Kategorier

november 2005
M T O T F L S
« okt   des »
 123456
78910111213
14151617181920
21222324252627
282930  

O jul med din glede?

Jeg må innrømme at jeg er ikke en av dem som stresser voldsomt med jula. Ikke baker jeg ørten slag kaker, ikke kjøper jeg inn hauger av julegaver, ikke pynter jeg i alle leilighetens hjørner heller.

Shopping står på min hat-liste, så det er med stor takknemlighet jeg benytter meg av muligheten til å shoppe fra nettet. Jeg skulle bare ønske man kunne kjøpe ALT fra nettet, men mat er det greit å gå i butikken for handle, for den vil jeg gjerne sjekke ut før jeg kjøper den.

Jeg er ingen julehater, jeg syntes det er hyggelig med julefeiringen, men jeg tar det mest som noen ekstra dager der jeg kan slappe av, snarere enn noe storstilt noe. Vi spiser da god mat, slapper av og lar dagene tusle sakte forbi. Jeg liker å kunne stå opp midt på dagen, spise en sen frokost og tusle rundt i pyjamas i noen timer før jeg overhode tenker på å gjøre noe annet. Det er høytidsdager fine til.

Men det jeg stusser mest over, er mengden mat folk handler inn. I år er julaften på en lørdag. Så er butikkene stengt i 2 dager (slik den vanligvis ville være også på en søndag). Men du kan ta banna bein på at folk kommer til å ha DE store haugene på handlevognene sine på lille julaften. Jeg lurer på hvem som skal spise all den maten, og hvor lenge de kommer til å ha en overfylt fryser.
Hva er det med oss nordmenn og ENORME mengder mat? Og spesielt i jula?

Julegaver er vel kanskje noe som gir folk negative assossiasjoner. Jeg kjøper ikke dyre gaver. Jeg gir små gaver til familie. Venner får julekort. Det duger. Muligens får de et julekort jeg har laget selv. Men gaver gir jeg kun til familie. Det er ikke viktig for meg at det skal være en stor og dyr gave som skal gies. Det viktigste er at jeg har tenkt på den personen som skal ha gaven. Jeg liker å gi folk gaver, men de skal være personlige, dvs noe som jeg mener er en god gave akkurat til den personen. Vaffeljern og konfekt kan de vitterligen kjøpe selv.

Jeg har kikket litt på folk som løper hodet og rævva av seg i adventstida for å ”rekke over alt” de skal ha gjort. Merkelige skapninger. Tenkte jeg skulle bake pepperkaker, noe jeg kun syntes er kos. Hjembakte pepperkaker er godt *nam*. Men utover det skal jeg ikke gjøre noe spesielt. Hvorfor skal man? Jeg skjønner ikke denne hyperstressede holdningen mange legger for dage når advendt ankommer.
Muligens er jeg noe treg. Men jeg finner det koselig å bruke tiden på å male akvareller, skrive litt på historier, filosofere for meg selv med en kopp te i fanget og se gode filmer. Jula kommer uansett. Og jeg skal hygge meg. Det blir pepperkaker, også i år. Og det blir jul, uten at jeg har skrubbet leiligheta til den glitrer i alle hjørner, og uten at jeg har kjøpt inn to-tre kilimanjaro av mat.

Jeg ser frem.. til pyjamas-dagene 🙂

Oppmerksomhet for enhver (naken) pris??

Curlingjenter kler av seg

Det er med en viss oppgitthet jeg registrer denne artikkelen. Historien gjentar seg selv litt for ofte hva kvinneidrett angår. Utøverne kler seg halvnakne/nakne, for å skape blest om sporten de utøver. De føler at dette er rette måten å få oppmerksomhet mot sin sport på.

Unnskyld meg jenter.. oppmerksomhet om deres SPORT? Ærlig talt… hvor tjukk går det an å bli i hodet?! Dere må gjerne flashe både pupper og kjønnsorganer i media om dere føler for det… men det er så visst ikkje noen sport dere skaper blest om, med mindre dere anser runking som en idrettsgren.

Hva tror dere egentlig? At hvis dere viser en pupp i media, så skal plutselig mange flere mennesker tenke.. ”hey.. naken curling-pupp.. å faen.. det må være en spennende sport, jeg tror jaggu jeg skal begynne å følge med den heretter….” Djises.. selv 14-åringer er ikke så dumme i hodet at de seriøst tror at noe sånt ville fungere.

Jeg blir så oppgitt over dumme kvinner som tror at å blotte seg skal gi dem oppmerksomhet om ANDRE ting enn nettopp den avkledde kroppen deres. Når skal kvinner lære seg til å se verdien i det de gjør, og ikke tro at bare de blotter seg mer, SÅ skal det store siget av halleluja-fans komme løpende i ukontrollerte horder? Har de ikke mer vett? Av og til… er jeg fristet til å tro at kvinner generelt er så naive at det er til å grine av. Herregud… *sukk*

Hjernen… the little kick inside

(Veldig inspirert av reklame for en karamellsort jeg ikke tenker å reklamere for her – ikke er den noe god heller, så er det sagt)

Men det jeg har lyst til å ta fatt i, er oppfatningen om at bare vi oppdrar jenter og gutter på samme måte, så skal de i voksen alder få en tilnærmet lik atferd. Hele kommentaren min ble inspirert av artikkelen i Nettavisen om at Kunnskapsforlaget Aschehoug & Gyldendal har gitt ut leksika for gutter og jenter, hver for seg. Artikkelen finner du her: Karita raser mot jenteleksikon.
Nåvel, det er ikke helt artikkelen jeg er opptatt av, men det jeg oppfatter som en gjengs holdning om at kvinner og menn er .. fra naturen sin side, så veldig like.

Forskere har i de siste årene kunne påvise flere forskjeller i hjernen på menn og kvinner. Både hvilke deler av hjernen vi bruker til å motta inntrykk fra omverdenen, og hvordan hjernen bearbeider denne informasjonen. Dette i seg selv trenger ikke å bety at vi er veldig forskjellige fra hverandre, og jeg er vel av den oppfatning av at mye av kjønnsforskjellene er tillært snarere enn biologisk betinget. Men det er forskjeller der inne, som romsterer mellom ørene på oss, og gjør narr av vår tillærte likhetslogikk hver gang vi glemmer å oppføre oss kun fornuftsmessig androgynt, og blir ”typisk kvinnfolk” eller ”typisk mannfolk.”
Hjernene våre opererer ulikt. Tolker ting ulikt. Vektlegger ulike ting. Bruker ulike mengder hjernemasse for å forstå verden etc. Ut fra ren logikk, så vil man anta at det også gir utslag i en viss forskjell i atferd.

En annen ting er hormoner. Vi har ulike typer og mengder hormoner i kroppen. Og man kan si hva man vil om at mennesket er hevet over naturen, og at vi velger vår atferd i større grad en andre vesner på jorden som er i større grad primært styrt av instinkter, men faktum er likevel at atferden også styres i veldig stor grad av hormoner og kjemikalier. Menn har mer testosteron i kroppen enn kvinner, kvinner har mer østrogen i kroppen enn menn. Ingen skal komme og fortelle meg at det ikke vil ha noen effekt på hvordan man oppfører seg, hva man vektlegger og hva man rett og slett får med seg av informasjon fra omverdenen.
Hvis man tviler på hvilken effekt hormoner har på kroppen, så kan man bare kaste et blikk på tenåringer, og fortelle i hvor stor grad de styres av hormoner eller fornuft.

Når sant skal være sagt så irriterer jeg meg også litt over dette maset som at menn og kvinner skal være så like. Hvorfor skal vi være det? Hva er fordelen med et samfunn der alle mennesker er androgyne av atferd? Jeg er enig i at barn bør bli gitt samme grunnleggende verdier, og at ingen skal begrenses pga kjønn. Men jeg tror det er farlig å anta at vi alle er like i utgangspunktet. Vi er alle født ulike. Det er store variasjoner innenfor samme kjønn mht hvordan folk oppfører seg. Hvorfor antar man da at det ikke kan være en forskjell mellom kjønnene? Og her finnes det selvsagt også gråsoner. Det er kvinner som har mer ”maskulin” hjerne, og det er menn som har mer ”feminin” hjerne, men etter det jeg har forstått er det generelt sett forskjeller som kan tilskrives kjønn. Bør ikke dette også bli tatt hensyn til i oppdragelse, selv om det ikke skal overskygge det faktum at hvert menneske er et unikt individ, som står for sin variasjon av temaet ”kjønn”?

Likestilling er i mange tilfeller litt feilslått slik jeg ser det. Og nå tenker jeg ikke på arbeidslivet. At folk skal få lik lønn for likt arbeid, og samme muligheten til å velge yrke etc. er en selvfølgelig mening hos meg. Men den tanken om at egentlig… egentlig… er vi alle like, er krampaktig.
Vi er alle ulike.
Og takk for det. En verden der menn var som kvinner hadde blitt en utrolig trist verden, sett med mine øyne. Det er en positiv utfordring å måtte forholde seg til menn og kvinner, og takle forskjellene. Er det ikke på tide at også politikere som Bekkemellem går i frontlinjen for å fremheve det positive i forskjellene.? De leksikonene er ikke verdens undergang. Og det er bare idioter som tror på alt de leser i bøker. Det vet da Bekkemellem også. Selv om tenåringer er irrasjonelle, så kan de tenke litt selv, heldigvis.

Om jeg skal kommentere leksikonene, uten å ha kikket i dem, så vil jeg vel si at det hadde vært en fordel med et ”tenårings-leksikon”, der ulikhetene og likehetene mellom gutter og jenter hadde vært presentert så objektivt som mulig. Å lage et leksikon for jenter og et for gutter er … vel.. egentlig bare litt gammelmodig komisk. Det er litt flaut for forlag at når de først skal være ”nyskapende” så faller de tilbake i bakstreverske holdninger der jenter og gutter nærmest lever i mentalt segregerte verdener. Vi er ulike, men vi hører til samme art. Er ikke Kunnskapsforlaget Aschehoug & Gyldendal klar over det? En liten brist i kunnskapen kanskje?

Kvinner og vekttrening

Nix, jeg snakker ikke om å gå ned i vekt.. men å løfte vekter.

Jeg lar meg frustrere, når jeg tenker over det, at det er så få andre damer som trener med vekter. Mange jenter/kvinner ser ut til å tro at bare man tar i en manual, så vil man utkonkurrere Arnold, både i muskelmasse og kjevestruktur.

Jeg trener på et større helsestudio her i byen, og jeg er den ENESTE damen som trener regelmessig på vektrommet. Det dukker av og til noen andre kvinner opp der, men de blir aldri lenge av gangen. Max en 3-4 ganger, også gir de opp.
Selv har jeg trent med vekter siden 1999, og kan fremdeles ikke se at jeg utkonkurrerer hverken Arnold eller ”lillebroren” hans. For at kvinner skal bli veldig store av vekttrening, så må de ha enten ekstremt merkelige gener, eller dope seg. Muskler har jeg selvsagt fått etter alle disse årene.. men jeg er ikke ”stor” av den grunn.

Herlighet.. maxvekten jeg tar i knebøy er 102,5 kilo. Jeg har ikke klart å komme meg over 65 kilo i benkpress.. og har bare 80 kilo i markløft (som er de store øvelsene). Det er ikke mye. Gutter/menn som dukker opp, bruker en 5-6 månder max på å ta meg igjen i styrken i armene, og kanskje 1 år på å innhente meg i beinstyrke.
Men poenget er ikke å bli så ekstremt sterk, selv om jeg presser meg selv hver gang jeg trener. Jeg trener fordi jeg liker å utfordre meg selv, og aerobics fungerer ikke for meg, som alltid har hatt problemer med å ta ordre.. og om noen skulle skrike ut instruksjoner til meg, så er sannsynligheta større for at jeg til slutt hadde most vedkommende over kjeften, enn at jeg hadde fått noe veldig til utbytte ut av det.

Selv om du trener kondisjonstrening, så blir de områdene som ikke blir trent av kondisjon… dvaske. Du kan være så tynn du vil, men hengende slapt kjøtt ser ikke pent ut uansett. Så er det forfengelighet som gjør at kvinner avstår fra styrketrening, så gjør de seg selv en bjørnetjeneste. Du blir ikke slank av å trene med vekter, men du blir fast i fisken. Det du har.. henger ikke som en noe for stor kjole rundt kroppen din, for å si det ”poetisk.” (jeg har velutviklet evne for å ordlegge meg i poetiske vendinger *glitre*)

Dessuten er det helsemessige fordeler ved å trene styrke i tillegg til kondisjon. Det er jo ikke snakk om at alle må trene tunge vekter. Men alle burde trene litt. De fleste helsestudio har instruktører som kan hjelpe en å sette opp et program, slik at en får utbytte, på riktig måte, av styrketreningen.
Men sånn.. ut fra all bablinga mi.. så er det jeg egentlig lurer på… er .. hvorfor er kvinner generelt sett så utrolig motstandere av å trene med vekter? Og da mener jeg trene skikkelig, ikke løfte 2 kilo og kalle det for vekttrening.

Som et sidespor, så føler jeg også en viss tilfredsstillelse i å tørke det nedlatende gliset av kjeften til menn som går forbi og sender meg et ”næmmen, se hun tror hun klarer å løfte vekter”-blikk. Ah.. så mange fordeler.. og ingen ulemper. Hva venter dere på jenter?