva og elektrisitet og sånt – uten å betale saftig for det.) Hurra for Norge. Yessss… vi kan det vi.

Egendefinisjon

Det slår meg at jeg kanskje muligens kanhende mangler en forståelse for enkelte minoriteters behov for å markere seg i samfunnet. Eller kanskje jeg bare rett og slett er potte tett?

Men jeg sliter virkelig med å se nødvendigheten av å poengtere hvilken seksuell legning man har. Og da snakker jeg om de homofile/lesbiske. Hvorfor presenterer noen homofile mennesker seg med uttalelser ala «hei jeg er Frankie, og jeg er homofil.» ??

Jeg kan ikke huske å ha hørt heterofile gjøre det samme. Er ikke som om jeg, når jeg hilser på folk sier «Hei, jeg heter Lill og jeg er heterofil.» Hvorfor holder noen homofile på sånn?
I dagens samfunn, om vi ser bort fra psyko-hysteriske religiøse, så har vel folk et avslappet forhold til homofili? Jeg kan ikke helt se nytteverdien av å skulle vite hvem folk har seg med. Er det viktig at jeg vet hva han/hun foretrekker på det området av livet? Tror de at jeg betrakter og behandler dem annerledes pga dette? Er det kanskje det de selv vil?

Jeg skjønner heller ikke hvorfor de ser ut til å definere seg selv ut fra sin seksuelle legning. Når jeg blir kjent med mennesker, så er ikke deres seksuelle preferanser jeg tar med i beregningen når jeg skal gjøre meg opp en mening om dem. Jeg vil aller helst ikke vite noe om andre menneskers seksualliv, preferanser etc. Så hvofor en del homofile bruker dette som sitt visittkort nærmest, er meg en stor gåte.

Jeg er klar over at mange homofile og lesbiske føler seg stigmatisert i samfunnet, men noen ganger sitter jeg med inntrykket av at de er store bidragsytere til denne stigmatiseringen selv. De tror seg selv så voldsomt annerledes enn alle andre, når det egentlig bare er ett avgrenset område av livet de skiller seg ut fra «normalen» på. Skjønner ikke at de gidder å bråke over så lite.

(Og merk at jeg konsekvent bruker «noen» og ikke «mange» om dem som presenterer seg selv slik)

Nei fordi atte jeg er ikke sånn typisk… lissom

Grmf…
Klisjeer, fordommer og baksterverske holdninger sitter sabla godt fast i folk. Jeg var innom et debattforum for noen strakser siden, der det ble debattert hvorfor mange kvinner velger menn som venner fremfor kvinnelige venner. Nesten samtlige av kvinnene som svarte kom med svar som «ja jeg er mer sånn guttejente jeg, jeg foretrekker menn fordi de er så ukompliserte, menn holder ikke på med bakvaskelser» … blablabla.. og dette blir blablabla… for det er noe forbanna pisspreik.

Kvinner og menn du. Den evige kampen om hvem som er best hm? Men helvete også da folkens, kom dere ut av sandkassa! Forskjellen på menn og kvinner er ikke stor. De største forskjellene er rimelig tillærte, selv om vi gjennom mange årtusner har utviklet en viss forskjell pga biologiske ulike oppgaver (kvinner føder og ammer – menn gjør ikke).

Og jeg kan ikke la være å irritere meg over alle kvinnene som så mer enn gjerne tar avstand fra sitt eget kjønn, og snakker dritt om kvinner generelt.
Kvinner fremstilles, av disse guttejente-wannabe kvinnene, som smålige, hevnsyke, konspiratoriske, manipulerende etc etc. Legg til de kvalitetene dere liker å tillegge kvinner på den negative siden, og vips, dere har dem. Men i samme slengen blir gjerne de samme kvinnene fly forbannet når menn kommer med samme karakteristika av kvinner. For «hey, de selv er ikke sånn, og de er kvinner!!!» Jøsses, DA husket guttejenta plutselig på hva hun hadde mellom beina.

Jeg kan ikke fatte og begripe at det å være kvinne i seg selv skal være grunn til å bli vraket hverken som venn eller arbeidstaker eller hva det nå skal være. Men det slår meg at så lenge kvinner selv holder på på denne måten, og slenger dritt om sitt eget kjønn, så er det vel kanskje ikke så merkelig at menn er trege med å komme seg på et platå der de betrakter kvinner som mennesker først og ikke som [……….] (putt inn de negative sidene du liker å sette på kvinner). Man er sin egen verste fiende i mange tilfeller. Og med stereotypi-holdninger som dette gjengs hos kvinner som mener de har fjernet seg fra den feminine delen av seg selv, så trenger vi egentlig ikke menn til å tråkke på oss. Kvinner gjør det bare _så_ mye bedre.

De er ikke som typiske kvinner, sier de. Hva faen er en typisk kvinne? det er .. rundt regnet 2.5 milliarder kvinner på jorda. Hva er typisk? Sånn på generell basis?
Og hvorfor finnes det overhode et begrep som heter «guttejente»? Man er seg selv, med sine kvaliteter og egenskaper. Hva man har mellom beina har stort sett ingenting med det å gjøre, annet enn det man lar seg påtvinge av samfunnet.