Kategorier

mars 2006
M T O T F L S
« feb   apr »
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
2728293031  

Skrift i sand

Litt lettere ør i topplokket av kraftig medisin og med mange lange timer til å bare ligge flata ut i senga og tenke, er jeg stygt redd for at filosofiske tanker kryper innenfor hjernebarken og romsterer rundt der oppe.

Vi lever korte liv, vi mennesker, gjør vi ikke? 80 år ca. Også -poff- takk og farvel. Og de færreste av oss vil sette særlig spor etter oss. Det blir som å sitte med en kvist og skrive i sanden..

~ jeg var her ~

.. og havet har visket det ut etter noen få bølgeslag, alt ettersom hvor dypt du satte skriften. Om hundre år er allting glemt, sier de. Vel kanskje ikke om hundre. Hundre er for kort tid. Men likevel finner jeg tanken behagelig. At mitt liv som menneske ikke skal sette varig preg på verden. Jeg er ikke kommet til menneskelivet for å utføre de store dåder heller. Jeg skal ikke redde verden fra noen undergang. Nær sagt heldigvis.

Det finnes mennesker som trakter etter berømmelse. De vil være kjente. Vil at folk skal kjenne dem igjen på gaten. Døgnfluer er de, og døgnfluer forblir de. Og i morgen er de alle glemt, ironisk nok. Verden glemmer lett og likegyldig. Døgnfluer glemmer gjerne akkurat DET.
Personlig trives jeg best i skyggen. Finner det mer behagelig å observere, enn å bli observert. Men likevel tenker jeg av og til på.. hva det egentlig er jeg skriver i sanden.. med menneskelivet mitt. Joda, jeg vet, når nok bølgeslag har passert etter at jeg er borte så spiller det ingen rolle, men det spiller jo en rolle for meg…

Vi lever for korte liv.. for liten tid til å finne en kvist som stikker dypt nok i sanden til at skriften varer lengere enn 2-3 bølgeslag. Tenker jeg skriver som alle de andre…

~ jeg var her ~

En prærieulv i Central Park

Da jeg satt morgentrøtt og glodde på tv i morges, mens jeg sakte forsøkte å overbevise kroppen min om at frokost er en fin ting, kom det opp en nyhet om at en prærieulv var observert i Central Park i New York. Denne uvanlige gjesten ble raskt nok bedøvet og fraktet tilbake til sitt rette element. Men jeg ble sittende og tenke litt over det hele.
Hvorfor er det sånn et oppstuss over at en enslig ulv har forvillet seg inn i en bypark? Godt jobba av ulven, greit nok, men er det noe å ta på vei for?
Regna de med at den skulle spise opp alle de små moppene som løp rundt i parken? Eller kanskje barna? Eller enda verre.. ha et riktig etegilde på en av de feite voksne amerikanerne? Sikkert vært mat nok der for flere uker i selv den minste av dem, men jeg tror egentlig ikkje at faren var spesielt overhengende. Tenker prærieulven hadde betakket seg for DEN kaloribomben.

Hvilket får meg til å tenke på at norges rovdyrspolitikk irriterer meg grenseløst, og jeg forakter de som driver med jakt på ulv, bjørn etc.
Ja, rovdyr spiser andre dyr. Sånn er naturen. Get over it. Og at en dum sau tryner ned ei fjellskrent er faktisk IKKE synonymt med at en ulv har vært og tygga på’n. Vi har knapt nok noen ulver i Norge, og likevel hyler de hjernedøde ulvemotstanderne om ulven som om vi hadde en bibelsk invasjon på gang. Vi har kanskje.. om vi er jævlig heldig.. 10 ulver i Norge. Og hvordan de stakkars 10 ulvene skal ha klart å gnafle i seg så satans med sauer, reiner og gud vet hva.. er mer enn jeg kan forstå. En appetitt som ville få Godzilla til å blekne og føle seg som en pusling.

Respekten for naturen er så svinnende i samfunnet at det er til å grine av. I andre land har de tusenvis av ulver, uten at noen så mye som piper. Men her i Norge skal vi liksom heve oss over naturen. VI skal bestemme.. fordi VÅRE interesser er det aller viktigste. Men å beholde en variert fauna, som vitterligen er vår plikt for de kommende generasjoner, det kan ikke ulvemotstanderne (eller jeg burde vel strengt tatt si rovdyrsmotstanderne) skjønne hensikten med. Navlen deres er så stor for dem at den utgjør hele universet. Og jeg blir flau på Norges vegne over at politikerne er sånne forbanna ryggradsløse nikkedukker som jatter med rovdyrsmotstanderne. «Ja, selvsagt skal vi skyte alt som har skarpe tenner og som ikkje går i bånd.. Ja, selvsagt skal vi hyle høyt til andre land om å ta vare på naturen, mens vi selv er noen hjernedøde idioter som tror vi er kongen på haugen og slakter ned alt som ikke passer på vår pent friserte plen…» Og jeg kunne fortsette… nesten i det uendelige .. med eksempler på unnfallenheten fra de som skal forvalte norges fauna.

Og det finnes faktisk folk som jakter på ulv og annen rovdyr ulovlig. Hva i helvete feiler det sånne folk? Ulven har ikkje drept et eneste menneske, og knapt nok noen husdyr siden vårherre gikk i knebukser. Men DEN skal jaktes på?
Jeg skulle ønske at de som jaktet på ulver.. plutselig ble overfalt av varulver og TYGGET skikkelig på. Varulver finnes ikke sier du? Ja, og? Det gjør da ikke ulver i Norge heller. Hva var poenget ditt?

I det minste drepte de ikke den enslige prærieulven i Central Park. Det er tross alt NOEN som har litt vett mellom ørene. Synd de ikke bor i Norge, og skal avgjøre rovdyrenes skjebne.

Værguder og annet pakk

Tenkte jeg skulle starte med den utrolig spennende opplysningen om at vinteren har kommet til Bergen. I slutten av mars så kom endelig værgudene på at Bergen ligger i Norge, og ergo så bør det være hvitt på bakken.
Jeg ser liksom samtalen for meg:

Værgud: Skulle det ikke være hvitt der nede?

Værtekniker: eh.. i Bergen? Nå spøker de vel?

Værgud: Spøker?

Værtekniker: De mener da ikke at vi skal ha snø.. på bakken.. i Bergen? *knis*

Værgud: Finner de tanken underholdende? Vi har da pøst på med snø i Oslo uten at du så mye som kremtet.

Værtekniker: jammen.. deres nåde.. det var jo tross alt ikke .. vel, du vet, vestlandet? Vi pleier å sende regn dit.

Værgud: Ser vi regn der nede om jeg så tør spørre?

Værtekniker: Nei beklager, vi har sluppet opp for regn akkurat nå. Jeg forsikrer deg om at de jobber på spreng med saken. Den bør være ferdig om noen dager. Massevis av regn. Kaskader.

Værgud: Og i mellomtiden skal du la dem ha SOLSKINN??! Dette går på ryktet løs!!

Værtekniker: Javel javel, jeg kan se om jeg har noen milimeter med snø gjemt vekk et sted i hyllene (ta sånn på vei for litt solskinn.. *mumle*)

Værgud: *roper etter værtekniker* Milimeter? Jeg skal ha bakken HVIT for svarte!! Bergenserne skal få grue seg til regnet kommer og de vasser rundt i meterhøy slaps!!

Værtekniker: jo’a men det er jo vår nå.. tenkte solskinn kunne være hyggelig…

Værgud: Er vi her for å være hyggelige?

Værtekniker: Ok, jeg fant en boks med «ubestemmelige mengder snøfall».. duger det?

Værgud: så lenge du sørger for å lasse det ned over dem mens de sover, så antar jeg det går greit… Du har ikke noe vind å legge til i samme slengen?

Værtekniker: Sorry, brukte alt opp i australia. Vi er helt tom for vind.

Værgud: pokker… litt vind hadde liksom piffet opp stemningen…

~

Jeg bare spør.. er det rart man er skeptisk til å krype ut av dynehalmen om morran? Forsov meg en halvtime gjorde jeg jeg også i dag. Og den hysteriske ja-ja dama satt rett i nærheten og hylte ut sine evige tiriader av ja-ja-ja-ja. Fantastisk dag! *hurra*

OTTAR, kjønn og sånt

Jeg så på tv i dag.. før jeg kom meg av gårde til jobb.. at OTTAR skulle ha 2 paroler i år.. en av dem var mot pornolovgivningen. De likte ikke at det var så mye fokus på kjønn og sånt i pornofilmer. Det var kvinneundertrykkende (gjesp).

Er det jeg som er helt platinablond her? Handler ikke porno nettopp OM kjønn? Det er ikke akkurat blomsterenger og ridderen på den hvite hesten som portretteres i pornofilmen.. med mindre ridderen kommer kliss naken og blomsterkvastene fyker til alle kanter.. dere skjønner sikkert selv.

Ha en fin dag i toget da Ottar. Hils politikerne… og si dere syntes det er så dumt med kjønn og sånt i porno. Jeg er helt sikker på at de bryr seg. Veldig. Og jeg er sikker på at neste PORNOfilm kommer til å omhandle den tapre kvinne i dagens skremmende storsamfunn, som kjempet seg frem mot den patriarkalske overmakten.. for deretter å gjøre unna pulinga på kammerset.. etter at tv-kameraene var slått av og de fotside skjørtene var hengt pent på stolen ved siden av.. i mørke. *Amen*

Litt av hvert.. og mest av litt

Jepp, ut fra overskriften skjønner dere at dette blir en uuuutrolig spennende bloggpost. Jeg kan formelig kjenne at dere dirrer av spenning. Mhm… not so..
Noen dager er mitt ellers så tankefulle hode blottet for vettuge tanker. I dag virker det som om de små grå konsekvent nekter å stå opp der inne. De trekker bare dyna tettere opp rundt ørene, gløtter grettent med det ene øyet og ber meg hute meg te fandens vekk. (den snille versjonen). Så derfor … dette kommer til å bære preg av akutt innvendig platinablondhet.

Nuvel… Jeg drømte i natt at en slange gjemte seg blandt fargeblyantene mine.. og trodde jeg ikkje så den. Dit rømte den etter at den ble nektet å bite folkene som var i rommet. Kvelerslange.. som krympet.. er vel kanskje godt jeg ikkje er mann, eller så hadde jeg hatt grunn til å bli bekymret for fremtidig libido. *kremt*
Dere er forresten klar over at det er fredag i dag? Det betyr helg i morra. Niiiice.. jeg skal sove lengere enn jeg pleier.. jeg skal sløve og ta dagen langsomt 🙂
Jeg er ikkje en av dem som aktiviserer meg grusomt mye i hver helg. Syntes det høres masete ut. Det var den berømte humla igjen.. Bumblebee .. bumblebee …

Buuumbleeebeeeeee…..

Ordlyd er en artig greie. Jeg har en del ord som jeg liker, selv om de i seg selv ikke er noe som sier noe. Jeg liker ord som har O i seg. Langsomme O-lyder. Som i Konstantinopel. Jeg liker ordet Konstantinopel. Hvorfor byttet de navn til Istanbul? Der høres ut som en impotent okse. Konstantinopel derimot, høres ut som et sted hvor drømmer lages. De mistet drømmen og fikk en impotent okse. Tsk.
Og hvorfor byttet de navn fra Kristiania til Oslo? Kristiania var et fint navn. Det hørtes nobelt ut. Oslo .. er.. vel Oslo. Slamsuging omtrent. Jeg er også glad for at jeg ikke bor på Fitjar. Det er et navn som ikke gir de helt fine assossiasjoner. Fit-jar. Hermestisert … eh.. ja.. (Jar = krukke/syltetøyglass etc).

Jeg leser forresten en del fantasy-romaner. Og jeg legger merke til en pussig ting. Uansett hvilke land forfatterne kommer fra, så ser de ut til å bruke samme navn eller liknende navn på disse stedene i romanene sine. Som om de lå lagret i det kollektivt ubevisste hos alle som skriver.
Anyway ..hvis dere skulle få leselysten over dere, og har lyst til å lese noe som ikke er HELT i virkelighetas sjanger.. så anbefaler jeg ALLE bøkene av Terry Pratchett. Det er komedie/fantasy, og er hysterisk morsomme bøker. Jeg flirer meg gjennom hver eneste av dem. Og ennå har jeg minst 6 stk liggende hjemme jeg ikke har lest. *lykkelig bokorm*

Som barn var jeg en uforbederlig bokorm. Jeg leste ALT jeg kom over av bøker. Elsket å forsvinne inn i historier og drite i hverdagen. Narnia-bøkene var mine favoritter dengang. Jeg leste alle bøkene minst 7-8 ganger. Og frk. Detektiv (Nancy Drew) og Hardyguttene. Det var mysterier.. det var spennende. Og i begynnelsen av tenårene slukte jeg alt av Agatha Christie. Det er fremdeles klassikere i min verden.
Jeg har også .. for noen år siden oppdaget en briljant forfatter.. i thriller-sjangeren. Clive Cussler. Jeg fikk med meg at det er laget en film basert på en av bøkene hans. Sahara het filmen. Der Matthew McConaughey spilte Dirk Pitt. Niiice. Vel i den filmen var han nice iallfall.

Bøker ja, jeg kunne holde på i åresvis å snakke om bøker jeg liker, hvorfor jeg liker dem, og hva som er så bra med bøker. Ringenes Herre leste jeg første gang for 15 år siden. Leste fra Perm til Perm på veldig kort tid, og enset ikke verden rundt meg mens jeg leste. Pløyde gjennom 400-500 sider på 3-4 dager. Sommerferier er fine ting til sånt, spesielt regndager.

Når jeg bare kommer meg så langt, så kommer det nok en del bloggposter om bøker. Jeg er – innrømme – en bokorm av dimensjoner. Og jeg er filmelsker. Mest elsker jeg sci-fi, thriller, noe grøss og actionfilmer. Og noen komedier. Kliss-o-lykke-søtsuppe-filmer og langdryge dramafilmer kjeder meg til døde. Mm.. jeg er sikkert barnslig.. men jeg syntes Lara Croft, the cradle of life, var en bra film. Og han motspilleren hennes var da søren meg ikkje så verst heller (gliser jeg for mye nå? Ja, jeg gliser kanskje litt for mye.. ehm… *tørke vekk glis*)

Anyway… det er fredag.. fri assossiasjon i bloggposten. Jezz.. da blir det sånn som dette. Dere overlever. Jeg gjør det iallfall 😀 … God helg nettmennesker *neie høflig*

Vann fra ryggen på en bille

Jeg leste i gårsdagens aviser at det er tørkekatastrofe i Kenya? Mener det var Kenya. Anyway, det var visst flere afrikanske land som har opplevd nettopp det samme. Tørke, med katastrofale følger. Og det var kjefting om at vi ikke har trådt til for å hjelpe dem tidligere. Det kan man sikkert diskutere både frem og tilbake når er rette tidspunkt. Før det blir en katastrofe? Når katastrofen er et faktum? Akkurat i grenseland?

Men jeg kom til å tenke på.. at jeg en gang i tiden så på tv om mennesker som forsøkte seg på å stanse ørkenspredningen.
Første utgangspunkt var svært enkelt. De plasserte mange små busker i rad og rekke, og sanden ble stoppet av de små buskene. Også begynte de å vannen på den andre siden av grensen av disse småbuskene, og skapte dermed et frodig område.
Igjen hoppet tankene mine… ørkenspredning.. samle vann i ørkenen.. og jeg kom på at jeg har lest om forsøk på å høste vann fra natttåke og morgendis. Jeg mener å ha sett et program også om dette, der det ble satt opp store nett, svært tettmasket – nesten som et sammehengende materiale, som samlet tåke, og omgjorde dette til vann, når tåken var samlet lenge nok.

Jeg er ingen vitenskapsperson, bare generelt sett nysgjerrig, og jeg uttaler meg på bakgrunn av fragmenter fra hukommelsen. Anyway.. det slo meg at dette må da kunne gå an å bruke i landene i Afrika.
En god artikkel om hvor langt forskningen på dette er kommet finner dere her:
Like water off a beetle’s back.

Det står at forsøk rundt dette, har vært utført i Chungungo, Chile. De samlet ca. 4000 gallons (litt over 15 000 liter) hver dag med vann brukt på denne metoden. Det var 1 landsby. Hvis de er i stand til å samle inn 15 000 liter vann hver dag, med sine nett.. så må det da kunne gå an på bruke denne teknologien også i Afrika, der vann er akutt etterspurt? De måtte da kunne holde liv i både land og folk på den måten? Eller er jeg grenseløst naiv her?

Ville ikke penger som brukes til nødhjelp også være godt anvendt her? Til ting som de kan bruke i lang tid fremover, nettopp for å forhindre at de skal bli rammet av denne typen katastrofer? Jeg ser behovet for brannslukking NÅ, men det kommer flere tørkekatastrofer i fremtiden. Ville det ikke vært en ide å gjøre noe proaktivt til en forandring?

Det som får meg til å stusse, når det gjelder nødhjelp, er at jeg veldig ofte sitter med inntrykk av at det er brannslukking som bedrives. Redd dem som står på kanten av stupet, klar til å falle utfor. Jeg tror både de og verden generelt sett ville være bedre tjent med en større andel proaktive handlinger. Jeg vet det er mange organisasjoner som driver kontinuerlig med å hjelpe folk i nødsrammede områder, og all ære til dem. Men flere burde tenke sånn, når man snakker om hvordan «nødhjelp» skal brukes. Det burde settes inn på at folk skulle klare seg selv. Og jeg tror at de selv er de som best vet hva de trenger. Vi bør ikke gjøre dem avhengig av oss, men hjelpe dem sånn at de kun er avhengig av seg selv.

Ok.. nå flyter det litt ut her.. Det var det med vann, tåke og tåke til vann. Jeg håper noen ser poenget i det i fremtiden, å bruke denne teknologien, som etter det jeg forstod ikke MÅTTE bli ekstremt dyr, og anvender den i de tørre områdene i Afrika. Det måtte da være mulig å få til?

Bryr du deg ikke?!

Jeg satt på kontoret i vinterferien og stirret ut på strålende solskinn, snødekket landskap (i Bergen er det en liten sensasjon – vi har hatt pittelitt snø i flere dager nå) og det var praktisk talt vindstille. Siden det er vinterferie var det dørge stille på jobben, og jeg våknet sakte med en varm kopp te. Og i min tankerekke om samvittighet og aller helst den dårlige siden av samvittigheta, begynte jeg å tenke på de energiske små-store skapningene som reker rundt ved Lille Lundgårsdvann med hvite vester på, og skal redde verden. Det er en fin tanke, men det er i veldig mange tilfeller feilslått. Hele taktikken.

Å sende ut tenåringer med permer for å verve nye sjeler med dårlig samvittighet til å betale inn penger til såkalte gode formål er i mine øyne ufint. Spesielt siden jeg mange ganger har observert at når folk høflig svarer nei, så hyler tenåringene etter dem «ja men bryr du deg ikke om de sultne ungene i Afrika», eller «bryr du deg ikke om at regnskogen forsvinner?» etc etc.
Jeg kan selvsagt unnskylde dem med at de er tenåringer. De vet ikke bedre. Men jeg vil anta at disse tenåringene tjener penger på det de gjør. Det er ikke den rørende omtanken for de sultende store, men akk så tomme magene hos utmagrede barn i varmere strøk som trigger dem. Det er tanken på hvor mye provisjon de kan få ut av å verve folk til å betale.
Jeg er kanskje kyniker, men jeg tror heller ikke at pengene går dit de skal. Det har vært for mye i media om slike «organisasjoner» som stikker pengene i egen lomme til at jeg går rundt med noen illusjon om at å gi penger til disse faktisk har noen hensikt.
Jeg takker alltid nei om de kommer bort til meg. Og spør de meg «bryr du deg ikke om…blablabla» så er svaret like kontant nei.

Jeg bryr meg, men jeg er ikke villig til å fylle lommene til diverse lugubre tiltak som bruker 99% av de innsamlede pengene til å drive organisasjonen. Vil jeg bidra, så gir jeg penger til større organisasjoner istedet. Men ringer de meg for å spørre, så gir jeg IKKE penger.
Virker jeg trassig? Kanskje det.
Men jeg mener at ønsket om å gi til dem som har mindre ikke skal komme av dårlig samvittighet fordi man er født i en del av verden som har det materielt sett godt. At jeg evt. gir penger skal komme av et ØNSKE om å bidra til at verden blir et bedre sted. Og jeg tror ikke jeg kan redde en hel verden. Men jeg kan bidra med mitt.
Men IKKE fordi sure tenåringer ved Lille Lundgårsvann har hylt etter meg at jeg ikke bryr meg, eller at en eller annen veldedig organisasjon har mint meg på at jeg burde ha dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet er ikke et ønske om å bidra med noe til verden. Det er et ønske om å slippe og tenke på ting. Avlat skal etter sigende være en avsluttet epoke i vår del av verden. Man kan ikke betale seg til en bedre samvittighet likevel.

Så bryr jeg meg ikke om de sultne barna i Afrika? Jo, til en viss grad gjør jeg det. Men jeg tror overhode ikke på at organisasjonen som står bak disse hvit-vestede tenåringene gjør det. De bryr seg imidlertid veldig om sin egen konto.
Fint at tenåringer tjener litt penger, men det er ikke fint at de forsøker å tjene det med å trenge seg på andre mennesker. Og overhode ikke ok at de forsøker å tjene dem ved å hyle etter fremmede mennesker som ikke er interessert i å bidra til deres «prosjekt». Jeg sender spørsmålet tilbake til tenåringene i hvite vester og til organsiasjonene bak.. «bryr dere dere ikke om de sultne barna i Afrika??!»