Kategorier

Lure hjernen til å huske drømmer

See… noen ganger må du bare gjøre noe for å ta innersvingen på en heller glemsk hjerne.

For min del var det litt forbausende at det faktisk funket.
Men jeg begynte å notere ned – manuelt – nårtid jeg sovnet og våknet hver dag..
Og det å fokusere på søvnmengde har ført til at hjernen min plutselig også husker flere drømmer enn før.

Jeg tror at dette manuelle fokuset.. at jeg «tvinger» meg selv til å tenke på det hver dag, og også skrive det ned, har ført til at hukommelsen
ang drømmer har fått seg en boost. Jeg har brukt smartklokker før som logget når jeg sov og våknet, og det ga ikke tilsvarende effekt.
Så i dette tilfellet – manuelt er bra 🙂

Det ville jeg vel egentlig ikke trodd. Men hey, hvis det funker, så kommer det ingen klager fra meg 🙂

Eksploderende hode syndrom

Jeg har en «artig» greie som inntreffer i litt varierende grad.

Det skjer alltid FØR jeg har sovnet helt av, i innsovningsfasen. Jeg har lest litt om det. Fenomenet kalles for «eksploderende hode syndrom».
Jeg oppfatter et kraftig drønn.. og kan føle «sjokkbølgen» etter en eksplosjon eller noe liknende. Men bare inni hodet et sted.
Det virker å være lokalisert på baksiden av hjernen, på venstre side. Iallfall er det i bakerste del av hodet dette forekommer.
(er det snålt å legge merke til sånt?)

Jeg HØRER ingenting, ikke med ørene iallfall. Men senteret i hjernen som gir tilbakemelding om lyd, lager lyden for meg.
Jeg er veldig klar over at det ikke er en lyd fra utsiden, og det er mer irriterende enn noe annet.
Og vekker meg, og føkker med innsovningsfasen min. Og siden jeg ikke er av de aller flinkeste når det gjelder å komme meg til sengs til en fornuftig tid, så er det litt uheldig at hjernen min vekker meg når jeg faktisk forsøker å sove, ved å late som om den hører lyder.. når vi begge vet at det overhode ikke er tilfelle.

Heldigvis skjer dette ikke spesielt ofte. Men himmel som jeg hopper til når det skjer.

Fant ikke noen veldig god forklaring på nettet av hva dette kunne komme av. Og det er som sagt kun et irritasjonsmoment. Jeg sovner jo alltid av igjen etterpå.
Men jeg tenker, kan det ha en sammenheng med at jeg også (relativt) ofte opplever søvnparalyse/søvnlammelse?
Er det noen forskning på det? Forekommer det oftere blandt folk som også opplever søvnparalyse?

Jeg har også – sammenliknet med hvermannsen – relativt ofte lucide drømmer. Altså drømmer der jeg vet jeg drømmer, og til en viss grad kan kontrollere hva som skjer. «Favoritten» min så langt er fremdeles den gangen jeg – i en lucid drøm – bestemte meg for at jeg skulle gå ut gjennom en dør, og komme til et scenario som beskrev livet mitt best mulig. For så å komme ut på en anleggsplass, der alle anleggsarbeiderne stod og glodde relativt apatisk på meg. Haaa haaaa haaa.. festlig. Men uansett.. ja.. har disse fenomenene en sammenheng? Opplever man mer av f.eks «eksploderende hode» hvis man også har søvnlammelse og ofte har lucide drømmer?

Tror jeg må sjekke … og se ka jeg finner 🙂

Barndommens drømmer

For tiden leser jeg «Children’s Dreams» av Kelly Bulkeley og Patricia M. Bulkley

Så langt er jeg veldig fornøyd med boken. De har en jordnær tilnærmingsmåte til konseptet med drømmer, og forklarer godt hva som ligger i de ulike begrepene.

Boken tar opp de STORE drømmene nesten alle unger opplever en eller annen gang i løpet av oppveksten. Det kan være både mareritt og andre typer drømmer. Felles for dem er et de har en stor effekt på ungene som har drømmene, og den påvirkningskraften tar man med seg videre i livet.

Det er egentlig forbausende så lite barns drømmer vektlegges av vårt samfunn. Det er et tegn på hvordan unger utvikler seg, og kan fortelle oss mye om våre egne potensialer. Ta den drømmen du husker aller best fra barndommen.. det være seg mareritt eller hyggeligere drømmer.. Og se på hvordan du har utviklet deg fra det tidsrommet.. Drømmen sa garantert noe om dine potensialer.. Hadde vårt samfunn vært mer obs på drømmenes praktiske nytteverdi, så kunne mange barn, tror jeg, utviklet sine beste potensialer mye bedre enn de gjør i dag.

Skal komme med en mer utbrodert mening om boken når jeg er ferdig med den, men foreløpig er det definitivt tommelen opp.

I tillegg fikk den meg ENDELIG til å forstå 100% hva som menes med Jungs «arketyper». Yay 😀

Spol tilbake

Jeg er tålig lat for tiden, mht å notere ned det jeg drømmer. Lat, til meg å være. Det er maks en 2-3 drømmer i uka.. kanskje 4 hvis jeg er EKSTREMT ivrig.

Men jeg hadde en drøm for noen netter siden som har blitt hengende rundt i krinkelkrokene.

I korte trekk så var jeg i en stor bygning, som var en blanding mellom shoppingsenter og kontorbygg.
Jeg skulle møte noen der på et gitt klokkeslett, men hver gang jeg trodde jeg var kommet til det klokkeslettet, så spolet tiden seg
tilbake til morgenkvisten igjen.
Og jeg var forundret over at ingen andre enn jeg skjønte det.
Til slutt klarte jeg å overbevise noen flere om at det var tilfelle, og da begynte de å oppleve det samme som meg.
Samme formiddagen.. om og om igjen, bare med små variasjoner.

Til slutt ble jeg klar over at det var en drøm, og ble så irritert på gjentakelsene at jeg tvangsvekket meg sjøl.

Stress, det var det det var.

Jeg antar at drømmen snakker om å «sitte fast i et mønster» av noe slag… men jeg har ennå ikke blitt klok på hva. Der må jeg se på personene i drømmen, stedet, det «magiske» klokkeslettet etc. Men jeg kan ikke huske å ha hatt en liknende drøm før, og da legger iallfall JEG merke til det. Så.. ja.. hm…hm… hmmm..

Forstyrrende faktor

I den siste tiden har jeg drømt en del om mennesker som hører til fortiden min.
Det er ikke viktig HVA jeg drømte, men jeg legger merke til en ting som irriterer meg, mht hvordan jeg nærmer meg disse drømmene og ser på symbolene.

Jeg blir for opphektet i hva jeg mener om den faktiske personen som var med i drømmen.

Jeg ER klar over at det kun er et drømmesymbol.
Men likevel kverner tankene mine rundt hvilke meninger og oppfatninger jeg har rundt den faktiske personen.

Og etter å ha holdt på med drømmetydning siden … vel.. så lenge jeg kan huske.. så burde jeg vite bedre.

Den du drømmer om er i praksis ALDRI temaet for drømmen.
Men det er mer aspekter ved personen som blir brukt som et symbol.

Men herrejemini det er vrient å SE symbolet som personen skal representere..
For personen kommer i veien .. og forstyrrer hele tolkningen.

*grumle*

To ytterpunkter

Jeg har ikke tenkt å gjengi veldig mye fra drømmene mine som jeg tenker på, men de er påfallende langt fra hverandre i tema.
Og begge forekom i løpet av samme natt.

Drøm nr. 1:
Jeg er delvis klar over at jeg drømmer, og klarer å sveve/fly KJEMPEHØYT. Verden under meg ser paradisisk ut, og den bevisste delen av meg er imponert over hvor realistisk det ser ut, samtidig som jeg er ekstatisk over å ha fått til å fly.

Så har du neste….

Drøm nr. 2:
Jeg går langs en vei, og en bil kjører forbi. De forsøker å få min oppmerksomhet, og jeg viser dem finger’n. Det gjør dem rasende, og de går til fysisk angrep med slagvåpen. Og jeg blir reddet av noen som kommer løpende til og holder angriperne nede til politiet kommer

Og jeg ble sittende og lure.. hvor er fellesnevneren?
For begge var fra samme natt.. jeg våknet av begge, og husket dem derfor.
Den eneste greien som de hadde felles, og som jeg ikke tar med i beskrivelsen, var at samme DrømmeFigur/karakter opptrådte i begge, på den positive siden.
Men utover det så var de så ulik hverandre at jeg ikke, akkurat nå, er i stand til å se noen sammenheng.

Drømmer er en merkelig greie.. det er iallfall sikkert.

De små drømmende irrganger

Jeg skulle ønske at jeg var typen menneske som skrev ned drømmene mine, i en eller annen form hver morgen. I en eller annen form. Men jeg er stort sett så dritsøvnig om morran at det kan jeg bare glemme. Og det til tross for at drømmer er et tema jeg finner uendelig fascinerende.

Hva husker jeg av drømmer i den siste.. tja.. månden? Jeg har kjørt mye bil, på vinterføre. Biler, som har blitt til motorsykler, som har blitt til sykler.. som har endt opp med apostlenes hester (å gå altså).
Jeg har bare vage erindringer om hva som skjedde rundt/i forkant av/i etterkant av «kjøringen», men dette, så lite som det enn er, kan faktisk fortelle en ganske mye.
Å kjøre, gå eller hvilken som helst bevegelse fremover, handler, slik jeg ser det, i bunn og grunn om hvordan en beveger seg fremover i livet. Og jeg er et sabla sta menneske, så at jeg ender opp med «Apostlenes hester» som siste endring når jeg beveger meg fremover på en vei, forbauser meg overhode ikke. Jeg liker ikke endringer. Ikke litt engang. Og jeg går alle endringer ekstremt motvillig i møte.
Vinter i dette tilfellet forekommer meg ikke så mye dramatisk, som det forteller meg at dette ikke handler så mye om følelsesmessige endringer (annet enn at tiden går og jeg blir eldre kanskje), men mer om intellektuelle utfordringer. Det at det er vinter oppleves aldri som truende eller negativt på noen måte, det er bare en .. «tilstand» om du vil.
Og intellektuelle utfordringer har jeg mange av.

Veier.. bør man egentlig også legge merke til i drømmene sine. Natt til i dag så drømte jeg om en vei som snodde seg rundt flere blokker, og som jeg overhode ikke skjønte hvorfor den var lagt til slik den var.
See, slik jeg ser det. Menneskelagde konstruksjoner, slik både veier og blokker er, ser jeg på som «opplærte» tankesett/reaksjonsmønstre etc. Og det forekommer meg at her forteller drømmen meg at jeg gjør noe ekstra knorklete og vanskelig for meg sjøl. Det er heller ingen gigantisk overraskelse. Jeg kan være litt knorklete i tankegangen, og se ting fra litt for mange sider. Litt sånn.. «ja men hva om….?» Også begynner min heller vriompeisaktige hjerne å spinne på den tråden også.. rundt et tema som jeg helt fint kan ha femten andre tråder om på gang samtidig inni knollen der et sted.

Dette er enkle eksempler. Men jeg tror at hvis folk lærer seg til å se på drømmer som noe «dagligdags».. altså at det ikke er VOLDSOMME spådommer og de dypeste mysterier som til enhver tid skal bli avslørt.. så vil de aller fleste dra større nytte av drømmene sine.

Jeg hadde f.eks også en lucid drøm for en tid tilbake. Jeg var 100% klar over at jeg drømte, og jeg stod på en balkong som var sikkert 1 km oppe i lufta. Siden jeg visste at jeg drømte, så ville jeg teste ut hvordan det var å hoppe ned fra denne høyden. Som tenkt, så gjort. Og jeg fløy som et prosjektil rett ned. DET VAR SÅ KULT! 🙂
Og jeg gikk rett gjennom taket på en sirkelformet bygning, rett gjennom huset, og landet i havet, som kom inn i en grotte inne under huset.
Siden jeg allerede var i vannet, så fant jeg ut at da måtte jeg teste ut hvordan det var å «puste» under vann. Gikk helt fint. Så jeg svømte lekende lett langt ut i havet, hele tiden under, alt mens jeg drev og sang på en (for meg – i det våkne liv) ukjent sang. Under vann. Uten å bli til havfrue eller noe sånt.. vannet bare dytta meg fremover, sort of. Sånne ting kan man ha det morsomt med, hvis man bare gir drømmene sine litt oppmerksomhet. Eller litt… jevnlig oppmerksomhet, er kanskje riktigere å si. Og jeg gjør det.. fokuserer på drømmer, selv om jeg ikke skriver ned så mange som jeg skulle ønske. Det gir utslag i lucide drømmer innimellom. Og det er kjempestilig.

Drømmeappen

Jeg er til tider et veldig bedagelig anlagt menneske. I tillegg er jeg OVERHODE IKKE i nærheten av å være et A-menneske. Ikke litt engang.
A-mennesker er for meg vanskeligere å forstå enn aliens.. jeg tror jeg ville hatt mer til felles med Zork fra planeten Buppetibupp enn med A-mennesker, forutsatt at Zork også var et B-menn… uhm… B-person-ish.

I og med at jeg finner drømmer fascinerende, selv om jeg ikke alltid blir så veldig klok på dem, så er det en del småkollisjoner på gang her.
See.. den beste måten å huske drømmene mine – for meg – er å notere ned noen stikkord om dem med det samme jeg våkner. Jeg trenger ikke mer enn det, før minnet revitaliseres når jeg kikker over notatene.
Brilliant idè sant?
Jupp, det ville det vært.
Hvis det ikke var for at jeg ikke er så sinnsykt søvnig om morran at det å skrive blir en nesten uoverkommelig oppgave. Det jeg bruker tiden på, før jeg kommer meg ut av senga – på hverdagene – er å sitte med hodet støttet mot knærne og forsøke og fornekte at jeg må stå opp. Dette kan pågå i alt fra 5 – 20 min. Og ikke en ENESTE GANG i løpet av den tiden faller det meg inn å plukke opp notatblokken og pennen som jeg faktisk har liggende ved siden av sengen, på nattbordet. Jeg er så trøtt at jeg sliter med å se når jeg står opp, og går som regel med hendene foran meg inn på badet, og ser verden i en tåke. Så .. skrive.. nope.. nopetinope.

De ekstremt få gangene det skjer, så har jeg enten hatt en veldig intens drøm, eller drømt om en spesiell person/karakter/vesen.

Så jeg forsøker å finne en måte å lure hjernen min til å få noe ned på «papiret» …

Muligens trenger jeg å bruke en opptaker eller noe sånt. Problemet er at da ville sannsynligvis herr Sambo blitt morrangretten og bedt meg holde schmella.

Soo… jeg vetta faen. Muligens må jeg se om jeg finner en app.. der jeg bare kan plukke stikkord.. Finnes det? Eller enda bedre, som jeg kunne fylle med mine EGNE stikkord.. så kunne jeg bare krysse av for hva jeg har drømt, også hentet den datoen automagisk (ja, jeg vet jeg skrev magisk).
Det hadde ikke tjent til noen hensikt å ha mange drømmesymboler som ANDRE hadde fylt inn.. jeg måtte kunne legge inn mine egne.

Jupp.. lete på nettet tenker jeg.. se ka jeg finner. Hvis ikke, så får jeg lære meg til å lage apper til mobilen min selv. Så får jeg det ivaffall sånn som jeg vil ha det.

Superspionen Lill

So… jadda.. jeg har en livlig fantasi. Og spesielt i drømmer, åpenbart. Natt til i dag drømte jeg følgende (noe redigert)

Jeg jobber i en gruppe som er en del av etterretningen. Usikker på hvilket land, men det er veldig viktig for enkelte i teamet at Dronning Elisabeth ikke får vite om at de er på oppdrag. (uvisst av hvilken grunn).
Hele drømmen starter i barndomshjemmet mitt. Da vi skal dra til «Finnmark» så går vi ut av barndomshjemmet mitt.. og til min bestemors hus, som står ca. 20 meter fra barndomshjemmet mitt. Men i drømmen var et en ENORM avstand, man kunne bare gå dit på 10 sekunder.
En del av oppdraget består av å reise til Finnmark og … spane… En mann i teamet forteller høylytt om en morsom opplevelse han hadde, for å overbevise «lokalbefolkningen» om at han hører til dem. Vi sitter i en typisk «engelsk» pub. Vi utga oss for turister som egentlig kom derfra (spilte roller som 2 par på ferie)
Jeg lener meg bakover, og ser dronning Elisabeth sitte lengere borte.. i full «kongelig påkledning».. hun drikker te, retter på kronen sin og myser veeeeeldig skeptisk på han som forteller. Jeg tror ikke hun lar seg overbevise.
«Hun har sett for mye i løpet av livet sitt til å la seg lure.» Tenker jeg oppgitt

Så.. ja.. jeg sitter bare og flirer litt for meg selv.. over det ekstremt skeptiske uttrykket i dronningens ansikt. Av en eller annen grunn finner jeg det ekstremt komisk, i etterkant. Sånn går no dagan…

Men om man ser på symbolikken så er det mye rart å ta tak i her.

  1. Vel, først den skeptiske dronningen. Hvorfor hun var så skeptisk, og hvorfor akkurat HUN ble valgt vet jeg ikke – ennå.
  2. Liksomavstanden. Hvorfor reiste vi ikke, bare gikk mellom 2 hus og opplevde det som en enorm avstand.
  3. Og om Finnmark, jeg er født der og bodde der til og fra de første 6 årene av livet mitt. Så det ligger kanskje noe der som symbolikk.
  4. Oppdraget (som jeg ikke klarer å huske hva var.. eller iallfall ikke får tak i bevisst)
  5. De som var med på oppdraget (ukjente mennesker, 2 menn og 1 kvinne var med meg som samarbeidspartnere – en balanse?)
  6. Det at jeg var agent – som jobb.
  7. Engelsk pub. Jeg drikker i prakis ikke alkohol (det smaker bajs), og jeg har aldri vært inne på en slik pub, men det var uviktig i drømmen.
  8. Spille en rolle

I tillegg så har du omgivelsene generelt. Jeg mener det var vinter i Finnmark og sommer ellers. Og pub’en var merkelig opplyst, men jeg så ingen reelle lyskilder. Jeg tror det kom noe lys fra utsiden. Og jeg var stresset i hele drømmen. Stresset fordi jeg forventet av vi skulle bli avslørt hvert øyeblikk. Jeg var også den eneste av «agentene» som faktisk fulgte med på omgivelsene. De andre var mer opptatt av rollene sine.
Også det at puben var lokalisert i min bestemors hus. Hun var strengt religiøs, og ville aldri rørt engang en DRÅPE alkohol, likevel brukte hjernen min utsiden av huset hennes som inngangen til puben.

En viktig del av å forstå sine drømmer, og gjøre seg nytte av dem, er det å være i stand til å plukke ut symbolene som opptrer. Jeg har plukket noen av dem allerede, men langt fra alle.

Husene ser jeg på som tankekonstruksjoner. Opplærte tankesett, i og med at det ikke var naturen som var scenen denne gangen.
Stedet (Finnmark) har jeg en viss formening om.
Jobben, dronningen, reisefølget mitt og puben derimot.. klør jeg meg enda i hodet over.

Selve «historien» er også viktig. Men akkurat nå er drømmen så fersk at jeg mest ser på de ulike delene.

Også en annen ting. Selv denne korte drømmen hadde to deler.
Del 1: det som foregikk i barndomshjemmet (planleggingen av oppdraget)
Del 2: det som foregikk i bestemor-pub-huset (utføringen av oppdraget)

Ok, så er jeg en smule lat

Jeg har hatt ferie i noen uker no. Og man skulle tro at når man har ferie, så skulle en ha MER tid til å skrive ned drømmene sine, og filosofere over dem. Men jeg har, seriøst, ikke notert ned en ENESTE av dem i hele ferien. Jeg har, i mangel på et dekkende ord, vært søkke peise lat.

Ferien er heldigvis ikke over ennå, og jeg skal tilbringe den siste tiden av ferien hjemme… jeg får håpe det betyr at jeg tar meg bryet med å skrive ned drømmene mine. Men hey, jeg husker drømmer fra i natt…

I den ene diskuterte jeg med en mann (ukjent irl, men virket likevel sabla kjent) om noe, og han var en lattermild person.
I den andre drømmen laget jeg nye verdener ut av kaker og gotteri, istede for å spise dem. En slags kake-guddom 😀

Så jeg har STOR tro på at FREMOVER så blir det utelukkende masse drømmer notert ned 🙂

– evig optimist –