Kategorier

april 2017
M T O T F L S
« mar    
 12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930

En motvillig skeptiker

Kanskje er det litt fåfengt, men jeg forsøker å få meg selv til å tro på det overnaturlige, i sine mangeslunkne former.
Og jeg forsøker å argumentere med hvorfor jeg skal tro på det ut fra et rasjonelt ståsted. Lykkes jeg? Ikke litt engang.

Og da har jeg en del opplevelser i bagasjen selv som kan få meg til å løfte både ett og to øyebryn når jeg forsøker å finne den logiske og rasjonelle forklaringen på dem. Men jeg lar ikke fantasien få lov å komme med forklaringene, for min fantasi kan være way out there, så den lytter jeg iallfall ikke til når jeg skal ha forklaringer på reelle eller påståtte fenomener.

Så har jeg kikket på videoer på youtube, med såkalte paranormale vinklinger. Så langt har ingen av dem overbevist meg. Ikke i nærheten engang.
At noen løper rundt med et kamera, evt et nattkamera og sier; «hysj! Hørte du også det?!» og forventer at DET skal være noe form for bevis, fremstår bare som det rene skjære vissvass i mine øyne. For beleilig nok så er det ALDRI et kamera som er fokusert på der de KAN SVERGE PÅ AT DE NETTOPP SÅ ET FULLSTENDIG GJENFERD! Og det er alltid mystiske lyder når ikke alle i teamet er på samme sted (og da trekker jeg den konklusjonen at andre i teamet er og lager «nisselyder» for å sprite opp shaiten deres). Og bildekvaliteten er forbausende dårlig, selv for de som skal være profesjonelle.. og i disse dager, med mobilkamera med «en million pixel i oppløsning» så blir det bare fjollete.
Og like påfallende er at det at dersom de får på kamera at noe faller ned, så er det ALLTID så langt borte at det ikke er en sjanse i helvete for at du ser trådene de garantert har festet fast i tingene, med mindre de filmer med Hubble-teleskopet. Og det gjør de jo ikke, det er mer anti-hubbel de filmer med, med en så dårlig oppløsning at legoklosser fint kunne erstatte dem.

Men jeg har LYST å tro på det. Jeg har LYST å tro at de som har vandret heden fremdeles er rundt oss, iallfall innimellom. Hvorfor de da skulle bruke tid og krefter på å sitte i et mørkt kott og åpne og lukke dører, er en helt annen sak. Og det er DET som gjør det hele så lite troverdig. Forteller de oss at dersom det er en eksistens etter døden, så er det så kørka alle blir. «nei, jeg får vel åpne ei dør da… » Seriøst?
Problemet er at det er så såre lett å fabrikere såkalte bevis. Det er så lett å legge litt CGI på filmene sine og forsøke å fremstille det som ueditert film. Det er så lett å si at hver minste lyd MÅ VÆRE ÅNDER, og drite i at det garantert har en logisk forklaring.

Men så er atferden til de som er i slike show så sørgelig koreografert.. alt virker innøvd. De «spontane» reaksjonene deres er så oppstykket og innlært at jeg bare himler med øynene.

Ta dette som et eksempel. Et team undersøker et gammelt, nedlagt fengsel. Det er et stort bygg.
Når de kommer inn der så «føler» folk at det er en ekkel stemning, de føler seg nedtrykket, de hører merkelige smålyder, de ser lysglimt etc. Men ingenting av dette fanges opp på kamera til teamet.
Gamle bygg av typen «store bygninger av stål og betong» genererer ofte sin egen lydkilde, pga materialene som er brukt og strukturen på bygningen. Dette er infrasonisk lyd, så vi HØRER det ikke, men kroppen merker vibrasjonene. Infrasjonisk lyd gir oss lett hallusinasjoner fra alle sanser, fordi vibrasjonene også merkes i hjernen. Så at folk ser, hører, føler og lukter ting som ikke er der når de er under påvirkning av dette, er helt naturlig. Det samme er at de blir redde og engstelige. Mennesker (og andre pattedyr antar jeg) vil instinktivt sky unna områder med infrasonisk lyd, fordi det har en såpass ekkel effekt på kroppen. Men dette tar de aldri med som en forklaring. Det er bare rallingen til lillaskrullene og de som har røkt de sure sokkene sine litt for ofte som slipper til med fargerike forklaringer.

Og vet du Bloggleser’n.. uansett hvor mye jeg forsøker, så tviler jeg på at jeg noensinne kommer til å klare å tro på dette. For fraværet av logikk og rasjonalitet er så skrikende at jeg nesten får hodepine av det.

Som de virrer og stresser…

Å skade seg er ikke det man anser som kilden til noe positivt. Nope. Ikke litt engang.
Det har jeg klart å gjøre. Jeg er relativt dyktig der. Så jeg hinker rundt på krykker for tiden. Og banner. En god del. Faktisk litt mer enn en god del. Ganske mye, når jeg tenker meg om.
Krykkene faller ned på gulvet når jeg setter dem fra meg. Jeg var på en remabutikk for noen dager siden, og satte krykkene opp mot kassa. Selvsagt falt den ene av dem i gulvet. Jeg sang ikke salmer, for å si det sånn. Og herremannen som var så snill å plukke den opp for meg slet veldig med å holde seg alvorlig. Og de er i veien når jeg skal gjøre ting. Og det er klin umulig å bære noe med seg i nevene. ARGH! *mumle*

Men det artige .. vel artige og artige fru Blom, la oss ikke overdriver, men det er en observasjon iallfall, at folk løper veldig mye hit og dit. Løper – som i stresser. Siden jeg er i sakte-modus for tiden.. så legger jeg bedre merke til de som løper som piska skinn frem og tilbake for å rekke over alt de skal rekke over. Å skynde seg er ikke et alternativ akkurat nå, og da virker det som om store deler av verden har satt opp farta mer enn jeg har lagt merke til før. Litt sånn som jeg innbilder meg humler ville være om de ble stressa. – hvilket minner meg på.. jeg så DEN SINNSYKT DIGRE humla for noen morgener siden, som krasja mot kjøkkenvinduet. Begynte nesten å se etter sprekker i vinduet. Jeez den var diger. Sikkert vårtegn det der.. humledronningene som reker rundt og leter etter et sted å bygge bol. Godt vinduet var lukket. Jeg liker humler – bumblebeeeeee 🙂 – men jeg vil ikke ha dem innomhus av den grunn. *mumle*

Men ja.. å skade foten har fått øynene mine opp for hvor mye stress folk egentlig omgir seg med. Fortsetter de slik så kubber de som stressa humler også.. etter en sesong.. *mumle*

Men han gammeltykjen og….

So…
Domenet mitt ble flyttet for 2 dager siden.
I kjølvannet av det så mangler en god del småting.. sånn som mellomrom mellom linjene på det jeg skriver..

Neida, ikkje irritert i det hele tatt.. ikkje litt engang..

I det minste har jeg fått bloggen OPP igjen.. jeg får se på det som et fremskritt..
Og ingen data gikk tapt.. *halleluja*

Stemmer fra dypet

Da jeg begynte med blogging for 12 år siden, så hadde jeg egentlig ikke sett for meg at jeg skulle gidde å skrive noe på bloggen 12 år etter, og det skal sies at frekvensen har dalt betydelig. Jeg tror jeg startet med det for å ha et sted å «se» tankene mine på trykk. Og jeg har, etter krasjet for noen år siden, ikke lagt tilbake alle postene som lå inne. Vil ikke kalle det for sensur, men jeg så ikke relevansen i de innleggene lengere. Logisk nok, siden jeg er en del år eldre..

Jeg skrev i forrige post at jeg alltid har skrevet dagbok/journal. Men i det siste året har jeg virkelig begynt å se verdien i det. Det er ikke – for meg – bare en referanse til fortiden. Men det er også en måte å la tanker og følelser komme til uttrykk som jeg overhode ikke ville ha gitt uttrykk for .. vel.. utenfor hodet. Jeg kommer aldri til å dele det jeg skriver med noen, men cluet er at jeg har sett den mentale- og emosjonelle nytteverdien i å føre journal (som jeg velger å kalle det for i dag). Litt sånn som drømmer, så er det en renselsesprosess. Og en destillering av tanker og følelser. Jeg har fått en del aha-opplevelser etter å ha flippet gjennom gamle journaler. Plutselig så ser jeg tankemønstre jeg ikke har vært klar over. Og det gir meg eureka-øyeblikk som endrer på en god del av holdningene mine. For meg er journalføring rett og slett et personlig verktøy for å utvikle meg som menneske.
Da er det vel så viktig å faktisk LESE det man har skrevet tidligere, som det å skrive her og nå.

Jeg har alltid vært fascinert av psykologi. Tankene og atferden til mennesker.
Men en av grunnene til at jeg aldri tenkte på å bli psykolog er fordi vel så mye som jeg er fascinert av menneskers tanker- og følelser, så misliker jeg å måtte forholde meg til det i «stor skala». Jeg liker å kunne trekke frem de delene som interesserer meg, og filosofere rundt dem. Og relatere dem til meg selv. Jeg er der at jeg ikke tror at jeg legger merke til noe, dersom det ikke på en eller annen måte har en gjenklang i meg selv. De jeg aldri legger merke til.. er «fyllmasse», sagt litt kynisk. Jeg tror jeg (og alle andre) kun legger merke til det som speiler seg i oss på en eller annen måte.
Det sier jo sitt om når vi registrerer noe negativt hos andre mennesker. Hva er det EGENTLIG vi ser på?

Og der har du det.. jeg ser på det som stemmer fra det kollektive dypet.. som vi alle har tilgang til. Og nå er jeg der at mine egne tanker er tilstrekkelig, når jeg .. hm.. destillerer det. Og jeg skriver mer og mer i journalen min.. der er det veldig mye filosofering – rundt meg selv. Og rundt menneskenaturen. For selv de på utsiden.. har sin tvilling.. dypt der inne på innsiden av hvert menneske som legger merke til dem. Det er det jeg forsøker å finne ut av, ved å skrive journal.. hva er det EGENTLIG verden forsøker å fortelle meg?

Journalgeeker og andre rariteter

… For noen dager siden så jeg store flokker med trekkfugler som kom tilbake.. jeg liker våren.. selv den spede begynnelsen på den 🙂

Anyways.. moving on… jeg har kikket en del gjennom videoer på Youtube ang hvordan folk skriver journaler.
Og.. boy.. er det mye rart der ute. Og jeg må innrømme at jeg blir helt matt av det (spesielt) kvinner klarer å produsere av informasjonsflom om temaet.
Jeg har alltid vært relativt enkel i tankegangen der. Ok, så journal.. enten så skriver du, eller så drodler du litt i tillegg (tegner).

Åpenbart så er det en kraftig underdrivelse.
Spesielt fascinert ble jeg av alle som drev med det de kaller for «bullet journaling» .. som egentlig bare er stikkordslister/huskelister i en mer organisert form.

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg er et någet vimsete surrehode. Og det er utrolig ka de damene klarer å holde orden på. Og jeg er like fascinert over at de har så MYE de skal rekke over. Jeg lever et bedagelig liv. Det meste blir tatt i et rolig tempo. Og jeg blir helt andpusten av å se alt de skal rekke over.. i løpet av bare en stakkars dag.

I tillegg så finner de tid til å gjøre journalene sine om til fargerike utklippsbøker, med tegninger, klistremerker, maleri, billetter, bilder og hva det måtte være. Disse har da gjerne fullpakket dag i tillegg. (når i alle dager sover disse kvinnene?).

Jeg har alltid skrevet journal. Men jeg har ikke tatt vare på alle sammen. I etterkant angrer jeg litt på det, men gjort er gjort. Men jeg FINNES ikke strukturert. Jeg kjøpte meg jo en egen bok som det var planen å skrive drømmer ned i.. gikk det så bra tror du? Nope, ikkje litt engang. Så den boken jeg kjøpte til det, blir min neste journal. Rett og slett fordi det er ei dritkul lærinnbundet bok.. og jeg elsker sånt. Men ja.. strukturert. Nei, jeg har drømmer, tegninger, historie-ideer, egenkomponerte kalendere, huskelister og alt annet.. samlet innenfor samme perm, perfekt hulter til bulter. Trenger jeg å huske på en spesiell side, så bare legger jeg et bokmerke der – og det er like gjerne en gammel regning som brettes mellom der, som det er reelle bokmerker. Kanskje jeg skulle kjøpe noen? Anyways.. Voi tykjen ta .. disse folkene er driftige. Noen av dem har 7-10 ulike journaler.. til ulike formål.

Og merk deg dette, jeg mener dette ikke negativt eller sarkastisk på noen måte.. jeg er IMPONERT. Jeg skulle ønske jeg var mer strukturert mht til sånne ting. Men jeg vet det er dømt til å mislykkes. Hjernen min misliker sterkt regler, og det med å skulle skrive/drodle ett tema i EN bok, for deretter å switche til en annen bok når jeg skulle ta opp et nytt tema, hadde bare irritert livdriten av meg. Og hva bullet journaling angår.. well, jeg har ikke så mye på min liste over hverdagsaktiviteter, så det jeg må gjøre klarer jeg å huske.. nesten hele tiden 😀

Drømmestrukturers plassering

Jeg kom til å tenke på en ting.. som jeg er rimelig sikker på har en mening i drømmer, som alt annet..

Veldig ofte når jeg beveger meg gjennom drømmene så enten fokuserer jeg på strukturer til venstre, eller det er bare strukturer til venstre.

Jeg har selvsagt drømmer der det motsatte er tilfelle, men jeg har bitt meg merke i at om det er fokus på noe på høyre siden, så er det som oftes fordi noe beveger seg fra høyre mot venstre.

Eller ikke bare strukturer.. også andre symboler… i drømmene mine foregår det meste på venstre siden av «meg» .. eller mitt fokuspunkt.

Lurer på hva det betyr? Der er noe å tygge på..

Edderkoppjakt

I natt drømte jeg at jeg hadde fått «besøk» av en edderkopp i leiligheta. En stor grå satan som løp rundt og forsøkte å bite oss i beina.

så jeg bestemte jeg for å gå på jakt.. med stekepanne.. og splætta’an te slutt.
Googlet det og fant ut at det var den lille søte her.. Gøyalt.. hm?

grey-wolf-spider

Den skeptiske ape

Vi tror ikke på magi, gjør vi vel?
Vi tror på det vi kan påvise, og knapt nok det.
Vi tror på rasjonalitet og logikk. Vel, de fleste av oss.
Og vi er så stolte av skepsisen vi har fremdyrket som en mantra for samfunnet vi lever i.

Magi er for barn. Og barnlige sinn. De som ikke kan forholde seg til den VIRKELIGE verden. De som heller pakker tankene sine inn i drømmerier om Harry Potter sitt univers, om alver, tusser og troll. Og lillaskrullene, som vifter dramatisk med armene fulle av klirrende armbånd og som dramatisk forteller deg at I ÅR skjer det noe magisk i livet ditt. Det har de sett nemlig, i krystallkulen sin.
Du vet… klisjeene.
Så VI tror iallfall ikke på … «sånt» ..

Jeg har tenkt litt.

Hva om magi egentlig finnes? Men i en helt annen form enn det å «vifte med en tryllestav og -vips- så er verden en annen»?
For der har du oss Bloggleser’n. Om vi skal «gidde» å tro på magi, så skal det være sånn magi som skjer øyeblikkelig. Vi skal kunne knipse med fingrene og -poff- få har vi forvandlet folk vi ikke liker til en schtøgg padde.
Men dette er oss og øyeblikkelig-tilfredsstillelse-tankegangen. VI skal sette betingelser. Det er sjelden at mennesker gjør noe betingelsesløst. Det kommer alltid noen heftelser med.. «ja men bare hvis….»

Hva tror jeg i såfall magi er? Vanskelig å formulere. Jeg tror ikke på besvergelser og trylleformularer. Jeg tror ikke på tryllestaver og magiske gjenstander. Men jeg tror likevel at magi finnes, om enn i en mer jordnær form. Og jeg tror svaret ligger i måten vi velger å bruke tankene og bevisstheten vår på. Hvordan vi velger å lære om verden rundt oss, og om andre mennesker. Magien ligger gjemt inni deg et sted, den står ikke skrevet ned i støvete gamle bøker.

Du er det du tenker, Blogglesern. Mange ville sikkert protestere, og si at følelser kommer først. Men jeg tror ikke de gjør det. For følelser er et resultat av måten vi velger, bevisst eller ubevisst, å se verden på.
Du tror meg garantert ikke. Vi er tross alt en skeptisk apeart. «Homo Sapiens Scepticus», right? 😀

Men lek litt sammen med meg. Plukk et tema/fenomen du absolutt ikke tror på. Samme hva det er. Du velger.
Så flipper du 5-øringen i 4 uker, og later som om dette er 100% sant. Hver gang temaet kommer opp i hodet ditt, så gjør du som unger når de leker. LAT SOM OM det er sant. Det spiller ingen rolle at du «vet» at det ikke stemmer.
Plukk også tanken frem bevisst i hodet ditt iallfall 1 gang for dagen. Og lat som om dette er noe du tror fullt og fast på.

Så etter 1 md.. fortell deg selv, helt ærlig, hva du nå _egentlig_ mener om temaet. Jeg sier ikke at det nødvendigvis har fått deg til å tro på det du før overhode ikke trodde på. Sannsynligvis har det ikke gjort det. Men det vil ha åpnet tankene dine opp mot dem som gjør det. Du vil kanskje ha fått en større forståelse for mennesker som ser verden på den måten, der de tror at dette er helt riktig. Og det i seg selv, er litt av en magi. For selv om du ikke tror på temaet nå heller, så FORSTÅR du dem som gjør det.
See.. slik jeg ser det.. magi handler ikke om handgester, lysstråler som skyter ut av hendene på deg, instant-forvandlinger etc. Magi er et verktøy, som vi kan velge å bruke bevisst. Vi kan velge å gå inn i en tanke, og vha bevisst vilje og målrettet tanketrening, så kan vi få en større forståelse for verden vi lever i.

Vi trenger alle større horisonter. Selv Homo Sapiens Scepticus 🙂

Bokstavelig hjernevask og drømmer

Forskere har klart å påvise at hver eneste natt så driver hjernen din med .. vel.. storvask av seg selv.
Mengden av cerebrospinal væske i hjernen øker betraktelig hver natt, og skadelige giftstoffer som har hopet seg opp i løpet av dagen og som ligger mellom hjernecellene blir regelrett spylt ut og fraktet vekk fra hjernen. Dette MÅ du sove for å få unnagjort. Og forskere mener at dette kan være noe av grunnen til at vi alle sover.

En god artikkel om dette finner du her: Hjernevasken

Etter å ha lest litt om dette begynte jeg å tenke på hvordan de såkalte lærde strides om hvilken nytte vi har av drømmer, og det slo meg at kanskje drømmer er en del av samme prosessen? En filtreringsprosess, der vi kvitter oss med de inntrykkene vi ikke trenger med oss videre, og drar til oss det vi kan få nytte av. Det er ingen som sier at du drar nytte av en opplevelse helt bokstavelig. Det kan være bare f.eks følelsen som er viktig å ta med seg.
Da gir det en viss mening i at hjernen redesigner dette og putter det inn i symboler. For hva er vi egentlig, annet enn en optimistisk vannpose, omgitt av kjøtt og gjennomsyret av følelser. Selv den mest avstumpede av oss opplever livet gjennom sitt filter av følelser, hvor føkka det enn er.

Symboler kan gi kraftige følelsesmessige reaksjoner, og nødvendige reaksjoner. Ubevisst vet de aller fleste av oss det meste om oss selv. Og det til tross for at mye ikke flyter opp til dagsbevisstheten vår. Men hvor mange ganger har du ikke hatt en drøm som har blitt «hengende igjen» i tankene og følelsene dine?

Så tenker jeg.. hm… altså.. kanskje det er veien å gå for å tolke drømmene sine bedre. For filtreringsmekanisme eller ikke, jeg tror at alle drømmer er ment å være en form for lærdom. Det selv om du ikke husker dem. Så har du dem du husker.. jeg har sett mye på den mentale konstruksjonen av drømmer, og prøvd å relatere det til det. Men nå slår det meg at det kanskje er som å bli bedt om betrakte et bilde, for deretter å bare kikke på bilderammen.
Kanskje den letteste veien er å starte med «hva fikk drømmen meg til å FØLE?» .. og deretter se på konstruksjonene for å få et hint hvis man står fast?
Jeg kommer iallfall til å bruke det som en innfallsport fremover, og se hvor jeg kommer hen.

Og husk, i følge forskningen, så har du større sjanse for alzheimer etc dersom du ikke får nok søvn, slik at hjernen får NOK TID til å vaske seg selv.. så kom deg i seng te ei vettug tid Bloggleser’n 🙂

Drømmer og selvutvikling – bokanmeldelse

Bokanmeldelse:

Tittel: Drømmer og selvutvikling
Forfatter: Anna Aaboe Bengtsson
Sjanger: Psykologi/Drømmer

~~

Drømmer og selvutvikling

Drømmer og selvutvikling

Dette er en av de beste bøkene jeg noensinne har lest ang. drømmetydning.
Hvis du ser vekk fra de delene som omhandler ut-av-kroppen-opplevelser, og hvordan hun vedtar det som et faktum, heller enn en teori, så er denne boka veldig jordnær. Og det var da jeg leste denne at det gikk opp for meg at jeg har sett helt feil på drømmer.
I og med at jeg alltid har hatt veldig sterke drømmer, og i noen tilfeller drømmer i form av eventyr, så har jeg sett på det som nettopp det, eventyr. Og forsøkene på å tolke dem endte alltid i mer dagdrømmerier på eventyrene.. heller enn reell tolkning.Denne boka fikk meg til å se på strukturene i symbolene som dukket opp. Jeg hadde mitt Eureka-øyeblikk, kan du vel si.Har du sett filmene «The Matrix»? I sekvensen der Neo ser the matrix for hva det er.. en sammenhengende suppe av energier som blir strukturert? SLIK føler jeg det ang drømmesymbolene mine nå.
Jeg tar dem ikke lenger som «virkelighet» .. men som strukturerte energier. Og med det mener jeg at følelsene, tankene, opplevelsene og holdningene mine fortetter seg til ulike symboler, slik at jeg kan se dem i et annet lys.

Det er nettopp det det er… mental energi som samler seg i en annerledes setting enn den kan gjøre i det våkne livet.
Hvis du skal lese noen bøker om drømmetolkning og det å lære seg å forstå sin egne drømmer, så anbefaler jeg VIRKELIG denne boka.
Det er en (nesten utelukkende) jordnær bok som med eksempler og enkel forklaring får frem hva drømmer EGENTLIG er